Ny forskning fra SSB

Denne rapporten beskriver hvordan en nyutviklet finansiell delmodell inkorporeres i SSBs makroøkonometriske modell, KVARTS, og gjør det mulig å fange opp finansielle akseleratormekanismer i samspillet mellom realøkonomien og finansmarkedene.

Jobbskattefradrag fører til at innvandreres deltakelse i arbeidsmarkedet øker, mens skatteinngangen til det offentlige reduseres, viser denne rapporten som analyserer virkningene av å innføre skattelettelser for arbeidsinntekt - som i Sverige og USA.

Av flere fornybare naturressurser gir vannkraften det overlegent største overskuddet i norsk økonomi. På lenger sikt kan overskuddet vokse ytterligere ettersom EU strammer inn klimapolitikken.

En analyse av SSBs levekårsundersøkelser viser at enkelte grupper i samfunnet er mer utsatt for problemer enn andre. Uføre og arbeidsledige er spesielt utsatt for en slik opphopning, som igjen kan gi lavere livskvalitet.

Mesteparten av kunnskapen vi har om hvordan økonomiske kjennetegn som yrke og utdanning går i arv er basert på studier som bare ser på to generasjoner - foreldre og barn. Denne artikkelen gir ny kunnskap om arv av slike kjennetegn over flere generasjoner. Selv om vi kontrollerer for fars kjennetegn, har bestefars yrke og inntekt betydning for økonomiske utfall.

Denne rapporten ser på utviklingen innen sysselsetting og arbeidsstyrke etter utdanning fram mot 2035. Hvordan vil sysselsettingen utvikle seg fram mot 2035? Hvordan vil arbeidsstyrken se ut gitt at folk velger utdanning som de siste fem årene?

Flyktninger skiller seg fra andre innvandrergrupper ved i større grad å flytte til sentrale strøk enn ut av landet.

Ny forskning viser at å fjerne subsidier vil redusere etterspørselen etter olje i transportsektoren. Dette gir en noe lavere global oljepris og økt forbruk i en del andre regioner.

EU og Norge skal redusere klimagassutslippene sine med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Forskning viser at et fleksibelt kvotesystem i Europa er den billigste måten å nå målene på. Uten et slikt kvotesystem kan prisen på de dyreste tiltakene i Norge bli over ti ganger så høy.

For mange arbeidssøkere virker sjansene for å finne jobb så lave at de økonomiske og psykologiske kostnadene ved arbeidssøking overstiger verdien av å lete etter jobb. Innvandrerkvinner bruker mest tid og krefter på arbeidssøking.