Mikrosimuleringsmodellen LOTTE er en sentral del av modellapparatet som Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå har tilrettelagt for Finansdepartementet og Stortinget i deres arbeid med utformingen av den økonomiske politikken.
Modellen LOTTE-Skatt benyttes til å simulere de umiddelbare, direkte effektene på skatteproveny og inntektsfordeling av endringer i inntekts- og formuesskatten for personer. Modellen brukes av Finansdepartementet i utformingen av regjeringens statsbudsjett og til besvarelser av spørsmål fra Stortinget. Opposisjonspartiene på Stortinget benytter også modellen for beregninger av sine alternative statsbudsjett. Datagrunnlaget til modellen bygger på informasjon fra skattemeldingen for alle personer bosatt i Norge, samt annen registerinformasjon på individnivå. I modellsimuleringene benyttes data for et representativt utvalg på ti prosent for det siste året som en har data tilgjengelig for. Dataene for grunnlagsåret framføres til «simuleringsåret» ved hjelp av framføringsfaktorer. LOTTE-Skatt tar ikke hensyn til eventuelle atferdsendringer som følge av skatteendringene.
LOTTE-Arbeid benyttes til å supplere LOTTE-Skatt for å anslå virkninger på arbeidstilbudet med tilhørende endringer i skatteprovenyet og inntektsfordelingen ved endringer i personbeskatningen. LOTTE-Arbeid er en strukturell beslutningsmodell for personers avveining mellom arbeid og konsum som estimeres for lønnstakere i alderen 26 til 62 år med data fra Arbeidskraftsundersøkelsen. Både på grunn av kompleksitet (beregningshastighet) og usikkerhet ved modellering av atferd, er modulen primært et verktøy for å illustrere forventede arbeidstilbudseffekter og implikasjoner for skatteinntektene av utvalgte endringer i skatte- og overføringssystemet. Modellrammeverket er diskutert og dokumentert i en rekke akademiske arbeid.
Hovedformålet med modellen LOTTE-Konsum er å beskrive fordelingseffekter av endringer i den indirekte beskatningen, dvs. endringer i merverdiavgift og særavgifter. Datagrunnlaget er det samme som i LOTTE-Skatt, men er utvidet med beregnede budsjettandeler. Budsjettandelene er basert på konsum av ulike varer i makro (fra Nasjonalregnskapet) samt estimeringer av Engel-funksjoner med data fra Forbruksundersøkelsen.
Modellen KONSUM-G beskriver effekter på skatteinntektene av å gjøre endringer i avgiftene på grensehandelsutsatte varer, som alkohol og tobakk. Siden modellen inkluderer alternative måter å få tilgang til disse varene på, som grensehandel, tax-free handel og smugling, gir modellen en mer realistisk beskrivelse av effekter ved endringer i beskatningen av disse varene enn om en fokuserer på hjemmemarkedet alene. Modellen brukes for eksempel til å studere provenyvirkningene av en endring i alkoholavgiftene, når det tas hensyn til at en også kan få tilgang til alkohol gjennom å handle i andre land (som Sverige), via tax-free handel og gjennom smugling.
Ansvarlig: Trine Engh Vattø
Deltakere:
Finansiør: Finansdepartementet
Publikasjoner
Jia, Z. og T. E. Vattø (2021). Predicting the path of labor supply responses when state dependence matters. Labour Economics, 71.
Halvorsen, E. og T. O. Thoresen (2021). Distributional Effects of a Wealth Tax under Lifetime-Dynastic Income Concepts. Scandinavian Journal of Economics, 123(1), 184–215.
Lambert, P. J., R. Nesbakken og T. O. Thoresen (2020). A Common Base Answer to the Question “Which Country is Most Redistributive?” Scandinavian Journal of Economics, 122 (4), 1467–1479.
Nygård, O. E., J. Slemrod, and T. O. Thoresen (2019). Distributional implications of joint tax evasion. The Economic Journal 129, (620), 1894-1923.
Lian, B., Z. Jia, R. Nesbakken, O. E. Nygård, T.O. Thoresen og T. E. Vattø (2019). Er skattesystemet mer omfordelende nå? Rapporter 2019/30, Statistisk sentralbyrå.
Dagsvik, J. K., og Z. Jia (2016). Labor supply as a choice among latent jobs: unobserved heterogeneity and identification. Journal of Applied Econometrics 3 (3), 487–506.
Thoresen, T. O., Z. Jia, og P. J. Lambert (2016). Is there More Redistribution Now? A Review of Methods for Evaluating Tax Redistributional Effects. FinanzArchiv/Public Finance Analysis, 72(3), 302–333
Thoresen, T. O., og Vattø, T. E. (2015). Validation of the discrete choice labor supply model by methods of the new tax responsiveness literature. Labour Economics, 37, 38–53.
Aasness, J. og O. E. Nygård (2014). Revenue functions and Dupuit curves for indirect taxes with cross-border shopping. International Tax and Public Finance 21, 72–297.
Dagsvik, J. K., Z. Jia, T. Kornstad, og T. O. Thoresen (2014). Theoretical and Practical Arguments for Modeling Labor Supply as a Choice among Latent Jobs. Journal of Economic Surveys, 28(1), 134–151.
Hansen, K., B. Lian, R. Nesbakken og T.O. Thoresen (2008). LOTTE-Skatt – en mikrosimulerinsgmodell for beregning av direkte skatter for personer. Rapporter 2008/36, Statistisk sentralbyrå.
Dagsvik, J. K., T. Kornstad, Z. Jia og T. O. Thoresen (2008). LOTTE-Arbeid – en mikrosimulerinsgmodell for arbeidstilbudseffekter. Rapporter 2008/11, Statistisk sentralbyrå.ll for arbeidstilbudseffekter. Rapporter 2008/11, Statistisk sentralbyrå.