The returns to housing ownership – Mechanisms and long-term effects

Bolig utgjør hoveddelen av formuen til mange norske husholdninger, og høy boliggjeld en hovedrisiko for det finansielle systemet i Norge. Å forstå hvordan boligmarkedet fungerer er derfor viktig for et stabilt og velfungerende finansielt marked. Velstående husholdninger har høyere avkastning på sin sparing enn fattige husholdninger. Deler av denne avkastningen kommer fra selveid bolig. Og for middelklassehusholdninger er tilnærmet all avkastning fra belånt, selveid bolig. Men ikke alle husholdninger eier bolig. Boligeierskap er dermed en viktig kilde til heterogenitet i velstandsvekst når boligpriser stiger. Veksten i urbane bolig- og leiepriser skaper bekymring for at boligmarkedet er en viktig kilde til ulikhet.

I dette prosjektet vil vi kombinere teori og moderne økonometriske metoder med omfattende registerdata. I tillegg kan vi koble til utfyllende data, inkludert geokodete bygningsdata. Vi estimerer hvordan effekten av økte boligpriser påvirker avkastningen på bolig, avhengig av boligeierstatus. For å se på årsakene til de langsiktige forskjellene i boligeierskap og avkastning, vil vi undersøke hvordan foreldres formue påvirker boligkjøp i ung alder, samt langsiktig boligavkastning. Vi ser også på faktorer som påvirker boligpris. Vi utforsker muligheten for reduserte urbane boligpriser ved å estimere årsakssammenhengen mellom boligbygging og prisvekst i urbane nabolag. For å forstå de individuelle valgene som ligger under nabolagssegregering ønsker vi å forbedre metodene for å estimere boligetterspørsel. Til slutt utforsker vi boligprissetting gjennom auksjoner, ved å spørre hvorfor kupping noen ganger er en vellykket strategi i boligauksjoner. Her fokuserer vi på implikasjonene for kjøpers og selgers risikoaversjon.  

Finansiør: Finansmarkedsfondet (prosjektnummer 338277)

Periode: 2023-2027