Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Økt energiproduksjon i 1999
Produksjonen av primære energibærere økte i 1999 med 1,4 prosent fra året før til i alt 8 987 petajoule. Betydelig økt gassproduksjon er viktigste årsak til dette. For gass, som står for 22,9 prosent av produksjonen av primære energibærere, økte produksjonen med 6,2 prosent i 1999. Det samlede innenlandske forbruket av energi økte bare svakt.
Produksjon av råolje, som er den klart største primære energibæreren med 6 026 petajoule (PJ) i 1999, viste derimot en liten nedgang på 0,4 prosent. Tallene for 1998 er endelige, mens tallene for 1999 er foreløpige.
I tillegg til at produksjonen av primære energibærere, det vil si energivarer som ikke er videreforedlet, økte i 1999, ble produksjonen av sekundære energibærere 3,9 prosent høyere enn i 1998. Total produksjon av sekundære energibærere var 1 141 petajoule i 1999. Produksjon av raffinerte petroleumsprodukter og elektrisitet økte med henholdsvis 3,5 og 4,8 prosent. Disse to energibærerne står for mesteparten av denne produksjonen. Elektrisitet er behandlet som sekundær energibærer i statistikken, mens vannfallsenergien er den primære energikilde. I 1999 ble det produsert 121 832 GWh i vannkraftstasjonene, noe som tilsvarer 439 petajoule. Total kraftproduksjon var 122 659 GWh, eller 442 petajoule. Relativt stort tilsig til vannmagasinene bidro til økningen i kraftproduksjonen på 4,8 prosent.
Høyere gasseksport
Det ble eksportert i alt 7 972 PJ energi i 1999, en økning på 0,7 prosent fra året før. Dette gjelder total eksport av alle energibærere. Importen var uendret med 282 PJ, slik at nettoeksporten ble 7 690 PJ. Netto eksport av råolje var 5 347 PJ i 1999. Selv om dette var en nedgang på 2,3 prosent fra 1998, økte nettoeksporten av naturgass med 9 prosent til 1 883 PJ. For første gang siden 1995 var det netto eksport av kraft i 1999. Nettoeksporten av kraft var 1 810 GWh, eller 7 PJ.
Liten økning i energiforbruket
Netto innenlands sluttforbruk av energi i 1999 var 820 PJ. Det er 0,3 prosent mer enn i 1998. Mens det var en nedgang på 2,8 prosent for industri og bergverk, var det en økning i energibruk til transport på 5,9 prosent. Energiforbruket for de to sektorene var i 1999 henholdsvis 316 og 201 PJ. Den moderate økningen i energiforbruket i 1999 må ses i sammenhenheng med mildere vær dette året.
Forbruk av nyttiggjort energi ble redusert med 0,8 prosent i 1999. Dette skyldes en viss overgang til energibærere med lavere virkningsgrad. Blant annet ble nettoforbruket av elektrisitet redusert med 1,2 prosent i 1999 mens nettoforbruket av petroleumsprodukter økte med 3 prosent ifølge de foreløpige tallene. Nedgangen i nyttiggjort energi i forhold til tilført energi innebærer en beregnet økning i energitap hos forbruker fra 193 PJ i 1998 til 201 PJ i 1999.
Tabeller:
- Tabell 1 Energivarebalanse for Norge 1999. Foreløpige tall
- Tabell 2 Energibalanse for Norge 1999. Enhet: Petajoule = 10 Joule. Foreløpige tall
- Tabell 3 Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk av energivarer. 1999. Foreløpige tall
- Tabell 4 Energiregnskap. Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter næring. 1999. Foreløpige tall
- Tabell 5 Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk av energivarer. 1999. Foreløpige tall. PJ
- Tabell 6 Energivarebalanse for Norge. 1998. Endelige tall
- Tabell 7 Energibalanse for Norge. 1998. Enhet: Petajoule = 10 Joule. Endelige tall
- Tabell 8 Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk av energivarer. 1998
- Tabell 9 Energiregnskap. Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter næring. 1998
- Tabell 10 Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk av energivarer. 1998. PJ
Statistikken publiseres nå som Produksjon og forbruk av energi, energibalanse og energiregnskap.
Tilleggsinformasjon
Statistikken publiseres vår og høst. Vårpubliseringen er mer aggregert og foreløpig, og inneholder kun tall for energibalanse. Ved høstpubliseringen presenteres også tabeller for energiregnskap.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42