Produksjon og forbruk av energi, energibalanse og energiregnskap

Energibalansen og energivarebalansen

Energivarebalansen og energibalansen er to litt ulike oppsett, men de følger samme definisjoner og avgrensninger og er basert på samme tallgrunnlag. En forskjell er at i energibalansen, så er tallene regnet om til en felles energienhet, altså GWh eller Petajoule, slik at man kan summere energiproduktene og få totaltall. Energivarebalansen viser derimot tallene i energiproduktets naturlige enhet, for eksempel tonn for oljeprodukter, GWh for strøm og fjernvarme og Sm³ for naturgass. Dermed kan man ikke summere alle tallene for de ulike energiproduktene. En annen forskjell er at tall for sekundær energiproduksjon og energi brukt til omvandling, føres litt forskjellig i energibalansen og energivarebalansen. Dette er beskrevet nærmere i avsnittene om transformasjon og omvandling nedenfor.

Tallene i PJ og GWh i energibalansen viser tilført energi, altså energiinnholdet i energiproduktene, målt som netto energiinnhold (NCV). Vanligvis er en det en del energitap ved bruk av energi, spesielt for biomasse og oljeprodukter, men dette fremkommer ikke i energibalansetallene, bortsett fra i statistikkbanktabell 13276, der bruk av ved er omregnet til nyttiggjort energi. For enkelhets skyld, så omtaler vi både energibalansen og energivarebalansen som "energibalansen" i de fleste avsnittene i "om statistikken".

Energiprodukter

Med energiprodukter menes alle produkter som kan benyttes til energiformål i økonomien (inkl. husholdninger). Energiprodukter som brukes som råstoff (f.eks. bitumen brukt i asfaltproduksjon eller LPG eller naturgass brukt som råstoff i produksjon av kjemiske råvarer), skal også inkluderes. Noen unntak, er biobrensel brukt til andre formål, som for eksempel hus- eller møbelproduksjon, eller avfall, dersom det brennes uten å energiutnyttes.

Primære energiprodukter: Produkter som er utvunnet direkte fra naturressurser, som råolje, naturgass, kull og vannkraft.

Sekundære energiprodukter: Produkter som er produsert ved å omvandle andre energiprodukter (både primære og sekundære). Noen eksempler er bensin som er produsert av råolje, eller fjernvarme som er produsert ved for eksempel forbrenning av avfall eller biobrensel.

Produksjon av primære energiprodukter: Utvinning av brensel eller energi fra naturlige fornybare eller ikke-fornybare energikilder.

Produksjon av sekundære energiprodukter: Produksjon av energiprodukter med vareinnsats av andre energiprodukter, enten primære eller sekundære.

Poster i energibalansen og energivarebalansen

Import/eksport har ulike avgrensninger i EB (Energibalansen) og ER (Energiregnskapet). I EB omfatter import/eksport energiprodukter som entrer eller forlater norsk jord.

Lagerendringer - økning eller reduksjon i mengde på lager i løpet av rapporteringsperioden. Beregnes som differansen mellom lagerføring ved årets slutt for to perioder (+ = nedgang, - = økning).

Bunkers er en betegnelse i EB som omfatter mengder av brensel levert til internasjonal sjø- og luftfart uavhengig av nasjonalitet.

Energiproduserende sektor: I energibalansen plasseres energiproduserende næringer på post 7 (transformasjon/omvandling) og 8 (eget forbruk). Dette omfatter i hovedsak virksomheter som har produksjon av energiprodukter som hovedaktivitet, men under "omvandling" inkluderes også virksomheter som ligger i industrien, men som har et anlegg som produserer energiprodukter som sekundæraktivitet. Det er da kun aktiviteten i energianlegget som plasseres på post 7. Næringer som produserer primære energiprodukter, som utvinning av råolje og naturgass og kullutvinning og vannkraftverk finner man kun på post 8. Energiprodusenter som produserer sekundære energiprodukter, finner man i post 7.

Transformasjon: Dette begrepet brukes i energibalansen i post 7. Dette gjelder omforming av et energiprodukt som innsats i produksjonsprosessen til et eller flere forskjellige andre sekundære energiprodukter. Energi som går inn i transformasjonsprosesser (f.eks. brensel til varme- eller elektrisitetsproduksjon, råolje inn i oljeraffinerier for produksjon av oljeprodukter) er vist med et negativt fortegn. Sekundære energiprodukter som blir produsert under transformasjonsprosesser, for eksempel elektrisitet, fjernvarme eller bensin, er vist som positive tall.

Omvandling: Dette begrepet brukes i energivarebalansen i post 7, og omfatter energiprodukter i transformasjonsprosesser til produksjon av andre energiprodukter (f.eks. brensel til varme- eller elektrisitetsproduksjon, råolje inn i oljeraffinerier for produksjon av oljeprodukter). Til forskjell fra posten "transformasjon" i energibalansen, så vises energi brukt til omvandling som positive tall. Produksjon av energi kommer ikke med her, men nesten øverst i balansen, under posten "produksjon av sekundære energivarer".

Vareinnsats: I energibalansen representerer transformasjon / omvandling til andre energiprodukter (post 7) energi brukt som vareinnsats for å produsere sekundære energiprodukter. Her går blant annet innsatsen av råolje i raffineriene inn. Forbruket
i energiproduserende næringer som ikke blir brukt til å produsere andre energiprodukter, men som blir brukt til oppvarming og støttebrensler mv., blir plassert under "eget forbruk i energiproduserende sektor".

Eget forbruk i energiproduserende sektor: Dette er et begrep som omfatter energiforbruk i energiproduserende sektor unntatt forbruk til omvandling og transformasjon, som beskrevet ovenfor.

Netto innenlands forbruk: Dette omfatter alt innenlands energiforbruk utenom forbruk i energiproduserende sektor.

Forbruk til energiformål: Energiprodukter benyttet til produksjon, lys, oppvarming og transport. I energibalansen og energiregnskapet blir også energi brukt som reduksjonsmiddel i industrien betraktet som energiformål, og slått sammen med annen energibruk.

Reduksjonsmiddel: En del kull, koks og trekull blir brukt som reduksjonsmiddel i produksjon av blant annet metaller og kjemiske råvarer. Dette forbruket inkluderes i sluttforbruk av energi i energibalansen.

Råstoff: Energiprodukter som blir brukt som produktinnsats i produksjon av varer. Dette omfatter i hovedsak innsatsen av petroleumsprodukter i framstilling av kjemiske råvarer, naturgass brukt i metanolproduksjon og petrolkoks brukt i produksjon av f.eks. kullelektroder.

Transport: I energibalansen omfatter denne posten energiprodukter benyttet til transport av varer eller personer innenfor norsk jord uavhengig av hvilken næring eller sektor transporten forekommer i. Drivstoff til private biler inkluderes også her. Denne posten omfatter kategoriene veitransport, banetransport, lufttransport, kysttransport og annen transport.

Statistiske feil: Differansen mellom den totale tilgangen og det totale forbruket av et energiprodukt. Denne differansen skal ideelt sett være lav. Dersom den er høy tyder det på at tall er for høye eller lave på tilgangssiden eller forbrukssiden.

Energiregnskapsposter

Produksjon: Omfatter produksjon av energiprodukter fratrukket alle typer svinn. Eksempler på svinn er fakling ved utvinning av naturgass eller tap ved distribusjon av fjernvarme. Dette er produksjon som selges til andre virksomheter og husholdninger, eller brukes av virksomheten selv.

Eksport/import: registreres når det har skjedd en økonomisk transaksjon mellom en norsk og utenlandsk aktør, uavhengig av hvor i verden det skjer. Dette er annerledes enn i energibalansen (EB).

Energibruk i alt: Omfatter summen av alle typer forbruk. Det skilles i energiregnskapet (ER) ikke mellom ulike formål (omvandling, transport, råstoff og annet sluttforbruk) slik som i EB.

Energibruk til energiformål: Forbruk til energiformål omfatter energiprodukter benyttet til produksjon, lys, oppvarming, transport og som reduksjonsmiddel i industrien. Energiprodukter benyttet som råstoff eller olje som brukes som smøremidler regnes ikke som energiprodukter benyttet til energiformål. I statistikkbanktabell 11558: Produksjon og forbruk av energiprodukter, etter næringer og husholdninger. Energiregnskap, har vi også ekskludert energiprodukter til omvandling i oljeraffinerier.

Transport: I ER omfatter denne posten energiprodukter benyttet til transport av varer eller personer av norske økonomiske aktører eller norske husholdninger. Forbruket i næringene plasseres i den næringen det skjer.

Lagerendringer: Lagerendringer er definert som økning eller reduksjon i mengde på lager i løpet av rapporteringsperioden. Beregnes som differansen mellom lagerføring ved årets slutt for to perioder (+ = nedgang, - = økning).

Vareinnsats: I ER blir all vareinnsats (både det som går til omvandling og det som går til oppvarming) plassert under vareinnsats i energiproduserende næringer etter standard for næringsgruppering.

Statistisk avvik: differansen mellom total tilgang (produksjon + import) og total anvendelse (forbruk + eksport + lagerendringer).

Standard for energibalanseposter

Standard for energiprodukter

Standard for energiregnskapsposter

Standard for energivarebalanseposter

Statistikkens klassifisering av energiprodukter og balanseposter er i tråd med den internasjonale standarden for energiprodukter SIEC og FNs retningslinjer for utforming av energibalansestatistikken IRES (International Recommendations for Energy Statistics).

Energiregnskapet er tilbakeført med standard for næringsgruppering 2007, som var gyldig fra 1. januar 2009.