Strukturstatistikk for industri og bergverksdrift, 1998, endelige tall

Samlet produksjon i industrien målt ved bruttoproduksjonsverdi økte med 31,4 milliarder kroner til 465 milliarder kroner i 1998. Dette tilsvarte en økning på 7,2 prosent sammenlignet med 1997, som var noe lavere enn veksten fra 1996 til 1997 på 9,5 prosent. De lave oljeprisene i 1998 førte til at verdien av produksjonen i raffineriene sank med over 4 milliarder kroner. Forholdsvis tunge næringer som produksjon av meierivarer og iskrem og produksjon av drikke- og tobakksvarer produserte for 1,2 milliarder mindre i 1998 enn i 1997.

Produksjonsøkningen var størst innen bygging av oljeplattformer, der verdien økte med 7,9 milliarder kroner fra 1997 til 1998. Produksjonen av maskiner og utstyr og produksjonen av metallvarer økte med henholdsvis 4,6 og 3,5 milliarder kroner. Videre økte produksjonen av fisk og fiskevarer med 3,9 milliarder kroner, mens produksjonen av kjøtt og kjøttvarer økte med 1,4 milliarder kroner. Produksjonsverdien av fisk og fiskevarer var nå bare 10 prosent lavere enn produksjonsverdien av kjøtt og kjøttvarer. I 1993 var produksjonsverdien av fisk og fiskevarer hele 40 prosent lavere enn produksjonsverdien i kjøttindustrien.

Fortsatt vekst i verdiskapingen

I 1998 utgjorde verdiskapingen målt ved bearbeidingsverdi til markedspriser 135,7 milliarder kroner, som var hele 8,3 milliarder kroner mer enn i 1997. Den relative veksten i bearbeidingsverdien (6,5 prosent) var svakere enn tilsvarende vekst i produksjonsverdien som følge av at kostnadene økte relativt mer enn produksjonsverdien for tredje året på rad. Kostnadene målt ved produktinnsats økte med 7,5 prosent i forhold til 1997, og utgjorde 329,3 milliarder kroner. De totale lønnskostnadene, som omfatter lønn til ansatte, arbeidsgiveravgift og andre ytelser, vokste med 7 prosent i 1998 til 92,4 milliarder kroner.

Bearbeidingsverdien økte mest i produksjon av maskiner og utstyr med 2 milliarder kroner til totalt 11,3 milliarder kroner i 1998. Dette tilsvarte en relativ vekst på over 20 prosent. Deretter fulgte bygging av plattformer, hvor bearbeidingsverdien vokste med 1,7 milliarder kroner fra 1997 til 1998. Denne næringen hadde den klart største økningen i produksjonsverdien, men også den høyeste økningen i kostnadene med 6,2 milliarder kroner. Både produksjonen av metaller og metallvarer hadde en økning i verdiskapingen på over 1 milliard kroner.

Produksjonsverdien av raffinerte petroleumsprodukter ble påvirket av et kraftig prisfall som følge av lave oljepriser, og dette førte blant annet til at bearbeidingsverdien ble redusert med en halv milliard kroner fra 1997 til 1998. Årsaken til at reduksjonen ikke ble større var at prisen på den viktigste innsatsfaktoren, olje, falt tilsvarende.

Kraftig investeringsoppgang i 1998

Bruttoinvesteringene i industri og bergverksdrift økte med hele 3,5 milliarder kroner fra 1997 til 1998 og var totalt på 21,2 milliarder kroner. Over 70 prosent av økningen kom som følge av økte investeringer i maskiner og utstyr, og resten av veksten i investeringer kan tilskrives en økning på nesten 1 milliard kroner i produksjonsanlegg. For andre investeringsobjekter som biler og transportmidler, produksjonsbygninger, boliger og grunn, var endringene fra 1997 til 1998 mindre.

Forlagsvirksomhet og grafisk industri hadde den største økningen i investeringer fra 1997 til 1998 med over 900 millioner kroner, og det ble investert for totalt 2,4 milliarder kroner i næringen. Det var særlig store investeringer innenfor publisering og trykking av aviser.

Videre økte investeringene innen næringene for produksjon av papir, produksjon av raffinerte petroleumsprodukter og produksjon av kjemiske råvarer med mer enn en halv milliard kroner for hver av næringene, slik at de totale investeringene for disse næringene utgjorde nesten 5,5 milliarder kroner i 1998.

Investeringene i metallindustrien ble redusert med 766 millioner kroner sammenlignet med 1997. Totalt utgjorde investeringene i metallindustrien 1,5 milliarder kroner i 1998 mot henholdsvis 2,3 og 2,1 milliarder kroner i 1997 og 1996. Nedgangen kan blant annet forklares med ferdigstillelse av en rekke prosjekter i næringen.

Investeringene innen produksjon av klær og produksjon av lær og lærvarer falt med henholdsvis 80 og 60 prosent fra 1997 til 1998, og de totale investeringene i disse næringene utgjorde til sammen bare 11 millioner kroner.

Sysselsettingen økte

For sjette året på rad vokste sysselsettingen, og 299 823 personer var sysselsatt i industri og bergverksdrift i 1998. Dette var det høyeste nivået på industrisysselsettingen siden 1988. Det var særlig de mellomstore bedriftene som økte sysselsettingen fra 1997 til 1998, og sterkest var veksten i bedrifter med 20-49 sysselsatte som økte bemanningen med 1 900 personer til 48 143 sysselsatte totalt.

Det var en mindre reduksjon i antall sysselsatte blant de største bedriftene med 200 eller flere sysselsatte på om lag 650 personer. Fremdeles sysselsetter disse få, men store, bedriftene over 30 prosent av alle industriarbeidere.

Sysselsettingsveksten var størst innenfor produksjon av oljeplattformer med en økning på drøyt 2 400 sysselsatte fra 1997 til 1998. Metallvareindustrien økte sysselsettingen med 1 533 personer fra 1997 til 1998, og i møbelindustrien var sysselsettingsøkningen på 544 personer i samme periode. Disse tre næringene hadde også kraftig vekst fra 1996 til 1997, med en samlet økning på over 4 300 sysselsatte.

Nærings- og nytelsesmiddelindustrien er det næringsområdet innenfor industri som sysselsetter flest, og næringen økte sysselsettingen med 634 personer til 53 078 sysselsatte i 1998. Derimot ble sysselsettingen redusert innenfor både produksjon av fisk og fiskevarer og produksjonen av drikke- og tobakksvarer.

En rekke næringer opplevde sysselsettingsnedgang i 1998, herunder næringer som bergverksdrift og tekoindustri, som har vært preget av tilbakegang over mange år. Også innenfor disse næringene var det variasjoner, og den relativt kraftigste tilbakegangen sto næringen utvinning av metallholdig malm for med en reduksjon på over 22 prosent til 547 sysselsatte. For ti år siden sysselsatte denne næringen 2 000 personer. Innenfor annen bergverksdrift som bryting av stein og utvinning av sand og leire økte sysselsettingen med nesten 100 personer fra 1997 til 1998. I tekoindustrien kom reduksjonen i antall sysselsatte innenfor produksjon av klær og produksjon av lær og lærvarer, mens det var en økning av antall sysselsatte i produksjon av tekstiler.

Videre var det en reduksjon i sysselsettingen i papirindustrien, metallindustrien og innenfor produksjon av radio-, fjernsyns- og kommunikasjonsutstyr på til sammen drøyt 1 000 personer.

Den største nedgangen i sysselsettingen kom i næringen for andre transportmidler, som blant annet omfatter reparasjon av jernbane- og sporvognsmateriell og reparasjon av fly, på hele 2 487 personer. Hele nedgangen kan forklares med en næringsomgruppering av foretaksinterne verksteder innenfor denne næringen fra industri til tjenesteytende næringer innenfor transport og kommunikasjon.

Holder vi disse verkstedene utenfor 1997-tallene, ville økningen i den totale industrisysselsettingen bli på om lag 6 700 personer eller drøyt 2 prosent fra 1997 til 1998.

Tabeller:

• Tabell 1 Bergverksdrift og industri. Hovedtall for alle bedrifter. 1972-1998
• Tabell 2 Bergverksdrift og industri. Hovedtall for alle bedrifter, etter næring. 1994-1998
• Tabell 3 Bergverksdrift og industri. Hovedtall for alle bedrifter. Fylke. 1998