Etablerere i næringslivet

Navn: Etablerere i næringslivet
Emne: Bedrifter, foretak og regnskap

Seksjon for FoU, teknologi og næringslivets utvikling

Kommune

Hyppighet: Årlig

Aktualitet: Statistikken publiseres normalt ca. 6 måneder etter telleårets utløp. Den siste årgangen foreløpig.

Ikke relevant.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Grunndataene kvalitetssikres ved utarbeidelse av primærstatistikkene de inngår i (næringslivets økonomiske utvikling, registerbasert arbeidsmarkedsstatistikk, regnskapsstatistikk, aksjemarkedsstatistikk, m.m.).

Ved omleggingene i 2024 og 2025 (se Formål og historie) ble de nye tidsseriene kontrollert mot de gamle. Avvik ble forklart og feil ble rettet.

Formål: Statistikken beskriver først og fremst etablererne og de nye foretakene de etablerer. I tillegg viser den kjennetegn ved etablerere og eiere av foretak som overlever i 1-5 år. Etablerere kan være enten personer (da kalles de gründere) eller foretak.

Historie: Første publisering var i 2004 for telleåret 2003, og omfattet kun personlig eide foretak. Telleenheten ble kalt rolleinnehavere i nyetablerte personlig eide foretak, og personer med roller i flere personlig eide foretak ble telt flere ganger. Siden rolleinnehaverne alltid eier disse foretakene, og vice versa, ble etablerer brukt som et mer folkelig begrep for disse personene i forbindelse med etableringen av foretaket. Fra statistikkåret 2004 ble også tall for aksjeselskap (AS og ASA) inkludert. Her er det ikke nødvendigvis slik at de største eierne har en rolle i selskapet, og etablerer overtok som begrep - også disse telt én gang per foretak (aksjeselskap) de etablerte det aktuelle året. Tall for overlevelse og vekst blant personlig eide foretak ble publisert første gang i 2006, og dekker etableringer tilbake til 2002.

I 2024 ble etablererstatistikken lagt om, etter en tilsvarende omlegging av foretaksdemografien året før. Dette førte til en del endringer i tallene, men mest i fordelingen mellom kategorier og mindre i totalnivåene (unntak: 2005-årgangen fikk et langt høyere totalnivå fordi en gruppe foretak innenfor finansnæringen nå er tatt med, som tidligere ble holdt utenom). Utover sammenkoblingen med den nye foretaksdemografien, besto omleggingen av en vesentlig forenkling av produksjonssystemet, men ingen endringer i definisjoner eller tabellformater.

I 2025 ble det klart at måten etablerere var definert på, ved at hver etablerer ble telt én gang for hvert foretak vedkommende bidro til å etablere, ikke var tilfredsstillende. I tillegg var tabelloppsettet uhensiktsmessig, ved at etableringer av foretak med ulike organisasjonsformer var plassert i separate tabeller med særskilte inndelinger. Dette skapte inntrykk av at det var flere etablerere i Norge enn det i realiteten var (dobbelttelling), og gjorde det i tillegg vanskelig å få et helhetlig bilde av de norske etablererne på tvers av selskapsformer. Dette ledet til en ny omlegging av statistikken samme år, basert på en videreutvikling av produksjonssystemet fra 2024, med nye tabeller som inneholder tidsserier tilbake til 2004. I disse tabellene gis det tall for unike etablerere (uten dobbelttelling), samt unike etableringer (nye foretak) og såkalte etablererforhold som tilsvarer det som tidligere i denne statistikken ble kalt "etablerere". Tilsvarende begreper brukes for eiere av foretak som har overlevd i 1-5 år. I tillegg er tabellene omorganisert, slik at alle de selskapsformene som er inkludert i statistikken, er samlet i felles tabeller.

Brukere av statistikken er offentlig forvaltning, utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljøer, media, næringsliv og departementene.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Det er en viss sammenheng mellom etablererstatistikken, som primært er en personstatistikk knyttet til etableringen av nye foretak, og enkelte foretaksstatistikker. Den nærmeste sammenhengen finner man ved å se på antall etableringer og antall overlevde foretak, hvor det nettopp er foretak som er måleenheten.

I tillegg er det enkelte definisjonsforskjeller:

• Sammenlignet med foretaksdemografien (versjon "registrerte foretak") er reaktiverte foretak utelatt i etablererstatistikken, siden dette ikke er "ekte" nyetableringer. I tillegg er grunnenheten i foretaksdemografien "statistisk foretak" (den minste kombinasjonen av juridiske enheter som kan ta selvstendige avgjørelser), men "juridisk enhet" i etablererstatistikken. Videre er visse mindre vanlige organisasjonsformer utelatt, og kun foretak med en eller flere definerte etablerere er omfattet.
• Enhetsregisteret i Brønnøysund (ER) omfatter alle juridiske enheter, også de som ikke driver næringsvirksomhet. Etablererstatistikken omfatter kun næringsvirksomhet, og etablereren må kunne identifiseres ved hjelp av rolleopplysningene i Enhetsregisteret eller aksjonærregisteret. Det som kalles "juridisk enhet" av blant annet SSB, kalles "virksomhet" i ER¹.

¹ Fram til starten av 2020-tallet ble "juridisk enhet" kalt "foretak" i ER, og ble i praksis regnet som foretak også i SSB. Foretakets underenheter ble kalt nettopp "underenhet" i ER, og "virksomhet" i SSB. Etter dette har ER gått over til å kalle den juridiske enheten for "virksomhet", og SSB endret som en følge av dette begrepet for underenhet fra "virksomhet" til den tidligere brukte betegnelsen "bedrift". Når SSB i dag bruker begrepet "virksomhet" brukes det som et synonym til "aktivitet".

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Bedrifter, foretak og regnskap, delområde Eierskap og roller.

Ikke relevant.

2004 og framover.

Statistikken omhandler etablerere av foretak innenfor markedsrettet virksomhet. Etablerere er for det meste personer, men det fins også foretak som etablerer andre foretak. Populasjonen avgrenses av kjennemerker ved både etablererne og de etablerte foretakenes.

Etablerere: Dette er personlige eiere med en rolle i foretaket, eller eiere (personer eller foretak) med en samlet eierandel over en gitt grense (se Definisjoner), på etableringstidspunktet. Det er disse eierne som omfattes av statistikken.

Etablerte foretak: Statistikken omfatter nyetableringer i tradisjonell forstand, mens foretak etablert i forbindelse med fusjon, oppsplitting og andre hendelser der underliggende virksomhet skifter eier, er holdt utenom. Slike nyetableringer i forbindelse med eierskifte utgjør om lag 2-3 prosent av alle nyetableringer i foretaksdemografien. Reaktiveringer er heller ikke omfattet. Dette er foretak som har vært inaktive i minst 2 år og så blir aktive igjen. Disse regnes som nye, og utgjør om lag 15-20 prosent av alle registrerte nye foretak i foretaksdemografien.

Foretak uten en definert etablerer er holdt utenom. Disse utgjør om lag 2 prosent av alle nye foretak i foretaksdemografien.

Nye registrerte foretak regnes som etablerte, selv om de ikke var aktive i etableringsåret – eller noen gang ble det. Det kan diskuteres om registrerte foretak som aldri ble aktive, kan kalles en etablering. Denne avgrensningen gir imidlertid best grunnlag for å beregne foreløpige tall, og dermed mest mulig oppdaterte tall. De fleste registrerte foretak blir aktive.

Nye foretak og foretak overlevd i inntil 5 år: Det er kun nye foretak med en eller flere definerte etablerere som regnes som etableringer. I enkelte tabeller følges dessuten overlevelsen til de etablerte foretakene i inntil 5 år.

Organisasjonsform: Etablerte foretak med følgende organisasjonsformer er omfattet: Enkeltpersonforetak (ENK), ansvarlig selskap (ANS) og selskap med delt ansvar (DA), samt aksjeselskap (AS) og allmennaksjeselskap (ASA). Unntak: ANS og DA med bare foretak som etablerere er holdt utenfor. Etablerere av andre organisasjonsformer enn disse fem, tilsvarende under 1 prosent av alle etableringer, er ikke omfattet.

Næring: Etableringer innenfor alle næringer er dekket, med to unntak: Primærnæringene (01, 02 og 03) og offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning (84). Disse næringene utgjør om lag 4-5 prosent av etableringene.

Sektor: Videre omfatter statistikken etableringer innenfor alle sektorer, unntatt offentlig sektor (stats- og kommuneforvaltningen, samt Norges bank). Unntaket for offentlig sektor gjelder, selv om foretakene driver virksomhet i næringer som er omfattet av statistikken. Statlige låneinstitusjoner, foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak er ikke regnet som offentlig sektor.

For næringer som inneholder en blanding av offentlig og privat tjenesteyting, må statistikken tolkes i lys av at offentlig sektor er holdt utenfor. Dette gjelder først og fremst forsyning av elektrisitet, gass, damp og varmtvann (35), vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet (36-39), undervisning (85), helse- og sosialtjenester (86-88) og personlig tjenesteyting (94-96).

Etablererstatistikken bygger på grunndata fra foretaksdemografien hvor Bedrifts- og foretaksregisteret er hovedkilde, aksjemarkedsstatistikken hvor Aksjonærregisteret og Aksjeregisteret er de sentrale kildene, innvandrerstatistikken som bygger på Befolkningsregisteret, utdanningsstatistikken med Nasjonal utdanningsdatabase som hovedkilde, samt rolleopplysninger i Enhetsregisteret. Ved utarbeidelsen av disse ulike statistikkene blir opplysningene i registrene tilrettelagt gjennom kvalitetssikring og bearbeiding, og det er disse tilrettelagte opplysningene som hentes inn i etablererstatistikken.

Foretaksdemografien bygger i hovedsak på SSBs bedrifts- og foretaksregister (BoF). BoF er et heldekkende register med alle relevante foretak og bedrifter i privat og offentlig sektor i Norge, tilrettelagt for statistikkproduksjon. Registeret inneholder variabler som organisasjonsnummer, navn, adresse, organisasjonsform, næring, sektor, ansatte, sysselsatte, omsetning, status/aktivitetsinformasjon, mm. Ansatte (lønnstakere) og sysselsatte bygger på registerbasert arbeidsmarkedsstatistikk, hvor A-ordningen er en hovedkilde, og har vært igjennom en ekstra kvalitetssjekk ved utarbeidelse av statistikken Næringslivets økonomiske utvikling (NØKU). Omsetning er basert på regnskapsdata fra bl.a. næringsoppgaver, regnskapsdata og selvangivelsesdata for selvstendige næringsdrivende, og har også blitt ekstra kvalitetssjekket ved utarbeidelsen av NØKU.

I foretaksdemografien hentes foretakets registreringsdato og aktivitetsdataene sysselsetting og omsetning fra BoF, i tillegg til aktivitetsdata fra enkelte andre kilder (regnskap, næringsoppgaver og mva-oppgaver) der BoF dekker dårlig. Disse dataene brukes til å identifisere foretakenes etableringsår, foretakets alder og overlevelse, hendelser som reaktivering av foretak, etablering ved eierskifte og virksomhetsoverdragelser, samt ulike mål for foretaksvekst.

Aksjonærregisteret (Areg) og aksjeregisteret (AR) er opprettet av Skattedirektoratet (SKD) og inneholder informasjon om alle aksjeselskap i Norge, aksjonærene i disse og deres aksjeposter. Første årgang av Areg og AR er for inntektsåret 2004. Registrene inneholder organisasjonsnummer til foretaket, identifikasjon av aksjonæren (fødselsnummer, organisasjonsnummer, e.l.), samt informasjon om antall aksjer, aksjekapital, overkurs og utdelt utbytte. Aksjonærene kan være personer eller foretak. Er aksjonæren registrert uten fødselsnummer eller eget organisasjonsnummer, plasseres den i kategorien "andre". Det foreligger foreløpig og endelig versjon av aksjonærregisteret for hvert statistikkår, men for siste statistikkår fins kun foreløpig versjon.

Informasjonen i aksjonærregisteret gjør det mulig å beregne eierandelen til hver enkelt aksjonær i et foretak. Eierandelene er regnet per 31. desember i statistikkåret.

Rolleopplysningene i Enhetsregisteret (ER) gir en oversikt over alle personer og foretak som har roller i norsk næringsliv. Personene er registrert med fødselsnummer eller D-nummer, mens foretakene er registrert ved organisasjonsnummer. Ingen kan registrere et foretak i ER uten også å registrere rolleinnehaver. Ulike organisasjonsformer har krav om forskjellige rolleinnehavere. Informasjonen om personlige rolleinnehavere i ER blir oppdatert løpende, og blir vasket mot data fra Det sentrale folkeregister hver uke.

Befolkningsregisteret (BeReg) bygger på opplysninger fra Det sentrale folkeregister, i samsvar med Lov om folkeregistrering og forskrifter til loven. Folkeregisteret mottar løpende opplysninger om fødsler, dødsfall, giftemål, skilsmisser, flyttinger, osv.

Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) inneholder opplysninger om befolkningens høyeste utdanning. NUDB inneholder alle registreringer av avslutta og oppstarta utdanning for bosatte i Norge som er 16 år eller eldre per 1. oktober det gjeldende året, og utdannelsen regnes per 1. januar året etter statistikkåret. Den utdanningsaktiviteten som har høyest nivå i Standard for utdanningsgruppering (NUS2000) og er registrert i NUDB, angir høyeste utdanning for den enkelte person.

Statistikken har ingen egen datainnsamling eller editering, men bygger på eksisterende, ferdig editerte datakilder fra andre statistikker i SSB. Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Grunndataene består av tre hoveddeler, samt to tilleggskilder.

1: Mikrodata fra foretaksdemografien. Herfra hentes kjennetegn ved foretaket som organisasjonsform, næring og sektor, foretakenes etableringsår, alder og overlevelse, samt antall ansatte (lønnstakere) og vekst i sysselsetting fra året før. Basert på denne kilden avgrenses dessuten populasjonen av etablerte foretak.

2: Aksjonærregisteret og aksjeregisteret. Det beregnes eierandel for aksjonærer, basert på aksjekapital per aksjonær i aksjonærregisteret. Er aksjonæren et foretak, og dette eies kun av personer, regnes eierne av aksjonærforetaket (altså personene) som aksjonærer. Utenlandske aksjonærer og aksjonærer som ikke kan identifiseres på grunn av mangelfulle opplysninger i registrene, plasseres i eierkategorien "andre". Det hentes inn både foreløpig og endelig datagrunnlag for alle årganger fra 2015 til nest siste årgang, som grunnlag for å estimere foreløpige tall for den siste årgangen.

3: Rolleopplysninger i Enhetsregisteret (ER). Herfra hentes rolleopplysninger for de personlige etablererne. For personlig eide foretak er dessuten deltakernes eierandeler oppgitt her. Det benyttes uttrekk fra utgangen av hvert kvartal, og rolleinnehaverne identifiseres suksessivt, etter stigende kvartal, slik at opplysninger ligger nærmest mulig etableringen i tid.

I tillegg hentes opplysninger om innvandrerbakgrunn fra Befolkningsregisteret (BeReg) og utdanningsnivå fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB).

De ulike datakildene kobles sammen, og eierandel kombinert med rolleopplysninger brukes til å definere populasjonen av etablerere. Personers kjønn og alder utledes fra fødselsnummeret. Deretter omkodes standardklassifikasjonene til hensiktsmessige kategorier, og dataene summeres til tabeller.

Foreløpige tall for AS og ASA beregnes ved autoregresjon mellom foreløpige og endelige tall tilbake til 2015.

Ikke relevant.

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Endringer i metode og definisjoner er ført tilbake gjennom tidsserien, slik at tallene kan sammenlignes fra år til år.

Foretaksvekst: Antall ansatte og sysselsatte måles som gjennomsnitt for hele året, også i etableringsåret da de fleste foretak er aktive bare deler av året. Det er derfor svært mange foretak med målt vekst ved alder 1 år.

Økt datainngang: I 2021 økte datainngangen for omsetning fra næringene 85 Undervisning, 86-88 Helse- og sosialtjenester, samt 90-93 Kultur-, underholdning- og fritid. Omsetning brukes sammen med sysselsetting til å definere foretakenes overlevelse. Endringer fra 2020 til 2021 knyttet til antall overlevde foretak må derfor tolkes varsomt.

A-ordningen: I 2015 overtok A-ordningen som rapporteringskanal for antall ansatte, etter NAVs Aa-register. Frilansere og andre som arbeider mot honorar ble nå inkludert, svært små stillinger på > 1 time i uka ble også inkludert, mens den tidligere grensen var > 4 timer per uke. Samtidig ble rapporteringsrutinen endret. Endringene kunne samlet sett gi utslag begge veier, men i hovedsak ble tallene høyere. Dermed ble det et brudd i dataene for antall ansatte og sysselsatte dette året, som påvirker både fordelinger etter størrelse og antall foretak med vekst i sysselsettingen.

Revidert næringsstandard: I 2008 kom det ny næringsstandard (SN 2007). Tabeller etter næring går derfor ikke lenger tilbake enn dette året.

Overgangsregel E: I 2005 ble det etablert svært mange foretak innenfor finansnæringen, som følge av et midlertidig fritak fra gevinstbeskatning for personer som overførte alle sine aksjer til et holdingselskap. Det høye antallet etableringer i kjølvannet av regelen ga betydelig utslag på totalnivået av etableringer dette året.

Alle, unntatt offentlig sektor.

År

Foretaksdata
Statistikken baserer seg på statistiske og administrative kilder. Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med oppdateringen av VoF og brukes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger. Enhetsregisteret i Brønnøysund (ER), årsregnskap, næringsoppgaver, skattemelding for personlig næringsdrivende, mva-registeret og A-ordningen brukes til å hente inn opplysninger om enhetene. Disse inneholder registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken. Etter hvert som kildene har vært igjennom kvalitetskontroll i de ulike statistikkene i SSB, er det de kvalitetssikrede opplysningene som brukes, men heller ikke her kan feil og usikkerhet utelukkes.

En vanlig type registerfeil er foreldede opplysninger som følge av etterslep i registreringene, og at det tar tid før SSB får kontrollert opplysningene mot andre kilder. Dette kan føre til at foreldede opplysninger brukes som datagrunnlag. Rundt 2020 økte andelen nye foretak med ukjent næring betydelig, noe som påvirker fordelinger etter næring.

Aksjonærdata
Feil i aksjonærdataene kan skyldes at aksjeselskapet har fylt ut aksjonæroppgaven på en feilaktig, upresis eller ufullstendig måte. Blant annet mangler det fødselsnummer eller aksjonærforetakets organisasjonsnummer for en del aksjonærer, og disse plasseres da i kategorien "andre etablerere" sammen med utenlandske aksjonærer. Frafall (dvs. at foretaket av ulike årsaker ikke fins i registeret) er en annen feilkilde. De siste årene har frafallet vært på mellom 3 og 7 prosent for populasjonen av aktive foretak som helhet, og antagelig noe høyere for de nyetablerte. I aksjemarkedsstatistikken utføres maskinelle og manuelle kontroller for å bedre kvaliteten på dataene før de brukes til statistikk.

Rolledata
Kravet om å rapportere rolledata til Enhetsregisteret er hjemlet i bl.a. Enhetsregisterloven og Aksjeloven. Det er ikke gjort egne kontroller av kvaliteten på disse opplysningene ved utarbeidelsen av denne statistikken, men siden rollene må meldes inn ved etablering av nye foretak, antas det at kvaliteten er god ved etableringstidspunktet.

Befolkningsdata
Kvaliteten på datagrunnlaget fra Det sentrale folkeregister er generelt svært god for statistiske formål. Et relevant ankepunkt er likevel forsinkede meldinger, som kan føre til at hendelser blir registrert og telt med i feil kalenderår.

Det sentrale folkeregister består av personer som har norsk personnummer, og personer med D-nummer. Enkelte av personene med D-nummer er personer som bor i utlandet, men som jobber i Norge. Disse vil ikke få annet enn et D-nummer, mens personer som flytter til Norge etter hvert vil få norsk personnummer. Det kan derfor være vanskelig å skille mellom innvandrere som har flyttet til Norge og personer som bor i utlandet. Et annet problem kan være personer som får andre personnummer som følge av nye opplysninger om fødselsdato, etc.

Utdanningsdata
Det kan være mangelfulle opplysninger i Befolkningsregisteret om innvandreres utdanning før de kom til Norge. Utover dette er Befolkningsregisteret en svært god kilde til statistikk på utdanningsnivå.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall.

Foreløpige tall: I etablererstatistikken er siste årgang med tall for aksjeselskap foreløpige.

Metodeendring: I 2024 ble det gjort enkelte metodiske endringer, som beskrevet i artikkelen Endringer i etablererstatistikken. For å unngå brudd i statistikken ble de gamle tidsseriene erstattet av nye. I 2025 ble det gjort en ny metodeendring, som sikrer at etablererne telles kun én gang - og ikke en gang per etablerte foretak, slik tilfelle var frem til omleggingen. Denne gangen ble det også gjort en større omlegging av statistikkbanktabellene, og de gamle tabellene ble derfor avsluttet og nye ble etablert.

Se også SSBs prinsipper for revisjon.