Strukturstatistikk for industri og bergverksdrift, 2002, endelige tall

Verdien av produksjonen gikk ned i 2002

Samlet produksjonsverdi målt i løpende priser gikk ned med 10,1 milliarder kroner, eller 2,0 prosent til 498,3 milliarder kroner i 2002. Produktinnsatsen gikk ned med 10,7 milliarder eller 3,0 prosent og endte på 345,8 milliarder i 2002.

De største nedgangene i produksjonsverdi finner vi innenfor metallindustrien og petroleumsprodukter og kjemiske produkter der nedgangen var på henholdsvis 6,9 og 6,0 milliarder. Det er særlig innenfor aluminiumsproduksjon at nedgangen er stor. Det meste av denne nedgangen kan forklares med lavere priser på aluminium. For øvrig er det stor nedgang innenfor papirmasse, papir og papirvarer med 3,6 milliarder kroner, noe som også kan forklares med en nedgang i prisene.

De største økningene i produksjonsverdi finner vi i nærings- og nytelsesmidler med 5,1 milliarder, produksjon av oljeplattformer med 3,1 milliarder og produksjon av metallvarer med 1,7 milliarder. Her finner vi også de største økningene i produktinnsatsen, selv om denne ikke øker i samme grad som produksjonsverdien.

Verdiskapningen stabil

Verdiskapingen målt ved bearbeidingsverdien til markedspriser økte i 2002 med kun 0,4 prosent mot 3,0 prosent året før. Bearbeidingsverdien var dermed forholdsvis stabil i forhold til nedgangen i produksjonsverdien. Dette kan forklares med at produktinnsatsen ble redusert med mer enn reduksjonen i produksjonsverdien. Bearbeidingsverdien utgjorde 152,5 milliarder kroner for industri og bergverk i 2002, noe som var om lag 0,6 milliarder kroner høyere enn i 2001.

De totale lønnskostnadene økte med 3,4 prosent fra 2001 til 2002, mens lønnskostnadsøkningen per sysselsatt var på 4,8 prosent.

Økning i investeringene

Etter et par år med svake investeringstall økte bruttoinvesteringene med 14,5 prosent eller 2,4 milliarder fra 2001 til 2002. Dette er det høyeste nivået på bruttoinvesteringer siden 1998.

Mye av økningen i bruttoinvesteringene kan forklares ved den store økningen i bruttoinvesteringer som kom innenfor aluminiumsproduksjon. Denne økningen var på hele 3,0 milliarder.

Kraftigst nedgang i investeringene var det innenfor fisk og fiskevarer, bergverksdrift, og elektriske og optiske produkter med henholdsvis 441, 339 og 279 millioner kroner.

Størst økning i bruttoinvestering i Nordland og Møre og Romsdal

Den største økningen i bruttoinvesteringer kom i Nordland med 1 330 millioner, tett fulgt av Møre og Romsdal med 1 217 millioner. De høyeste bruttoinvesteringene stod imidlertid fortsatt Møre og Romsdal for med 3 473 millioner. Ellers kom både Oslo og Hordaland godt ut med relative økninger i investeringene på henholdsvis 58 og 46 prosent. Den største reduksjonen i investeringene kom i Telemark med en reduksjon på i underkant av 500 millioner.

Fortsatt nedgang i sysselsettingen

Strukturstatistikken for industrien viser at sysselsettingen innenfor industri og bergverk gikk ned fra 276 803 sysselsatte personer i 2001 til 272 889 i 2002. Dette er en nedgang på 1,3 prosent. Dette er noe mindre enn året før da nedgangen var på 3,4 prosent. Den største nedgangen finner vi i Møre og Romsdal med en nedgang på 1 215 sysselsatte.

Industristatistikken har ikke med bedrifter med under et halvt årsverk og enkeltmannsforetak hvor eieren arbeider alene. I forhold til nasjonalregnskapets sysselsettingstall bidrar dette til at nivået på industristatistikkens tall blir noe lavere.

Nedgang i sysselsettingen i store bedrifter

Det er særlig blant de store bedriftene at det er nedgang i sysselsettingen. I gruppen med bedrifter med mer enn 200 sysselsatte finner vi en nedgang på mer enn 2 700 sysselsatte. Det er også en klar nedgang blant bedrifter med mellom 50 og 99 sysselsatte. Her er tilbakegangen på i overkant av 1 600 personer.

Nedgangen var særlig stor innenfor forlagsvirksomhet og i møbelindustrien med nedgang på henholdsvis 1 600 og 850 sysselsatte. Dette var også de næringene som hadde den største nedgangen året før. Det har også vært en nedgang innenfor metallindustrien med om lag 1 000 personer.

De største økningene i sysselsetting finner vi i metallvareproduksjon med en økning på 763 sysselsatte og produksjon av oljeplattformer med 651 sysselsatte eller henholdsvis 6,1 og 3,5 prosent. Vi finner også en relativt stor økning innenfor bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker med 25,3 prosent eller 329 sysselsatte personer.

Over 60 prosent av de sysselsatte i industri og bergverk arbeider i bedrifter med flere enn 50 sysselsatte. Selv om sysselsettingen har gått noe ned blant de største bedriftene, har gruppen med flere enn 200 sysselsatte en andel på i underkant av 30 prosent.

Tabeller:

• Tabell 1 Industri og bergverk. Hovedtall for bedrifter. 1972-2002
• Tabell 2 Industri og bergverk. Hovedtall for bedrifter etter næring. 1998-2002
• Tabell 3 Industri og bergverk. Hovedtall for bedrifter, etter fylke. 2001-2002