Strukturstatistikk for industri og bergverksdrift, 2005, endelige tall

Verdiskapingen målt ved bearbeidingsverdi til markedspriser var i 2005 på totalt 186 milliarder kroner. Fra 2004 økte verdiskapningen med 11 milliarder, eller 6 prosent, målt i løpende priser. Samlet produksjonsverdi i industri og bergverk i 2005 var på 604 milliarder kroner. Fra 2000 til 2005 gikk produksjonsverdien opp med 103 milliarder kroner målt i løpende priser. Nesten hele økningen fant sted de to siste årene, fra 2003 til 2005.

Økt verdiskapning i oljeraffinering og kjemisk industri

I perioden 2000 til 2005 er det oljeraffinering og kjemisk industri som har stått for den største økningen i verdiskapning med en oppgang på 66 prosent. Bedriftene her hadde i 2005 en verdiskapning på 22 milliarder. I nærings- og nytelsesmiddelindustrien var verdiskapningen på 41 milliarder, men oppgangen i denne næringen har stoppet litt opp, og fra 2004 til 2005 gikk verdiskapningen opp med bare 2 prosent.

Store næringer som maskinindustri og oljeplattformbygging har begge hatt solide økninger i verdiskapningen med henholdsvis 42 og 34 prosent fra 2000 til 2005.

Den største nedgangen i perioden finner vi for papirindustrien. Næringen opplevde en stor nedgang fra 2001 til 2002 og har siden ikke hatt noen særlig endring i verdiskapningen.

Industrien i Hordaland hadde i 2005 en verdiskapning på 25 milliarder og var for første gang fylket med høyest verdiskapning. Siden 2000 har verdiskapningen i fylket gått opp med ni milliarder, og nesten halvparten av økningen kom fra 2004 til 2005. Uviklingen i fylket er sterkt preget av den positive utviklingen i oljeraffineringsindustrien. Oslo som tradisjonelt har vært det største industrifylket er blant fylkene med lavest økning i verdiskapning. Her er det nærings- og nytelsesmiddelindustrien og forlagsvirksomhet og grafisk industri som har hatt størst betydning for utviklingen.

Økte investeringer

De totale bruttoinvesteringene i industri og bergverk var på 16,7 milliarder kroner i 2005. Dette er 1,2 milliarder mer enn i 2004 og 2,4 milliarder mindre enn i 2002, som var toppåret i perioden 2000-2005. Utviklingen i industriinvesteringene har vært preget av noen store prosjekter i metallindustrien. Disse investeringene hadde en topp i 2002 med over fem milliarder og har siden gått nedover til under to milliarder i 2005. I 2005 fant de største investeringene sted innenfor produksjon av kjemiske råvarer der det var oppstart av flere store prosjekter.

Sysselsettingen opp i flere næringer

259 658 personer var sysselsatt i industri og bergverk i 2005. Dette er en nedgang på over 4 000 sysselsatte i forhold til 2004. Flere store industrinæringer økte imidlertid sysselsettingen i 2005, etter mange år med nedgang. I produksjon av maskiner og utstyr gikk sysselsettingen opp med over 800, mens produksjon av transportmidler fikk nesten 600 flere sysselsatte. Produksjon av elektriske og optiske produkter fikk også en liten økning. Denne utviklingen henger sammen med den økte ordretilgangen for disse bransjene.

Innenfor forlagsvirksomhet og grafisk produksjon ble sysselsettingen redusert med nesten 4 000 personer. Dette har i hovedsak sammenheng med at avisbud som tidligere var ansatt i næringen, er skilt ut og overført til distribusjonsselskap utenfor industrien.

For produksjon av nærings- og nytelsesmidler gikk sysselsettingen ned med over 1 800. Det har vært en jevn nedgang i næringen siden 2002, og både kjøtt- og fiskeindustrien følger denne trenden.

Fra 2000 til 2005 ble det nesten 37 000 færre sysselsatte i industri og bergverk. De aller fleste næringer har hatt redusert sysselsetting i perioden. Den største nedgangen var mellom 2002 og 2004 da industrisysselsettingen gikk ned med over 20 000.

Flest i Rogaland

Rogaland er fylket med flest industrisysselsatte. I 2005 var det 30 133 industrisysselsatte i dette fylket. Oljeplattformbygging har den største sysselsettingen i Rogaland, og det preger sysselsettingsutviklingen i fylket. Hordaland er nummer to på sysselsettingsstatistikken, og også her bestemmer næringer knyttet til oljebransjen mye av utviklingen i sysselsettingen.

Samtlige fylker har hatt en nedgang i sysselsettingen mellom 2000 og 2005, de fleste med over 10 prosent. Den største relative nedgangen finner vi i Finnmark, der sysselsettingen gikk ned med 27 prosent. Det var i 2005 2 347 industrisysselsatte i Finnmark, og fylket er det klart minste målt i sysselsetting. Det var imidlertid økning med 100 sysselsatte i fylket i 2005 sammenlignet med 2004. Hele denne økningen var innen oljeplattformbygging.

Det fylket som opplevde størst vekst i sysselsettingen fra 2004 til 2005, var Telemark med over 900 nye industrisysselsatte, en økning på 9 prosent. Det er produksjon av gjødsel og nitrogenforbindelser som er den største næringen i dette fylket.

Tabeller:

• Tabell 1 Industri og bergverk. Hovedtall for bedrifter 1972-2005
• Tabell 2 Industri og bergverk. Hovedtall for bedrifter etter næring. 2000-2005
• Tabell 3 Industri og bergverk. Sysselsetting og bearbeidingsverdi for bedrifter. Fylke. 2000-2005