Oppdatert
Neste oppdatering
Foreløpig ikke fastsatt
Nøkkeltall
4,2
millioner bygninger i Norge 1. januar 2021
2017 | 2021 | 2017 - 2021 | |
---|---|---|---|
I alt | 4 141 421 | 4 237 753 | 96 332 |
Boligbygg | 1 534 929 | 1 573 172 | 38 243 |
Andre bygg enn boligbygg | 2 606 492 | 2 664 581 | 58 089 |
Boligbygg | |||
Enebolig | 1 163 426 | 1 177 792 | 14 366 |
Tomannsbolig | 164 114 | 173 168 | 9 054 |
Rekkehus, kjedehus og andre småhus | 163 355 | 174 445 | 11 090 |
Boligblokk | 38 922 | 42 346 | 3 424 |
Bygning for bofellesskap | 5 112 | 5 421 | 309 |
Andre bygg enn boligbygg | |||
Fritidsbygg, boliggarasje mv. | 1 855 047 | 1 913 649 | 58 602 |
Av dette: | |||
Hytter, sommerhus o.l. | 426 932 | 440 443 | 13 511 |
Helårsboliger og våningshus benyttet som fritidsbolig | 32 808 | 33 099 | 291 |
Industri- og lagerbygning | 108 788 | 113 045 | 4 257 |
Fiskeri- og landbruksbygning | 501 801 | 494 588 | -7 213 |
Kontor- og forretningsbygning | 38 876 | 38 811 | -65 |
Samferdsels- og kommunikasjonsbygning | 11 609 | 12 351 | 742 |
Hotell- og restaurantbygning | 31 837 | 32 388 | 551 |
Undervisnings-, kultur- og forskningsbygning | 47 996 | 48 920 | 924 |
Helsebygning | 5 659 | 5 683 | 24 |
Fengsels-, beredskapsbygning mv. | 4 879 | 5 146 | 267 |
Se alle tall fra denne statistikken
Om statistikken
Statistikken gir en oversikt over antall bygninger i Norge fordelt på bygningstyper og fylker/kommuner. Statistikken er publisert siden 1997.
Definisjoner
-
Bygning : Som hovedregel gjelder at frittstående bygningsenheter skal ha egne bygningsnummer. Sammenbygde enheter kan tildeles hvert sitt bygningsnummer når bygningsdelene kan rives uavhengig av hverandre.
Rekkehus der hver boligenhet ligger på grunnen tildeles ett bygningsnummer for hver bolig. Vertikaldelt tomannsbolig der boenhetene er likeverdige skal tildeles et bygningsnummer for hver enhet. Derimot skal horisontaldelt tomannsbolig, firemannsbolig og større boligbygg der boenhetene ligger over hverandre tildeles ett bygningsnummer for hele bygget.
-
Bygningstype er fastlagt etter hvilken funksjon bygningen skal ha. Kombinerte bygninger, for eksempel kombinerte bolig- og kontorbygninger, er gruppert etter den funksjonen som har størst del av bruksarealet i bygningen.
Administrative opplysninger
-
Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk
-
Fylkestall. Inndeling etter kommune kan bestilles.
-
Årlig. Situasjon per januar publiseres vanligvis i februar.
-
Ingen.
-
Antall bygninger, fordelt på hver enkelt bygningstype og hver enkelt kommune, er til og med 2005 lagret i Excel-regneark for hvert år. Fra og med 2006 blir tekstfil med alle aktuelle bygninger langtidslagret på UNIX.
Bakgrunn
-
Formålet med statistikken er å gi en oversikt over antall bygninger i Norge fordelt på bygningstyper og fylker/kommuner. Statistikken er publisert siden 1997.
-
Brukere av statistikken er blant annet kommunene, bygge- og anleggsbransjen og ulike forsknings- og utredningsinstitusjoner.
-
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne. Lenk til både likebehandlingsprinsippet på ssb.no og kalenderen.
-
Statistikken over bygningsmassen gir en oversikt over antall bygninger i Norge, mens den registerbaserte boligstatistikken gir en oversikt over antall boliger registrert i disse bygningene. For eksempel vil antall eneboliger i statistikken over eksisterende bygningsmasse vise et annet antall enn i boligstatistikken. Dette skyldes at en enebolig kan være registrert med flere boenheter.
-
Statistikkloven § 3-2.
-
Ikke aktuelt.
Produksjon
-
Statistikken omfatter alle hovedbygg (ikke på/tilbygg) større enn 15 m 2 som er igangsatt, eller tatt i bruk og som ikke er meldt revet, brent eller utgått på annen måte. Observasjonsenheten er bygning.
-
Statistikken over bygningsmassen er basert på bygningsdelen i Matrikkelen. Miljøverndepartementet eier registeret, mens Statens kartverkt har det faglige og administrative ansvaret. Dette registeret inneholder alle bygninger i Norge etter at MABYGG-prosjektet er gjennomført.
Totaltelling.
-
Frem til og med 2005 fikk SSB tilsendt Excel-fil fra Statens kartverk som baserte seg på uttrekk fra GAB-registeret (nå kalt Matrikkelen). Fra og med 2006 bygger tallene på SSB sin egen statistiske versjon av Matrikkelen, register over grunneiendommer, adresser, bygninger og boliger (SSB-Matrikkelen).
Antallet bygninger fordelt på fylke og hovedgrupper av bygningstyper sammenlignes med året før. Ved store endringer fra året før kontaktes Statens kartverk eller kommunene for å få forklaring på endringene.
Nivåtall beregnet ved summering.
-
Ikke aktuelt.
-
Ikke aktuelt.
-
Flere kommuner foretar stadig opprydding i sine registre. Dette fører til at bygninger som året før ikke var klassifisert kan ha fått tildelt sin riktige bygningstype året etter. En del bygninger som året før var feilklassifiserte kan ha fått tildelt sin riktige bygningstypekode året etter. Antallet registrerte bygninger i kommunene kan også endre seg fra år til år på grunn av dette oppryddingsarbeidet.
Fra og med 2007 har SSB valgt å inkludere tall over bygningstypene ´´Helårsbolig benyttet som fritidsbolig´´ og ´´Våningshus benyttet som fritidsbolig´´ i den fylkesfordelte tabellen over fritidsbygninger.
Svalbard er inkludert i statistikken fra og med 2008. Tallene omfatter kun bygningsmassen i Longyearbyen, mens andre deler av Svalbard ikke er inkludert i statistikken. Dette skyldes at det kun blir registrert data for Longyearbyen i GAB-registeret.
Nøyaktighet og pålitelighet
-
Kommunene kan gjøre feil ved innregistrering av data til Matrikkelen. De kommunene som ikke legger byggesaker "online" i Matrikkelen fyller ut et skjema som sendes til fylkeskartkontoret. Skjemaet kan i visse tilfeller være feil utfylt. Det er dessuten noen kommuner som av ulike årsaker ikke alltid følger gjeldende regler for registrering til Matrikkelen. Det kan blant annet forekomme at bygninger er feilklassifiserte, dvs. at en bygning har fått tildelt en annen bygningstype i registeret enn den skulle ha hatt. Statistikken kan også inneholde bygninger som er revet, brent eller utgått på annen måte, dersom dette ikke er meldt til kommunen.
-
Ikke aktuelt.
Analyser, artikler og publikasjoner
Vi bygger om
Publisert 3. november 2016Noen bygger om garasjen til designbolig og noen kjøper en gammel kirke og gjør den om til drømmeboligen. Oftere gjøres det kanskje om til leiligheter i gamle kontorlokaler eller lagerbygninger. Det finnes mange muligheter når nye boliger blir til ved ombygging i eksisterende bygg.
Les artikkelenNesten alle hytter på norske hender
Publisert 11. april 2017Svensker er største utenlandske hytteeier i Norge, og eier hver fjerde utenlandsk eide hytte i Norge. 97,5 prosent av hyttene er imidlertid eid av nordmenn.
Les artikkelenI 45 kommuner er det flere hytter enn boliger
Publisert 10. april 2017Hytter er et stort marked for mange kommuner. I mer enn hver tiende kommune er det flere hytter enn boliger. Hyttekonsentrasjonen er imidlertid høyest i Oslofjordkommunene.
Les artikkelenKart og geodata fra SSB
Publisert 4. mars 2013Statistisk sentralbyrå publiserer en rekke statistikker som kan knyttes til kart. I tillegg lages det både ferdige kart og kartdata som brukere selv kan ta inn i geografiske informasjonssystemer (GIS) for videre analyser.
Les artikkelen
Registerbasert byggstatistikk
Publisert 31. juli 2019Formålet med dette notatet er å dokumentere produksjonen og kvaliteten av den registerbaserte bygningsstatistikken i SSB.
Les publikasjonenFaktasider
Kontakt
-
Jens Mathiesen
-
Mona Takle