Koronaåret i 10 grafer

Ett år har gått siden vi fikk beskjeden om at de mest inngripende tiltakene i fredstid ble innført i Norge. Koronatiltakene har påvirket samfunnet og livene våre på måter de færreste kunne se for seg før påske i fjor. Her finner du 10 grafer på områder hvor pandemien har satt et tydelig preg.

Tomt på norske flyplasser

Antall passasjerer på fly falt naturligvis kraftig i 2020 ettersom reising var sterkt frarådet store deler av året. Tallene vi har sett på her gjelder antall passasjerer om bord på fly ved både avgang og ankomst. Samme person telles altså hver gang hen går av eller på et fly på en norsk flyplass.

Sammenlignet med 2019 ble det gjort 61 prosent færre flyreiser, fra nesten 58 millioner til litt over 22 millioner. Aktiviteten var aller lavest i perioden april til juni, da antall flypassasjerer var 85 prosent lavere enn i samme periode i 2019.

Norgesferie for alle penga

Sommerferien måtte vi stort sett legge innenlands i 2020. Tallene fra SSBs reiseundersøkelse viser at 91 prosent av alle reisene vi gjorde i fjor var i Norge. Vanligvis ligger denne andelen på mellom 60 og 70 prosent. I grafen ser vi et lite hopp i utenlandsreiser på sommeren, da reiserestriksjonene en kort periode var litt mindre strenge. Hoppet for innenlandsreiser på sommeren var derimot kjempestort og helt uvanlig.

Mange dro på tur til den norske fjellheimen. Mer enn én av fem ferier eller feriereiser i 2020 ble lagt til fjellturer. Vanligvis er det bare 1 av 10. I 2020 var det også dobbelt så mange som vanlig som ikke var på ferie i det hele tatt.

Langt færre hotellovernattinger

Selv om flere nordmenn enn vanlig var på ferie i eget land, har koronapandemien gått hardt utover overnattingsbransjen. Samlet hadde overnattingsbedriftene (hoteller, campingplasser, vandrerhjem etc.) en nedgang på 33 prosent i antallet overnattinger i 2020 sammenlignet med året før.

Spesielt hotellene merket restriksjonene godt og hadde en nedgang på 41 prosent. Campingplassene klarte seg bedre gjennom året, ettersom det kan være litt enklere å holde avstand på campingplasser. Dessuten var det mange flere nordmenn enn vanlig som dro på camping, og det veiet litt opp for mangelen på utenlandske turister. Likevel hadde campingplassene en nedgang i antall overnattinger på 7 prosent totalt sett.

Rekord i hyttesalg

Hvis du ikke hadde tilgang på hytte før korona, kan det hende du er en av dem som har hytte nå. Det har aldri blitt solgt så mange hytter i Norge som i 2020. I alt ble det omsatt 15 800 hytter på det åpne markedet, som er en økning på 30 prosent fra året før. 11 prosent av hyttene som ble solgt var nybygde.

Det var salget av fjellhytter som økte mest, med 34 prosent. Øyer og Hemsedal har de dyreste fjellhyttene, mens det var i Trysil og Hol at det ble solgt flest hytter i fjor. I gjennomsnitt kostet en brukt hytte 2 millioner og en ny hytte 4 millioner kroner i 2020.

61 prosent av hyttene ble kjøpt av personer mellom 40 og 60 år. Bare 3 prosent av nye hytteeiere var under 30 år.

Harryhandelen utgikk

Dagsturer over grensa for å handle ble i 2020 en aktivitet som vi så godt som bare kunne glemme. Til sammen brukte vi litt under 2 milliarder kroner på grensehandel i 2020. Synes du det høres mye ut? Kanskje ikke hvis du får vite at det er en nedgang på hele 88 prosent, eller 14 milliarder kroner, fra året før. Beløpet er dessuten mindre enn hva vi har brukt hvert eneste enkeltkvartal på grensehandel de siste ti årene.

Sverige har allerede meldt om at de har tapt enormt mye penger på at vi nordmenn ikke har handlet hos dem! 

Mer penger i Norge

Det kan derimot se ut til at noe av pengene vi ikke fikk brukt over grensa ble brukt i Norge i stedet. Detaljhandelen i Norge, som inkluderer alle slags butikker som selger ulike varer, solgte 8 prosent mer i volum i 2020 enn året før.

Det var naturligvis mye variasjon i hva slags butikker som gikk enten bedre eller dårligere enn i et vanlig år. For eksempel gikk det dårligere med bensinstasjoner (vi holdt oss mer hjemme) og butikker som selger IKT-utstyr (høyttalere, hodetelefoner og lignende til privatpersoner). Men blant annet sportsbutikker, møbelbutikker, byggevarehus, bokhandlere og matbutikker gikk bedre enn vanlig.

Denne figuren er en indeks hvor alle linjene i grafen er regnet om til å begynne på 100 i januar. Derfra kan du lese av endringen i prosent i månedene etter. Nettbutikker hadde den desidert største økningen i omsatt volum med over 40 prosent fra januar til desember. Dagligvarebutikker solgte 12 prosent mer til sammen.

Måtte kjøpe vin og øl hjemme

En annen konsekvens av stengte grenser var at vi ikke lenger kunne kjøpe alkohol på flyplassen og i utlandet. Dette kan vi se veldig tydelig i statistikken for salg av alkohol. I 2019 ble det solgt alkohol tilsvarende 83 liter alkoholholdig drikke per innbygger over 15 år. Dette har tidligere endret seg lite fra år til år. I 2020 økte derimot tallet til 95 liter per person. Det tilsvarer 24 halvlitere med øl eller 16 vinflasker mer enn vanlig. Vi vet ikke om folk har drukket mer alkohol eller ikke under koronapandemien, men sannsynligvis kommer mesteparten av økningen av at vi ikke har kunnet handle på taxfree og i utlandet.

Vi sparte mer

Mange ble permittert eller arbeidsledige i 2020, og mange små og store bedrifter fikk problemer. Husholdningenes inntekter har likevel ikke falt samlet sett, selv om noen selvfølgelig også har fått dårligere råd. Men fordi vi rett og slett hadde færre muligheter til å kjøpe varer og tjenester, økte sparingen i husholdningene til historisk høye nivåer. Totalt sparte husholdningene 257 milliarder kroner i 2020. Vi satt inn 120 milliarder kroner i banken, mot 52 milliarder i 2019.

Fordi det for tiden er så lave renter, kan det også lønne seg også å spare andre steder enn i banken. For eksempel går mye av sparepengene også til å investere i aksjer, til å betale avdrag på for eksempel boliglån, investere i mer bolig eller hytte eller pensjonssparing – for å nevne noe.

Vi betalte også ned kortsiktig lån med 10 milliarder kroner til sammen. Forklaringen er at vi både betalte ned mye kredittkortgjeld og generelt brukte kredittkort mindre.

Få innvandringer ga uvanlig lav vekst i folketallet

I 2020 ble det 23 800 flere personer i Norge. Det er den laveste veksten vi har hatt på 20 år. Til sammenligning ble vi nesten 40 000 flere i 2019. Grunnen var at det kom veldig mange færre innvandrere til Norge enn det pleier, som igjen var en naturlig konsekvens at både Norge og de fleste andre land har vært nedstengt grunnet koronapandemien. I 2020 kom det 27 prosent færre innvandrere til Norge enn året før.

Utviklingen i antall fødte og antall døde var på den andre siden helt som normalt. Vi hadde ikke overdødelighet, slik som mange andre land har hatt fordi mange har dødd av Covid-19. Faktisk døde det 73 færre personer i Norge i 2020 enn i 2019. Samtidig var det en nedgang i fødsler på 1500 barn. Det var forventet fordi vi har sett nedgang i mange år.

Ved inngangen til 2021 var vi 5 391 369 mennesker i Norge. I løpet av 2021 vil vi etter all sannsynlighet bikke 5,4 millioner.

Unge utsatte bryllupet

I 2020 så vi en stor nedgang i antall bryllup på 19 prosent. Faktisk har det ikke vært så få bryllup i Norge siden 1927. Det var 16 200 vigsler i løpet av året, som er en nedgang på hele 3000 fra året før.

Antagelig har dette med å gjøre at mange valgte å utsette bryllupet på grunn av koronarestriksjonene. Vi ser dessuten tegn til at det var flere unge som heller ville vente med bryllup til det blir mulig å ha stor fest igjen. Gjennomsnittsalderen for dem som giftet seg gikk nemlig opp et helt år for både kvinner og menn, og dette er en uvanlig stor økning på så kort tid.

Mange har lurt på om det kom til å bli en økning i separasjoner og skilsmisser under koronapandemien. Faktisk er det stikk motsatte tilfelle så langt. I 2020 var det 250 færre skilsmisser og 310 færre separasjoner enn i 2019. Det skal nevnes at disse tallene også går litt ned hvert år, nettopp fordi det også er stadig færre som gifter seg og heller lever som samboere.