Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Stabile fødselstall og jevn fruktbarhet
I 2003 ble det født 56 500 barn i Norge. Dette er en økning på vel 1 000 fra året før, og svarer til et samlet fruktbarhetstall på 1,80. Fødselstallene lå omtrent på samme nivå som for 2001, da antall levendefødte var 56 700 .
Fortsatt nedgang i fruktbarheten til kvinner under 25 år
Fruktbarheten definert som levendefødte per 1 000 kvinner, har gjennom flere tiår gått kraftig tilbake for de yngste - det vil si kvinner under 25 år. Denne nedgangen fortsatte også i 2003. For aldersgruppen 20-24 år var fruktbarheten nede i 58,9 levendefødte per 1 000 kvinner.
For kvinner 25-39 år ble det derimot registrert en svak økning siste år. Høyest fruktbarhet hadde fortsatt kvinner i siste halvdel av tjueårene, med 123,6 per 1 000 kvinner. Kvinner i aldersgruppen 30-34 år lå ikke langt etter, med en fruktbarhetsrate på 113,2. Relativt sett var økningen i fruktbarhet størst for kvinner i siste halvdel av trettiårene, fra 44,1 i 2002 til 47,5 i 2003.
For kvinner i 40-årsalderen var det som i foregående år, lite endring i fruktbarheten.
Høyest fruktbarhet i Sogn og Fjordane
Sogn og Fjordane hadde også i 2003 høyest fruktbarhet, med et samlet fruktbarhetstall på 2,08. Etter Sogn og Fjordane følger fylkene Rogaland, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal med henholdsvis 1,99, 1,97 og 1,96. Lavest fruktbarhetstall hadde Aust-Agder med 1,64, og Vestfold med 1,69.
Vestlandsfylkene, Nord-Trøndelag, Nordland og Finnmark hadde alle et samlet fruktbarhetstall som lå over landsgjennomsnittet på 1,80.
I de aller fleste fylkene holdt fruktbarheten seg på om lag samme nivå som i 2002, eller gikk noe opp. I tre fylker, Vest-Agder, Troms og Finnmark, gikk fruktbarheten noe tilbake.
21 800 hadde samboerforeldre
Om lag 21 800 1 , eller 38,6 1 prosent, av barna som ble født i 2003, hadde samboerforeldre. Andelen barn født av gifte foreldre, 49,5 prosent, var om lag som i 2002.
Det er betydelige forskjeller fylkene imellom når det gjelder fødte i samboerskap. I fylkene Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag var det flest, med henholdsvis 52 1 og 49 1 prosent. Færrest var det i Vest-Agder med 26 1 prosent.
Gjennomsnittsalder til de som ble mødre første gang var 27,9 år, 0,2 år høyere enn 2002.
For alle som ble far og mor var gjennomsnittsalderen 33,1 år og 30,1 år. Fra 2002 var dette en økning på 0,3 år for far, og 0,2 år for mor.
I 2003 var det 1 048 tvillingfødsler og 18 trillingfødsler, som svarer til 19,2 flerfødsler per 1 000 fødsler. For 2002 var tilsvarende tall 19,4. Tallet på flerfødsler har økt jevnt siden 1970-årene, da andelen var om lag halvparten av det den var i 2003.
1 Tallene ble rettet, 17.04.2013.
Tabeller:
- Tabell 1 Levendefødte og dødfødte. 1951-2003
- Tabell 2 Levendefødte, etter måned. 1971-2003
- Tabell 3 Enkeltfødsler og flerfødsler. 1956-2003
- Tabell 4 Enkeltfødsler og flerfødsler, etter kjønn. 1991-2003
- Tabell 5 Aldersavhengige fruktbarhetsrater og samlet fruktbarhetstall. 1961-2003 (Oppdatert 27. april 2004)
- Tabell 6 Gjennomsnittlig fødealder. 1946-2003
- Tabell 7 Foreldrenes gjennomsnittlige fødealder, etter fylke. 2003
- Tabell 8 Samlet fruktbarhetstall, etter fylke. 1968-2003
- Tabell 9 Levendefødte, etter barnets nummer. 1978-2003
- Tabell 10 Levendefødte, etter fylke og kommune. 2003
- Tabell 11 Levendefødte, etter mors samlivsstatus og fylke. 2001-2003
- Tabell 12 Levendefødte, etter paritet, mors samlivsstatus og fylke. 2003
- Tabell 13 Mors og fars gjennomsnittsalder og samlivsstatus ved barnets fødsel, etter fylke. 2003
- Tabell 14 Barnetallfordeling, etter alder og kohort. Prosent (Oppdatert 3. oktober 2005)
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42
-
Espen Andersen
E-post: espen.andersen@ssb.no
tlf.: 92 61 00 46
-
Ane Margrete Tømmerås
E-post: ane.tommeras@ssb.no
tlf.: 91 99 29 62
-
Oppdrag befolkningsstatistikk
E-post: befolkning@ssb.no