20148_not-searchable
/energi-og-industri/statistikker/sti/arkiv
20148
Produksjonen økte, nedgang i sysselsettingen
statistikk
2006-02-28T10:00:00.000Z
Energi og industri;Svalbard
no
sti, Strukturstatistikk for industri og bergverksdrift, omsetning, brutto driftsresultat, bearbeidingsverdi, sysselsatte, lønnskostnader, produksjonsverdi, bruttoinvesteringer, foretak, bedrifterIndustri og bergverksdrift, Energi og industri, Energi og industri, Svalbard
false

Strukturstatistikk for industri og bergverksdrift2004, endelige tall

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Produksjonen økte, nedgang i sysselsettingen

Produksjonsverdien i norsk industri og bergverk gikk opp med 9,1 prosent og verdiskapingen med 7,7 prosent i 2004. Samtidig gikk sysselsettingen ned med 3,3 prosent. Spesielt raffinerivirksomheten opplevde en stor oppgang i verdiskapingen i 2004 mens den største nedgangen i sysselsetting kom innenfor produksjon av skip.

Samlet produksjonsverdi i industrien i 2004 var på 547 milliarder kroner. Dette var en oppgang på 45,8 milliarder kroner målt i løpende priser. Verdiskapingen målt ved bearbeidingsverdien til markedspriser, økte med 12,4 milliarder eller 7,7 prosent i 2004. Bearbeidingsverdien er lik produksjonsverdien fratrukket produktinnsatsen.

Størst oppgang finner vi for petroleumsprodukter og kjemiske produkter og produksjon av metaller. Petroleumsprodukter og kjemiske produkter har en økning på 12,5 milliarder kroner i produksjonsverdien og 4 milliarder kroner i verdiskaping, mens metaller økte med nesten 11 milliarder kroner i produksjonsverdi og 3 milliarder kroner i verdiskaping. Mye av økningen i disse næringene kan forklares med økte priser for både raffineriprodukter og aluminium, samt høyere produksjon av aluminium. Det er ellers en økning i produksjonsverdien og verdiskapingen for de aller fleste næringer.

Den største nedgangen i produksjonsverdi finner vi innenfor produksjon av transportmidler, som går ned med 4,0 prosent. Dette skyldes hovedsakelig en kraftig nedgang i byggingen av nye skip.

Den største nedgangen i verdiskaping finner vi for produksjon av maskiner og utstyr med 4,7 prosent.

For noen næringer har utviklingen i verdiskaping vært dårlig, til tross for økning i produksjonsverdien. Spesielt for gummi- og plastindustrien, papirindustrien og produksjon av oljeplattformer ser vi at produktinnsatsen i forhold til produksjonsverdien har gått opp. Dette har gitt disse industriene svekkede marginer i 2004.

Sysselsatte i industri og bergverk. 1999-2004

Produksjonsverdi i næringer. Industri og bergverk. 2003-2004. Milliarder kroner

Økte investeringer

De totale bruttoinvesteringene i industri og bergverk var på 16,1 milliarder kroner i 2004. Investeringene økte med om lag 1 milliard kroner eller 9,5 prosent, fra 2003.

De største økningene finner vi innenfor papirindustrien med en økning på 784 millioner, og petroleumsprodukter og kjemiske produkter med 989 millioner (rettet 28.2.2006 kl. 1008). Papirindustrien hadde imidlertid veldig lave investeringer, grunnet salg av produksjonsutstyr året før.

Den største nedgangen finner vi for metallindustrien. Dette henger imidlertid sammen med fullføring av et stort prosjekt innenfor aluminiumsindustrien.

Rekordlav sysselsetting

Det var i 2004 264 000 sysselsatte i industri og bergverk. Dette er en nedgang på 9 000 sysselsatte i forhold til 2003, som var et rekordlavt år for industrien.

Det var redusert sysselsetting i de fleste industrinæringer i 2004, og den største nedgangen var innenfor bygging av transportmidler. Næringen mistet 1 800 sysselsatte, en reduksjon på 10 prosent.

Sysselsatte i grupper for bedriftsstørrelse. Industri og bergverk. 2002-2004

Spesielt Akershus og Hordaland merket nedgangen i sysselsettingen i industrien. Til sammen mistet de to fylkene om lag 3 000 industrisysselsatte. Alle fylkene unntatt Rogaland, som hadde en stor nedgang i 2003, fikk færre sysselsatte i industri og bergverk. Størst relativ reduksjon var det i Finnmark som mistet 15 prosent av industriarbeidsplassene.

De største bedriftene hadde størst nedgang i sysselsettingen i 2004. Imidlertid øker sysselsettingen i bedrifter med 50-99 sysselsatte, men dette må sees i sammenheng med den store nedgangen blant bedrifter med 100-199 sysselsatte. En del av bedriftene som i 2003 var i gruppen 100-199 sysselsatte har nå fått færre enn 100 sysselsatte og er dermed i gruppen for 50-99 sysselsatte. Samlet for bedriftene med minst 50 sysselsatte er nedgangen på 5,3 prosent eller om lag 8 500 sysselsatte.

Ny populasjon

For å gjøre strukturstatistikken lettere sammenlignbar med annen statistikk fra Statistisk sentralbyrå, er populasjonen endret fra og med 2004-statistikken. Populasjonen er det datagrunnlaget som statistikken bygger på. Dette innebærer at enkeltmannsforetak hvor eier jobber alene og bedrifter med omsetning som tilsvarer mindre enn et halvt årsverk nå er tatt med i statistikken. I tabell 1 er tall for både den nye og den tidligere populasjonen tatt med tilbake til 1999.

For 2004 utgjorde disse nye enhetene i statistikken 11 164 bedrifter med til sammen 10 483 sysselsatte. De hadde en produksjonsverdi på 6 598 millioner (1,2 prosent av totalen), og en bearbeidingsverdi på 2 653 millioner kroner (1,5 prosent av totalen).

Tabeller: