Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Færre fikk norsk statsborgerskap
Vel 9 000 personer fikk innvilget norsk statsborgerskap i 2002, nesten 1 800 færre enn året før. Dette er det nest laveste antallet overganger siden 1994. Nedgangen skyldes i hovedsak at 1 8001 færre bosniere og 600 færre jugoslaver fikk norsk statsborgerskap i 2002 enn i 2001.
Den store nedgangen skyldes i hovedsak at det var rekordmange bosniere og jugoslaver som ble norske statsborgere i 2001. Allikevel var bosnierne den største gruppen av de som fikk norsk statsborgerskap i 2002. Andre store grupper var pakistanere med vel 800, jugoslaver med 600 og somaliere med 550. Disse tallene bør sees i sammenheng med hvor mange utenlandske statsborgere fra de enkelte land som bor i Norge og som har rett til å endre statsborgerskapet. Som hovedregel må man ha bodd i Norge i 7 år. For de som er gift med en norsk statsborger holder det å ha bodd i Norge i 4 år.
I likhet med bosniere og jugoslaver gikk også tallet på vietnamesere og somaliere som ble norske statsborgere ned fra 2001 til 2002. Pakistanske statsborgere derimot hadde den største økningen i tallet på overganger til norsk statsborgerskap, og antallet ble fordoblet i samme periode. Andre grupper som hadde en større økning i både absolutte og relative tall var tidligere statsborgere fra Russland, Tyrkia, Irak og Chile. Det er viktig å merke seg at endringene fra et år til et annet kan variere mye på grunn av tilfeldigheter, som for eksempel variasjoner i saksgangen hos involverte offentlige etater og atferdsendringer. For å få et mer korrekt bilde bør man se på utviklingen over lengre tid.
Flest med ikke-vestlig bakgrunn som har fått norsk statsborgerskap
Siden 1977 - som er det første året vi har statistikk om overgang til norsk statsborgerskap - og fram til 2002, har det vært en klar økning av personer med ikke-vestlig bakgrunn som har blitt tildelt norsk statsborgerskap. Antall personer fra vestlige land som ble norske statsborgere har gått ned i samme periode. Gjennomsnittet for årene 1977 til 1982 viser at ca. 40 prosent av de som fikk norsk statsborgerskap hadde ikke-vestlig bakgrunn. I perioden 1983 til 1990 steg denne andelen til nær 80 prosent, mens over 90 prosent av dem som ble norske statsborgere i 2002 hadde ikke-vestlig opprinnelse. De største enkeltgruppene når det gjelder overganger til norsk statsborgerskap i perioden 1977 til 2002 er tidligere statsborgere fra Pakistan ( 15 000), Vietnam (13 000), Jugoslavia (8 900) og Tyrkia (7 800).
Økningen i antallet overganger til norsk statsborgerskap blant personer med ikke-vestlig bakgrunn, skyldes i stor grad endringene i det internasjonale flyttemønsteret som har funnet sted siden 1970-tallet. Norge har siden slutten av 1970-årene fått mange innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn, både absolutt og relativt sett. For ikke-vestlige innvandrere, og da særlig flyktninger, er det mange rettigheter og muligheter som følger med et norsk statsborgerskap. Innvandrere med vestlig bakgrunn derimot har få grunner til å endre statsborgerskap. Mange av dem har de samme rettighetene som nordmenn, og mange tar ikke sikte på å bli permanent i Norge.
Flesteparten av de nye statsborgerne i alderen 20-66 år
62 prosent av de som ble norske statsborgere i 2002 var i alderen 20-66 år. Dette er omtrent den samme andelen som for aldersgruppa totalt i den norske befolkningen. Andelen personer over 67 år blant de som fikk norsk statsborgerskap var derimot langt lavere. Bare 22 prosent av svenskene som ble norske i fjor var i alderen 20-66 år, mens for marokkanere var andelen nesten 80 prosent.
Litt flere kvinner enn menn
Rundt 55 prosent av dem som fikk norsk statsborgerskap i 2002 var kvinner. Blant filippinere, kinesere, thailendere og polakker var det mer enn tre ganger flere kvinner enn menn som ble norske statsborgere. Tyrkere og somaliere var to av de gruppene med lavest andel kvinner som fikk norsk statsborgerskap. Omtrent den samme kjønnsfordelingen finner vi i de ulike innvandrergruppene pr. 1.1.2002, med unntak av Kina hvor det kun var en liten overvekt av kvinner.
Kommentarer
Av de vel 9 000 som ble registrert som norske statsborgere i 2002, var om lag 850 født i Norge. I de fleste tilfellene er dette personer som har far med norsk statsborgerskap, og en mor som ikke har. Ved fødselen ble de automatisk tildelt morens statsborgerskap.
1 | Tall rettet 31.03.2003. |
Tabeller:
- Tabell 1 Utenlandske statsborgere som har fått norsk statsborgerskap, etter kjønn, alder og tidligere statsborgerskap. 2002
- Tabell 2 Utenlandske statsborgere som har fått norsk statsborgerskap, etter tidligere statsborgerskap. 1977-2002
- Tabell 3 Overgang til norsk statsborgerskap, etter fylke. 1977-2002
- Tabell 4 Overgang til norsk statsborgerskap, etter utvalgte tidligere statsborgerskap og aldersgrupper. 2002
- Tabell 5 Overgang til norsk statsborgerskap. 1977-2002
- Tabell 6 Overgang til norsk statsborgerskap, etter fylke. 2002
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42
-
Oppdrag innvandring
E-post: oppdraginnvandring@ssb.no
-
Ghazala Naz
E-post: ghazala.naz@ssb.no
tlf.: 41 76 77 91
-
Kåre Vassenden
E-post: kare.vassenden@ssb.no
tlf.: 41 54 79 65
-
Christian Sørlien Molstad
E-post: christian.molstad@ssb.no
tlf.: 46 65 99 12