Folke- og boligtellingen, boliger (opphørt), 19. november 2011

For første gang er en norsk boligtelling basert kun på registeropplysninger. Dette innebærer at det ikke hentes inn opplysninger ved hjelp av spørreskjema, slik det ble gjort i tidligere tellinger. Overgangen til bruk av registerdata kan påvirke sammenliknbarheten med tall fra tellingen i 2001.

Eneboliger mest vanlig i de fleste kommuner

I fire av ti kommuner var mer enn 85 prosent av boligene eneboliger. De fleste av disse er landkommuner, kun to har tettsteder på mer enn 3 000 innbyggere. Klart lavest andel eneboliger hadde Oslo med 10 prosent, men også i Bergen og Trondheim var andelen under 30 prosent. De fleste kommuner med lav andel eneboliger var enten større bykommuner eller omegnskommuner til disse. Det er også i denne typen kommuner vi finner den største andelen av tomannsboliger, rekkehus og andre småhus.

Tre av fem i Oslo bodde i blokk

I Oslo var hele 72 prosent av alle boliger i 2011 blokkleiligheter. Dette betyr at 62 prosent av alle innbyggere i hovedstaden bodde i blokk. Men det er store forskjeller mellom bydelene. I indre by bodde mellom 85 og 95 prosent i blokker, mens i ytre by var dette mindre vanlig. Den laveste andelen finner vi i bydel Nordstrand med 30 prosent. Bergen er den kommunen som har den nest høyeste andelen boliger i blokker, 42 prosent. Også her er det store forskjeller mellom bydelene. Bergenhus og Årstad skiller seg klart ut med henholdsvis 74 og 62 prosent blokkleiligheter.

Stadig flere bor i blokk. Tallet på blokkleiligheter økte med 30 prosent fra 2001 til 2011, mens tallet på eneboliger bare økte med 4 prosent i denne perioden. Veksten i andelen blokkleiligheter var størst i Akershus, Rogaland og Sør-Trøndelag, mens veksten i Oslo var under landsgjennomsnittet.

Flest blokkboere blant de unge og de eldste

Andelen som bodde i blokk, var høyest blant personer i alderen 20-39 år og personer på 80 år eller eldre. I disse aldersgruppene bodde mer enn 20 prosent i blokkleilighet i 2011. Andelen som bodde i enebolig, var størst for aldersgruppene 40-69 år og under 20 år. Dette må ses i sammenheng med husholdningsstørrelsen. Det er blant unge voksne og eldre vi finner de minste husholdningene.

Flest nye boliger i Ullensaker

Av boligmassen i 2011 var 12 prosent bygget etter 2001. I 23 kommuner var mer enn 20 prosent av boligene bygget etter 2001. Ingen av disse er bykommuner, men alle unntatt én ligger innenfor pendlingsomlandene til Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim eller Kristiansand. Størst andel nye boliger hadde Akershus-kommunen Ullensaker med 30 prosent. Blant de 23 kommunene med lavest andel boliger bygget etter 2001, ligger 15 i Nord-Norge, og alle unntatt tre ligger langt fra et større tettsted.

I alt var 17 prosent av alle boligene i 2011 bygget før 1946. Blant fylkene finner vi den klart største andelen eldre boliger i Oslo med 31 prosent. I Finnmark var bare 2 prosent av alle boliger bygget før 1946, noe som ikke er overraskende sett på bakgrunn av nedbrenningen som fant sted under andre verdenskrig.

Små boliger i Oslo, store på Vestlandet

I alt 28 prosent av boligene i Norge hadde et bruksareal på under 80 m². I Oslo tilhørte hele 58 prosent av boligene denne størrelsesgruppen. Av i alt 18 kommuner med en andel små boliger over landsgjennomsnittet var 17 bykommuner eller omegnskommuner til Oslo. I hovedstaden er det særlig i indre by øst vi finner mange små boliger. Andelen under 80 m² lå her på 85 prosent.

På landsbasis hadde 15 prosent av boligene et bruksareal på 200 m² eller mer. Vi finner flest store boliger i Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Av 18 kommuner med mer enn 30 prosent store boliger lå 13 i ett av disse fylkene.

Størst bruksareal i eneboliger

Hvordan fordelingen på små og store boliger i en kommune er, henger sammen med hva slags boligtyper som finnes i kommunen. I 2011 hadde 26 prosent av alle eneboliger et bruksareal på 200 m² eller mer. For tomannsboliger, rekkehus og andre småhus var andelen store boliger på 4 prosent, mens den for blokkleiligheter var på under en halv prosent. 68 prosent av blokkleilighetene hadde et bruksareal på mindre enn 80 m², mens bare 9 prosent av eneboligene tilhørte denne størrelsesgruppen. Noe av forklaringen på disse forskjellene er at bruksareal også omfatter oppbevaringsrom inne i boligen. Eneboliger, spesielt de som har kjeller, vil normalt ha flere slike rom enn boliger i blokker. Men også om vi ser på antall oppholdsrom i boligen, var forskjellene store. Mens over halvparten av eneboligene var på fem rom eller mer, gjelder dette bare 5 prosent av blokkleilighetene.

Det var også regionale forskjeller i størrelsen på boliger innenfor samme type. Størst andel små eneboliger, under 80 m², finner vi i Troms og Finnmark. Størst andel store eneboliger, 200 m² eller mer, finner vi i Oslo og Rogaland. I Oslo var det betydelige forskjeller mellom bydelene. I bydelene Frogner, Ullern og Vestre Aker var over halvparten av eneboligene på 200 m² eller mer, mens i indre by øst var den tilsvarende andelen 16 prosent.

Mest trangbodd i Oslo

En måte å måle trangboddhet på er å se på boligenes størrelse i forhold til hvor mange som bor i dem. På landsbasis var det i 12 prosent av alle boliger mindre enn 30 m² per beboer. Størst andel finner vi Oslo med 22 prosent. Dette er ikke overraskende da Oslo har mange små boliger. Av de øvrige 38 kommunene som hadde en andel over landsgjennomsnittet, finner vi de store bykommunene Bergen, Trondheim, Tromsø, Drammen, Ålesund, Bodø og Moss og ni kommuner i Akershus, men også enkelte mindre sentrale kommuner.

Mange eldre må gå trapper

I hvor stor grad en bolig er tilgjengelig for personer med gangbesvær, vil blant annet avhenge av plasseringen i bygningen og om bygningen har heis. Med plassering mener vi her den etasjen der boligen har sin inngang. I 2011 lå tre av fire boliger i første etasje eller underetasje, mens 502 000 boliger, eller 23 prosent, lå i annen etasje eller høyere. Av disse lå 350 000, eller 70 prosent, i bygninger uten heis. Blant boliger i annen etasje lå 83 prosent i bygninger uten heis, for boliger i tredje etasje var andelen uten heis 69 prosent og for boliger i fjerde etasje eller høyere 44 prosent.

Tilgjengelighet er spesielt viktig i boliger der det bor eldre. Av boliger i annen etasje eller høyere der eldste beboer er 80 år eller mer, lå 51 prosent i bygninger uten heis. Der eldste beboer var 70-79 år, var andelen 57 prosent. For boliger der eldste beboer var under 70 år, var andelen uten heis 73 prosent.

I alt 600 000 personer, eller 12 prosent av befolkningen, bodde i andre etasje eller høyere uten heis i bygningen. Også for personer på 80 år eller eldre var denne andelen 12 prosent, noe som betyr at nærmere 25 000 personer som er 80 år eller eldre, bodde i boliger med redusert tilgjengelighet.

Tall for alle boliger

I motsetning til de foregående tellingene gir boligtellingen 2011 også tall for boliger i alt. På tellingstidspunktet var det i alt 2 416 000 boliger i Norge. Det publiseres ikke tall for ubebodde boliger.