Strukturstatistikk for industri og bergverksdrift, 2000, endelige tall

Sysselsettingen innenfor industri og bergverk gikk ned fra 295 371 til 285 564 i 2000. Nedgangen i sysselsettingen var noe sterkere enn foreløpige nasjonalregnskapstall hittil har vist.

Færre jobber i store bedrifter

Nedgangen i sysselsettingen fra 1990 til 2000 kom i all hovedsak blant de store bedriftene. Bedriftene med under 50 sysselsatte hadde en økning i sysselsettingen. Størst var nedgangen blant bedrifter med mer enn 200 sysselsatte hvor sysselsettingen gikk ned med nesten 7 prosent. Sysselsettingsnedgangen blant de store bedriftene er særlig merkbar innen næringen bygging av oljeplattformer, hvor sysselsettingen har gått ned med over 3 600 personer i gruppen for bedrifter med flere enn 200 sysselsatte. Dette er godt over halvparten av nedgangen på 6 400 personer for denne gruppen. Gruppen med forholdsvis store bedrifter med 100 til 200 sysselsatte hadde også en betydelig nedgang i sysselsettingen. Denne utgjorde 2 300 personer eller 4,5 prosent.

For små og mellomstore bedrifter (under 50 sysselsatte) økte sysselsettingen med over 1 000 personer. Blant disse var det kun gruppen med 10 til 19 sysselsatte som hadde en nedgang, og denne var svært beskjeden.

Tallet på industribedrifter har gått opp fra 1999 til 2000. Veksten i antall bedrifter har kommet blant bedriftene med færre enn 10 sysselsatte. Det var en nedgang på til sammen 50 bedrifter blant store bedrifter med flere enn 50 sysselsatte. Over 60 prosent av de sysselsatte innen industri og bergverk arbeider i bedrifter med flere enn 50 sysselsatte. Gruppen med flere enn 200 sysselsatte har en andel på i overkant av 30 prosent.

De fleste næringene opplevde nedgang i sysselsettingen i løpet av 2000. Det var særlig innenfor bygging av oljeplattformer at nedgangen var stor. Nedgangen var på over 3 200 sysselsatte fra 1999 til 2000 i denne næringen.

For elektronikkindustrien ble sysselsettingen redusert med 1 300 sysselsatte fra 1999 til 2000, og forlagsvirksomhet hadde nedgang i sysselsettingen på rundt 1 000 personer.

Bortsett fra produksjon av kontor- og datamaskiner var det utvinning av metallholdig malm som hadde størst relativ tilbakegang i sysselsettingen. Utvinning av metallholdig malm hadde en sysselsettingsnedgang på 20 prosent fra 1999 til 2000 og endte på om lag 350 sysselsatte. Sysselsettingsnedgangen i tekoindustrien fortsatte, men er ikke fullt så stor som i 1999.

Flere ansatte i telekommunikasjon og kjøttproduksjon

Noen få næringer sysselsatte flere i 2000 sammenlignet med 1999. I første rekke var det innenfor telekommunikasjon og produksjon av kjøtt- og fjørfevarer at sysselsettingen økte, med henholdsvis 850 og 680 personer. Særlig sterk var den relative økningen innenfor gjenvinning, på nesten 50 prosent.

Størst tilbakegang i Oslo og Rogaland

Den største absolutte tilbakegang i sysselsetting kom i Oslo og Rogaland med om lag 2 300 sysselsatte. Dette utgjorde henholdsvis 8,2 og 6,5 prosent av industrisysselsettingen i hver av fylkene. Tallene for Rogaland kan delvis forklares med nedgangen i antall sysselsatte innen bygging av oljeplattformer. Den største relative nedgangen i sysselsettingen innen industri og bergverk kom i Nord-Trøndelag med en nedgang i sysselsettingen på 10,5 prosent (nær 800 personer). Buskerud hadde en reduksjon i antall sysselsatte på i overkant av 1 000 personer. Fylket hadde imidlertid den nest største økningen i bruttoinvesteringene.

Produksjonen økte svakt i 2000

Samlet produksjonsverdi målt ved bruttoproduksjonsverdi økte med 23,8 milliarder kroner eller 5,0 prosent sammenlignet med 1999 til 497,1 milliarder kroner i 2000. Den økte produksjonsverdien kan i stor grad forklares med økningen i olje- og råvarepriser i 2000. Dette gjenspeiles i tallene for metallindustrien og kjemisk industri med raffineringsindustrien som økte produksjonsverdien med henholdsvis 8,5 og 16,5 milliarder.

Den største nedgangen finner vi innenfor bygging av plattformer hvor nedgangen er på mer enn 10 milliarder. For skipsindustrien har nedgangen stoppet opp og ligger på samme nivå som den gjorde etter nedgangen fra 1998 til 1999. Vi finner også en stor nedgang innenfor produksjon av kontor- og datamaskiner og andre elektriske maskiner og apparater. Denne nedgangen veies imidlertid delvis opp av økt produksjon av telekommunikasjonsutstyr, slik at produksjonsverdien for elektronikkindustrien ligger på samme nivå i løpende priser som året før.

Innen nærings- og nytelsesmiddelindustrien økte produksjonsverdien med 1,7 prosent til 116 milliarder kroner totalt. Hoveddelen av økningen kom i kjøttindustrien, hvor produksjonsverdien steg med hele 1,7 milliarder kroner. Innen fiskeindustrien økte produksjonsverdien med i overkant av 600 millioner, mens både nytelsesmiddelindustrien og meierisektoren hadde en svak tilbakegang i produksjonsverdien. For nytelsesmiddelindustrien kom denne lille tilbakegangen etter en stor framgang fra 1998 til 1999.

For tekoindustrien kan vi se en svak framgang med 4,5 prosent etter en litt større tilbakegang fra 1998 til 1999. Den samme utviklingen finner vi innen trevareindustrien, gummi- og plastindustrien, maskiner og utstyr og møbelindustrien, hvor det har vært en moderat økning i produksjonsverdien etter en tilbakegang året før. Papirmasseindustrien hadde også en svak framgang etter et dårligere år i 1999.

Metallvareindustrien holder seg, til tross for en liten tilbakegang, stabilt på et nivå i overkant av 20 milliarder som den har hatt de siste tre årene etter en kraftig økning fra 1997 til 1998.

Når det gjelder andre ikke-metallholdige mineralprodukter, motorkjøretøyer og tilhengere og gjenvinning har de alle tre hatt en positiv utvikling i produksjonsverdien i hele perioden 1996 til 2000.

Innen bergverksdrift har det vært en svak økning i produksjonsverdien totalt sett, til tross for at det er en relativ stor økning i produksjonsverdien for både kull og torv og utvinning av metallholdig malm.

Svak økning i verdiskapningen

Verdiskapningen målt ved bearbeidingsverdien til markedspriser økte i 2000 med kun 3,8 prosent selv om økningen i produksjonsverdien var på 5 prosent. Dette henger sammen med at kostnadsveksten økte i samme takt som produksjonsverdien. Bearbeidingsverdien beløp seg til 147,0 milliarder kroner for industri og bergverk i 2000, noe som var om lag 5 milliarder kroner høyere enn i 1999.

De totale lønnskostnadene økte med 2,7 prosent fra 1999 til 2000, mens lønnskostnadsøkningen per sysselsatt var på hele 6,2 prosent, noe som er den høyeste lønnsøkningen i hele femårsperioden (1996-2000). Den lave økningen i totale lønnskostnader skyldes reduksjonen av antall sysselsatte innen industri og bergverk fra 1999 til 2000.

Fortsatt nedgang i investeringene

Etter en periode fra 1993 til 1998 med stadig økning i investeringene, har det de to siste årene vært en reduksjon med til sammen 4,7 milliarder. Nedgangen fra 1999 til 2000 var imidlertid halvparten så stor som året før, med en nedgang på om lag 1,6 milliarder. Investeringene ble ikke fullt så lave som antatt ut fra foreløpige tall, og målt i løpende priser er nivået på høyde med 1995.

Kraftigst nedgang i investeringene var det innen bygging av oljeplattformer, forlagsvirksomhet og drikke- og tobakksvarer, med henholdsvis 480, 550 og 600 millioner kroner. For den sistnevnte næringen var investeringsnivået særlig høyt i 1999, og næringen hadde også opplevd en kraftig økning fra 1998 til 1999. Videre var det relativt stor nedgang i investeringene i bergverksdrift ellers, papirindustrien, petroleums- og kjemiske produkter, produksjon av andre ikke-metallholdige produkter og for produksjon av andre elektriske maskiner og apparater, der alle næringene reduserte investeringene med mellom 200 og 420 millioner kroner.

Investeringene økte i noen få næringer, som næringsmidler ellers og møbler og annen industriproduksjon. Økningen var størst innenfor papirindustrien, der investeringene steg med om lag 420 millioner kroner til i underkant av 1,8 milliarder kroner. Også innenfor telekommunikasjon økte investeringene forholdsvis kraftig fra om lag 140 millioner kroner i 1999 til i underkant av 380 millioner kroner i 2000.

Høyest økning i Telemark

Det fylket som kom best ut når det gjelder økning i bruttoinvesteringer, er Telemark som hadde nesten en dobling av investeringene fra 987 millioner i 1999 til 1 894 millioner i 2000. Ellers kom både

Buskerud og Finnmark godt ut med relative økninger i investeringene på henholdsvis 73,5 og 70,6 prosent. Den største reduksjonen i investeringene kom i Rogaland med en reduksjon på i overkant av 1 milliard, som henger sammen med nedgangen i investeringene for bygging av oljeplattformer.

Tabeller:

• Tabell 1 Industri og bergverk. Hovedtall for bedrifter. 1972-2000
• Tabell 2 Industri og bergverk. Hovedtall for bedrifter, etter næring. 1996-2000
• Tabell 3 Industri og bergverk. Hovedtall for bedrifter, etter fylke. 1999-2000