Strukturstatistikk for industri og bergverksdrift, 2001, endelige tall

Samlet produksjonsverdi økte med 13,1 milliarder kroner, målt i løpende priser, eller 2,6 prosent, og utgjorde 509,6 milliarder kroner i 2001. Produktinnsatsen økte omtrent i samme takt som produksjonsverdien og endte på 358,2 milliarder kroner i 2001.

Den største nedgangen i produksjonsverdi finner vi innenfor petroleumsprodukter og kjemiske produkter, der nedgangen var på nesten 7 milliarder kroner. Dette skyldes delvis driftsstans deler av året på et av raffineriene og generelt noe lavere produksjon. For øvrig er den største nedgangen innenfor metallindustrien med nærmere 1,9 milliarder kroner.

De største økningene i produksjonsverdi finner vi innenfor kjøttproduksjon, produksjon av maskiner og produksjon av transportmidler. Her finner vi også de største økningene i produktinnsatsen, selv om denne ikke øker i samme grad som produksjonsverdien.

Svakere økning i verdiskapingen

Verdiskapingen målt ved bearbeidingsverdien til markedspriser økte i 2001 med kun 1,4 prosent, mot 4,1 prosent året før. Dette henger sammen med at kostnadsveksten målt ved produktinnsatsen økte i nesten samme takt som produksjonsverdien. Bearbeidingsverdien beløp seg til 149,4 milliarder kroner for industri og bergverk i 2001, noe som var om lag 2 milliarder kroner høyere enn i 2000.

De totale lønnskostnadene økte med 2,2 prosent fra 2000 til 2001, mens lønnskostnadsøkningen per sysselsatt var på 5,8 prosent. Den lave økningen i totale lønnskostnader skyldes reduksjonen av antall sysselsatte innenfor industri og bergverk fra 2000 til 2001.

Utflating i investeringene

Etter at det i 1999 og 2000 var en reduksjon med til sammen 5,7 milliarder kroner, kom det en oppgang i investeringene i 2001 med om lag 1 milliard. Bruttoinvesteringene ligger imidlertid fortsatt på et forholdsvis lavt nivå.

Kraftigst nedgang i investeringene var det innenfor forlagsvirksomhet, andre ikke-metallholdige mineralprodukter og gummi- og plastprodukter, med henholdsvis 390, 280 og 230 millioner kroner.

De største økningene i bruttoinvesteringer kom i næringene fisk og fiskevarer, næringsmidler ellers og metallproduksjon med henholdsvis 370, 210 og 1 160 millioner kroner.

Størst økning i bruttoinvestering i Møre og Romsdal

Bruttoinvesteringen i bedrifter i Møre og Romsdal utgjorde i 2001 2,3 milliarder kroner, og økte med 900 millioner fra året før. I Sogn og Fjordane og Hedmark ble investeringene fordoblet, med en økning på henholdsvis 330 og 250 millioner kroner. Den største reduksjonen i investeringene kom i Akershus med en reduksjon på i underkant av 1 milliard.

Fortsatt nedgang i sysselsettingen

Strukturstatistikken for industrien viser at sysselsettingen innenfor industri og bergverk gikk ned fra 286 479 sysselsatte personer i 2000 til 276 803 i 2001. Dette er en nedgang på 2,6 prosent. Industristatistikken har ikke med bedrifter med under et halvt årsverk og enkeltmannsforetak hvor eieren arbeider alene. I forhold til nasjonalregnskapets sysselsettingstall bidrar dette til at industristatistikkens tall blir noe lavere. Nasjonalregnskapstall publisert i Økonomisk utsyn i mars i år viser en reduksjon i sysselsettingen i industri og bergverk fra 305 100 i 2000 til 300 700 i 2001, en nedgang på 1,4 prosent. En del av denne forskjellen i sysselsettingsendring, skyldes næringsendringer for enkelte store foretak.

Nedgang i små bedrifter

Den største prosentvise nedgangen er kommet blant bedrifter med fem-ni sysselsatte. Nedgangen her er på over 8 prosent og utgjør mer enn 1 500 sysselsatte. Det er også blant disse at den største nedgangen i antall bedrifter har kommet, med en nedgang på 300 bedrifter fra 2000 til 2001.

Reduksjonen i antall sysselsatte er størst blant de store bedriftene med over 100 sysselsatte. Her har det vært en reduksjon på 6 300 sysselsatte. Det er kun for bedrifter med mellom 50 og 100 sysselsatte at det har vært en økning. Dette må sees i sammenheng med den store nedgangen blant bedriftene med mer enn 100 sysselsatte.

Som i 2000, har vi også i 2001 nedgang i sysselsettingen i de fleste næringer. Nedgangen var særlig stor innenfor forlagsvirksomhet og i møbelindustrien med nedganger på om lag 1 850 og 1 150 sysselsatte.

Det er et par næringer med økning i sysselsetting. Blant disse er kjøttindustrien noe spesiell, da dette er den eneste næringen som har hatt økning i sysselsettingen alle år siden 1997. Den største økningen i sysselsetting har kommet innenfor produksjon av telekommunikasjonsutstyr med 750 sysselsatte.

Over 60 prosent av de sysselsatte innenfor industri og bergverk arbeider i bedrifter med flere enn 50 sysselsatte. Selv om sysselsettingen har gått noe ned, har fortsatt gruppen med flere enn 200 sysselsatte en andel på i overkant av 30 prosent.

Størst tilbakegang i Oslo og Hordaland

Den største absolutte tilbakegang i sysselsetting kom i Oslo og Hordaland, begge med om lag 2 000 sysselsatte. Dette utgjorde henholdsvis 7,2 og 6,8 prosent av industrisysselsettingen i hver av fylkene. Den største relative nedgangen i sysselsettingen innenfor industri og bergverk kom i Finnmark og Sør-Trøndelag med en nedgang i sysselsettingen på 9,4 prosent (nær 300 personer) og 8,3 prosent (nær 1 200 personer).

Tabeller:

• Tabell 1 Industri og bergverk. Hovedtall for bedrifter. 1972-2001
• Tabell 2 Industri og bergverk. Hovedtall for bedrifter etter næring. 1997-2001
• Tabell 3 Industri og bergverk. Hovedtall for bedrifter. Fylke. 2000-2001