Direkteinvesteringer

Direkteinvesteringer

En direkteinvestering er en investering på tvers av landegrensen, der et selskap i et land etablerer en varig økonomisk forbindelse og effektiv innflytelse i selskaper i et annet eller flere andre land. Definisjonen følger internasjonale retningslinjer.

Vi kaller ofte selskapet som gjennomfører direkteinvesteringer for investor.

Siden SSBs datafangst bygger på regnskapsinformasjon, definerer vi en investering som en direkteinvestering dersom selskapet har en eierandel på minst 20 prosent. Internasjonale statistikkanbefalinger anbefaler en grense på 10 prosent, men fordi denne statistikken følger regnskapsloven så avviker vi fra dette.

Direkteinvesteringer kan deles inn i to hovedkategorier:

• Egenkapital: Investors andel av penger som investeres i et selskap, enten gjennom innskutt egenkapital (f.eks. aksjer) eller opptjente inntekter i selskapet. Dette dekker også kapitalforhold mellom selskaper innen samme konsern.
• Gjeld og lån: Dette inkluderer ikke bare lån eller fordringer mellom investoren og selskapet de har investert i, men også andre gjeldsforhold mellom selskaper i samme konsern, som for eksempel søsterlån (lån mellom norske og utenlandske søsterselskaper).

Søsterselskaper

Søsterselskaper er selskaper som er kontrollert av samme morselskap. Et eksempel kan være et norsk selskap og et utenlandsk selskap som begge har samme morselskap, men ingen investeringer mellom hverandre. Lån mellom slike selskaper kalles søsterlån. Disse lånene regnes som en form for direkteinvestering fordi de er en del av pengestrømmene innenfor konsernet. Dette omfatter både lån og renter.

Retningsprinsippet: Inngående og utgående direkteinvestering

Direkteinvesteringsstatistikken er beregnet etter retningsprinsippet, som viser hvilken vei investeringen går, og det utvidete retningsprinsippet.

Retningsprinsippet

Retningsprinsippet innebærer å følge investeringen fra investoren til selskapet det investeres i. Dette viser eierforholdet mellom selskapene.

Investeringer mellom investor og selskapet investor investerer i blir nettoført. Dette betyr at:

• Inngående direkteinvesteringer: Dette er utenlandsk investors investering i norsk selskap, fratrukket norsk selskaps investering i det utenlandske selskapet. Vi kaller dette utenlandske investeringer i Norge.
• Utgående direkteinvesteringer: Dette er norsk investors investering i utenlandsk selskap, fratrukket utenlandsk selskaps investering i det norske selskapet. Vi kaller dette Norges direkteinvesteringer i utlandet.

Det utvidete retningsprinsippet

Det utvidete retningsprinsippet omfatter investeringer mellom søsterselskaper. Dette er kun delvis innført i direkteinvesteringsstatistikken, ved at søsterlån er inkludert i nettoføringen for inngående og utgående direkteinvesteringer, som beskrevet i retningsprinsippet.

Fordeling av avkastning på direkte investert kapital

Avkastningen fra direkteinvesteringer kan deles opp i tre deler:

• Utbytte: penger som betales ut til investorer fra selskapet
• Renter: Betalinger for lån gitt til selskapet
• Reinvestert fortjeneste: Den delen av overskuddet som ikke utbetales som utbytte, men som holdes tilbake i selskapet. Dette regnes også som avkastning på direkteinvestert kapital. SSB regner også reinvestert fortjeneste som en transaksjon i egenkapital fra eier til selskapet, i tråd med de internasjonale anbefalingene for Direkteinvesteringsstatistikk

I Utenriksregnskapet er reinvestert fortjeneste inntekt, mens det er opptjent egenkapital i finansregnskapet.

Andre endringer

Andre endringer består av valutakursomvurderinger og andre markeds- og prisrelaterte omvurderinger.

En omvurdering er en ny vurdering av verdien av fordringer og gjeld når priser og valutakurser har endret seg. Det er altså en ny vurdering av verdi som kommer uten at selskapene har gjennomført transaksjoner.

Valutakursomvurderingene er beregnet, mens andre typer omvurderinger er hentet inn fra datainnsamling.

Ultimate eierland

Ultimate eierland er landet hvor toppen i eierkjeden befinner seg. Dette kan være det siste selskapet som ikke eies av noe annet selskap, eller den siste personen i eierkjeden. Med andre ord, det er det landet hvor den endelige eieren holder til. I følge retningslinjene for Direkteinvesteringer er det mulig med flere ulike ultimate eierland, hvis man følger hver enkelt direkteinvestor. Av praktiske årsaker benyttes WTA-metoden (Winner-Takes-All), som vil si at vi følger kun eierkjeden til den største direkteinvestoren, og har dermed kun én ultimat eier per foretak.

Fordrings- og gjeldsprinsippet

Fordrings- og gjeldsprinsippet betyr at retningen på investeringen ikke har betydning for hvilken side av balansen den finansielle beholdningen eller transaksjonen skal føres på. Føringene omfatter alle finansielle fordringer og gjeld til utlendinger og følger et normalt balanseoppsett.

Næringsklassifisering

Næringskoden er basert på industrien til den norske delen av investeringen, både på gjelds- og fordringssiden.

Næringsgrupperingen bygger på revidert norsk Standard for næringsgruppering (SN2007), som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2. Tallene bygger på næringsstandarden SN94 fram til og med 2006-årgangen. SN94 er basert på EUs næringsstandard NACE Rev 1.

Overgangen til ny næringsstandard (SN2007) har liten betydning for næringsinndelingen som publiseres for direkteinvesteringsstatistikken. Dette skyldes at statistikken er aggregert til et forholdsvis høyt nivå.

Aksjeselskaper som driver virksomhet i flere bransjer, er gruppert etter den virksomheten som bidrar mest til selskapets samlede bearbeidingsverdi. Du finner nærmere opplysninger om næringsstandarden i publikasjonen NOS Standard for næringsgruppering (C 182) og på Statistisk sentralbyrås nettsider under Standard for næringsgruppering.