Bygge hytter eller verne om naturen?

Friluftsliv er en del av norsk kulturarv og en kilde til trivsel, helse og forståelse av naturverdier. Allemannsretten, retten til fri ferdsel og opphold i utmark, utgjør fundamentet i norsk friluftslivstradisjon. Er vi i ferd med å miste unike turområder, og er uerstattelige verdier i naturen i ferd med å gå tapt, når stadig flere fritidsboliger oppføres tett opptil, og til dels også inne på, viktige naturområder?

For svært mange er det hytta, i statistikken definert som fritidsbygg (se tekstboks), som er utgangspunktet for friluftslivet. Samtidig vil hyttene prege naturen, og de kan være et forstyrrende element for naturopplevelsen. Legger de beslag på større arealer gjennom høy grad av tilrettelegging, slik som utbygging av vei, kloakk, vann, strøm og så videre, kan dette i tillegg skape konflikter mellom hytteeier og allmennheten. Muligheter for ferdsel, jakt og fiske kan bli begrenset, og slik sett kan hyttene påvirke friluftslivet negativt.

Hyttefelt (se tekstboks om konsentrerte fritidsbyggområder) dekker et stadig større areal av Norges natur. Et viktig forhold ved utbygging av fritidsboliger er om den foregår ved fortetting, utvidelse av hyttefelt, etablering av nye områder eller oppføring av enkelthytter utenfor allerede etablerte hyttefelt.

Større og mer konsentrerte hytteområder synes mer i landskapet, men kan bidra positivt til at en bit-for-bit-utbygging i fjellet og langs kysten unngås. For naturvern vil også enkelthytter i spesielt sårbare områder representere et uønsket inngrep. Det tilrettelegges gjerne med infrastruktur på lik linje for en enkelthytte som for et større byggefelt. For enkelte dyr er det inngrepet i seg selv – uavhengig av om det er stort eller lite – som avgjør om de føler seg truet eller ikke.

Mest spredt hyttebebyggelse

I Norge har vi totalt 422 000 hytter, og det totale arealet med hytter dekker nærmere 560 kvadratkilometer (se tabell 1), dette tilsvarer eksempelvis arealet til kommunene Flesberg eller Østre Toten.

Fritidsbyggområdene er beregnet for konsentrerte fritidsbyggområder, og er delt inn etter størrelsesgrupper (se tekstboks om konsentrerte fritidsbyggområder). Det viser seg at størsteparten av hyttene vi har i Norge i dag, er å finne som spredt fritidsbebyggelse (se tabell 1), det vil si som enkeltstående eller en samling med opptil fire hytter. Mer enn 247 000 hytter er i form av spredt fritidsbebyggelse, og utgjør nærmere 60 prosent av det totale antallet hytter i landet (se tabell 1). Hyttene ligger da mer eller mindre spredt utover et større område, plassert slik i terrenget at de er lite synlige for «naboene», eller for dem som ferdes i området.

Likevel kan få hytter som ligger spredt, dekke over større naturområder, og dermed føre til omfattende forstyrrelser. Samlet areal til hytter i spredt fritidsbebyggelse utgjør 45 prosent, tilsvarende 251 kvadratkilometer av det totale arealet for fritidsbyggområder (se tabell 1).

Flest hytter i innlandet

Når det gjelder størrelse på fritidsbyggområder (se tekstboks om konsentrerte fritidsbyggområder), vil en samling av fem eller flere fritidsbygg gjerne omtales som hyttelandsbyer. De er ofte svært synlige i terrenget og kan for enkelte oppleves som «prangende» i naturomgivelsene.

Sammenlignet med spredte hytter består, samlet sett, disse hyttelandsbyene av langt færre hytter, i underkant av 175 000 bygg, det vil si 40 prosent. Arealet, derimot, utgjør hele 308 kvadratkilometer. Dette er verdt å merke seg da det er mer enn hva spredt hyttebebyggelse beslaglegger (se tabell 1).

Innlandet har flest hytter fordelt på både fylke og kommune (se kart 1). Blant fylkene er det Oppland og Buskerud som har flest hytter, men også mest areal bestående av hytteområder. Ringsaker og Trysil er innlandskommunene med flest hytter.

Hyttene står likevel tettest langs kysten i Østfold og Vestfold (se kart 2). En forklaring kan være at innlandsfylkene Oppland og Buskerud har et langt større areal å fordele hyttene sine på, enn kystfylkene har av strandlinje å sette hyttene på.

Vernede områder med fritidsboliger

Hovedmålet med verneområder er å sikre et representativt utvalg av Norges naturtyper og landskap for kommende generasjoner. Vern skal også bidra til å sikre områder av spesiell verdi for planter og dyr (se tekstboks om vernede områder).

For friluftsinteresserte er svært mange av de vernede områdene attraktive utfartssteder, og til en viss grad er også formålet med vernet natur at folk skal kunne ha tilgang til og oppleve slike områder. Hytter innenfor, eller i nærheten av, verneområder gjør områdene lettere tilgjengelige enn om de hadde vært uten hytter, og bruken av områdene er sannsynligvis større. På landsbasis finnes det i overkant av 8 000 hytter innenfor vernede områder. Hytteområdene dekker 10 kvadratkilometer, og fordeles på bortimot 3 900 områder (se figur 1).

Samtidig vil friluftsliv føre med seg mer eller mindre forstyrrelser og slitasje i områdene. Så godt som alt friluftsliv setter spor etter seg, som eksempelvis opptråkkede eller merkede stier, klopper og broer. Hvor mange som har tilgang til de samme vernede områdene, er derfor et mål på hvor stort presset på det enkelte området er. Utfordringen er å forvalte verneområdene slik at en ivaretar det positive som et aktivt friluftsliv innebærer for den enkelte og for samfunnet, og samtidig bevare verneområdene og hindre tap av biologisk mangfold.

Hyttene i de vernede områdene ligger i all hovedsak som spredt fritidsbebyggelse (se figur 1), som i landet for øvrig. Hele 56 prosent av samtlige hytter finnes som enkeltstående eller i en samling med opptil fire hytter. Dette forteller oss at fritidsboligene i stor grad er fordelt utover de vernede arealene, og «synet» av en hytte innenfor verneområder kan være relativt vanlig.

Ser vi på fordelingen av hytter etter vernetype, er det landskapsvernområder som har flest hytter oppført, bortimot 3 700 slike bygg (se figur 2). Et landskapsvernområde består ofte av et kulturlandskap i aktivt bruk, og ut fra dette er det ikke unaturlig at det er i disse områdene vi finner flest hytter.

Naturreservater følger like etter, med i underkant av 3 000 hytter (se figur 2), på tross av at naturreservat er den strengeste formen for områdevern etter naturmangfoldloven.

67 000 hytter i randsonen til verneområdene

I forbindelse med forvaltning og bevaring av verneområder beregnes presset på de vernede områdene blant annet ut fra antall bygninger i en såkalt randsone på 1 kilometer rundt disse. Analysen av randsonen rundt vernede områder viser at det her finnes et betydelig antall hytter, bortimot 67 000 (se figur 3).

Fritidsbruken med turruter mellom hytter, og inn og ut fra vernede områder fra hytter, fører til forstyrrelser og slitasje. En tur til fots vil være mindre miljøvennlig om svært mange mennesker går i et område med sårbar vegetasjon eller sårbart dyreliv. Hyttene i randsonen av vernede områder fordeler seg på rundt regnet 24 000 fritidsbolig­områder, og dekker et areal, samlet sett, på hele 250 kvadratkilometer (se figur 3). Dette tilsvarer to ganger størrelsen på tettstedet Oslo (innenfor kommunen).

Tilgang til «urørt» natur – ingen selvfølge

Norge har relativt store ubebodde arealer og store områder med naturlige økosystemer, og norsk natur fremstår i mange sammenhenger som relativt uberørt og lite kommersielt tilrettelagt.

I analysen av fritidsbyggområder og inngrepsfrie naturområder i Norge, såkalte INON (se tekstboks om inngrepsfrie naturområder i Norge), fremkommer det imidlertid at det allerede ved utgangen av 2011 var nærmere 13 400 fritidsboliger innenfor områdene. Samlet areal for hytteområdene i inngrepsfri natur utgjør 12 kvadratkilometer (se figur 4) som kan sammenlignes med størrelsen på tettstedene Stord eller Lørenskog.

I «uberørte» områder, som for landet ellers, ligger helt klart flest av disse hyttene som spredt fritidsbebyggelse. Over 11 500 hytter ligger alene eller i en klynge med opptil fire bygg (se figur 4), tilsvarende 86 prosent av totalt antall hytter i inngrepsfri natur. Også enkeltbygg kan være med på å redusere områdenes verdi som «urørte», både for mennesker og for dyr.

Da den største andelen fritidsbygg i inngrepsfrie områder er oppført som spredt fritidsbebyggelse, kan det antas at oppføring og bruk av de fleste hyttene ikke har krevd større inngrep i naturen. Men på sikt kan denne typen hytteområder medføre tyngre tekniske inngrep, som for eksempel ved at det bygges veier til disse hyttene. Byggeaktivitet i de inngrepsfrie naturområdene kan, slik sett, gi en indikasjon på om de vil krympe på lengre sikt.

1 400 hytter i selveste villmarken

Ser vi på de ulike sonene til inngrepsfrie områder, får vi et mer nyansert bilde av beliggenheten til hyttene. I villmarkspregede områder, de som ligger lengst vekk fra menneskelig inngrep (se tekstboks om inngrepsfrie naturområder i Norge), kunne vi nok tenke oss at en ikke skulle se spor av menneskelig aktivitet, men da blir man i så fall overrasket. Det er oppført bortimot 1 400 hytter innenfor villmarkspregede områder, og disse dekker et areal godt og vel 1 kvadratkilometer i alt (se figur 5).

Det kan være verdt å merke seg at antall hytter i de ulike sonene øker desto lenger mot ytterkantene av naturområdene en kommer. I inngrepsfri sone 1, som ligger tre til fem kilometer fra tyngre menneskelig inngrep, finnes bortimot 1 900 fritidsboliger. Sone 2 er det inngrepsfrie området som ligger nærmest ytterkanten, og her finnes det så mange som over 10 100 fritidsboliger, og disse dekker over 9 kvadratkilometer (se figur 5).

Villrein forstyrres i sine leveområder

Norge forvalter de siste livskraftige bestandene av den opprinnelige ville fjellreinen i Europa, og dette gjør at vi har et særlig internasjonalt ansvar for å ta vare på den. St.meld. nr. 21 (2004-2005), Rikets miljøtilstand, la grunnlaget for arbeidet med regionale planer som skal sikre villreinens leveområder. Fylkeskommunene skal i felleskap med kommunene lage regionale planer for villreinområdene Snøhetta, Knutshø, Rondane, Sølnkletten, Forollhogna, Ottadalsområdet, Hardangervidda, Nordfjella Setesdals Austhei og Setesdal-Ryfylke. Ulike typer inngrep og forstyrrelser har gjort villreinens leveområder stadig mindre og mer oppdelt. Utbygging, ferdsel og annen menneskelig aktivitet kan føre til at villreinen blir forstyrret og ikke får beite i fred.

Analyser og sammenstilling mellom fritidsbyggområder og villreinområder viser at det var så mye som 18 500 hytter i villreinområdene ved årsskiftet 2011-2012 (se figur 6).

Også i villreinområdene, som i vernet natur og inngrepsfri natur, er det stor overvekt av fritidsboliger som ligger som spredt fritidsbebyggelse. Hytter som ligger spredt utover, vil kunne dekke større deler av villreinsområdene enn om hyttene var samlet i såkalte hyttefelt, og dette vil øke oppsplittingen av leveområdene for villreinen.

Rondane har flest hytter i leveområde til rein

Ser vi på de enkelte leveområdene til villreinen, er det Rondane som helt klart har flest hytter med bortimot 6 700, og et areal på 11 kvadratkilometer som dekkes av hytteområder (se figur 7). Både Ryfylke og Austhei i Setesdal har tilnærmet likt antall hytter innenfor reinens leveområde, med rundt regnet 3 000 og 2 600 hver, tilsvarende et areal på 4 og 3 kvadratkilometer.

Også hytter oppført i randsonen, definert som opptil fire kilometer fra et villreinområde, ansees som potensielt forstyrrende for villreinen, ettersom den er svært var for lyder og lukter på slike avstander, og dette kan lett føre til at villrein blir fortrengt og forstyrret. Totalt antall fritidsboliger i randsonen til villreinområder er på over 39 000, fordelt på bortimot 15 000 områder (se figur 3).

Hytter og fri tilgang til naturområder

Friluftslivet i Norge er omfattende og variert, og mulighetene er mange. Naturen er storslagen og ligger tilgjengelig for alle på grunn av allemannsretten. I tillegg har vi fri tilgang til unik natur som er vernet, og der villreinen lever, og til villmarksområder.

Tilgangen er blitt enda lettere med hytteutbygging, som skjer både i nærheten til og i disse områdene. Og hytter er det mange av. Ny statistikk over fritidsbyggområder viser at det ikke bare finnes enkelte mer eller mindre tilfeldige oppførte hytter innen disse naturområdene. Hytter finnes i et langt større omfang, som spredt bebyggelse så vel som i større hyttefelt innen samtlige naturområder.

Hvor mye hyttene, og den menneskelige aktiviteten i tilknytning til disse, fører med seg av forstyrrelser og skade på dyr og natur i områdene, er imidlertid noe usikkert. Det som er sikkert, er at økt bruk av verne-, villrein- og villmarksområder til friluftsliv må skje innenfor de rammene hvert av områd­ene setter, for opprettholdelse av ønskede kvaliteter i det enkelte område. I fremtiden kan det også tenkes at det vil være nødvendig med ulike typer tilrettelegging, og/eller restriksjoner på bruk av og tilgjengelighet til slike områder. Bevaring av naturen skal kunne forenes med et fortsatt aktivt frilufts- og hytteliv.

Referanser

SSB (2014a): Fritidsbyggområder, 1. januar 2011, Statistisk sentralbyrå. ( http://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/fritidsbyggomr )

SSB (2014b): Fritidsbyggområder. Dokumentasjon av metode, Notater 2014/26, Statistisk sentralbyrå. ( http://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/fritidsbyggomrader )

St.meld. nr. 21 (2004-2005): Regjeringens miljø­vernpolitikk og rikets miljøtilstand, Miljøvern­departementet.

Litteratur og nyttige lenker

Arealbruk og arealressurser, 1. januar 2013, Statistisk sentralbyrå. ( http://www.ssb.no/arealstat/ )

Arealbruk og arealressurser. Dokumentasjon av metode, Notater 2013/12, Statistisk sentralbyrå. ( http://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/arealbruk-og-arealressurser )

Miljøstatus’ nettside over: Inngrepsfri natur. (http://www.miljostatus.no/Tema/Naturmangfold/inon/)

Miljøstatus’ nettside over: Vernet natur. (http://www.miljostatus.no/Tema/Naturmangfold/Vernet-natur/)

Miljøstatus’ nettside over: Villrein. (http://www.miljostatus.no/Tema/Naturmangfold/Hjortevilt/Villrein/)

Prop.1S (2011-2012): Proposisjon til Stortinget.

For budsjettåret 2012, Miljøverndepartementet.

St.meld. nr. 25 (2002-2003): Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, Miljøvern­departementet.

St.meld. nr. 26 (2006-2007): Regjeringens miljø­politikk og rikets miljøtilstand.

St.meld. nr. 39 (2000-2001): Friluftsliv – Ein veg til høgare livskvalitet, Miljøverndepartementet.

St.meld. nr. 40 (1986-1987): Om friluftsliv, Miljøverndepartementet.

Vernede områder, 31. desember 2012, Statistisk sentralbyrå. ( http://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/arealvern )