Banner med bilde og tittel
Ingress
Koronatiltakene som ble innført i mars 2020 er nå fjernet eller trappet ned i europeiske land. I statistikken for de to siste årene kan vi dermed lese av hvordan pandemien alt i alt påvirket oss, på en rekke felter. Hvor godt gikk det? Hvordan klarte Norge seg i forhold til landene rundt oss? Her ser vi hva tallene kan fortelle oss om koronatiden i Norge og i EU.
Ser du etter sammenligninger av nordiske land? Se vår rapport om Utvikling i de nordiske landene gjennom pandemien.
Oppdatert: 2. mars 2022
Dødsfall
Færre dødsfall i Norge
Koronatiltakene ble innført for å hindre ukontrollert spredning av viruset i befolkningen, noe som sannsynligvis ville ført til et svært høyt antall dødsfall. Etter to år skiller Norge seg ut fra de fleste andre land med færre dødsfall enn normalt gjennom store deler av perioden. I februar 2021 lå antallet dødsfall hele 10,5 prosent lavere enn gjennomsnittet for måneden mellom 2016 og 2019.
Økonomi
Mindre svingninger i Norge
Koronatiltakene førte til store begrensninger for samfunnslivet, noe som hadde alvorlige konsekvenser for økonomien verden over. I likhet med de fleste andre land hadde Norge en nedgang i BNP i første og andre kvartal i 2020. Imidlertid var effekten mindre dramatisk enn for EU. I kvartalet etter, hadde EUs BNP et tilsvarende større hopp opp igjen.
Noe større økning i norsk arbeidsledighet
Norge har et lavere arbeidsledighetsnivå enn EU, men ledigheten vokste mer markant hos oss enn i Europa da koronatiltakene slo inn. Nå er ledigheten både i Norge og EU tilbake på nivået fra før pandemien.
Les mer: Antall langtidsledige på samme nivå som før pandemien
Næringsliv
Nedgang i konkurser
Både i Norge og EU sank antallet konkurser da koronatiltakene kom. I Norge har nivået bare fortsatt å falle, med et foreløpig bunnpunkt i tredje kvartal 2021. I EU sank tallet fortere, og fra et lavere nivå, men har vokst noe siden koronatiltakene først ble innført. Både i Norge og EU er nivået fortsatt godt under tallet fra 2015.
Les mer: Statistikken Opna konkurser
Forbigående nedgang i nyetableringer i EU
I Norge førte koronatiltakene i liten grad til en endring i antallet som etablerte nye foretak. I EU, derimot, gikk antallet nye foretak kraftig ned da pandemien traff. Det kom imidlertid fort opp igjen til et normalt nivå.
Les mer: Statistikken Føretak
Veksten i norsk industriproduksjon lite berørt
I EU gikk industriproduksjonen kraftig ned da pandemien kom, men hadde en tilsvarende kraftig innhenting igjen kort tid etterpå. I Norge har nivået på produksjonen vært lite berørt av pandemitiltak.
Handel
Detaljhandelen opp i Norge
Koronatiltakene ga en kraftig nedgang i handelen i EU i starten av pandemien, mens handelen i Norge i hovedsak gikk opp. Samtidig ble grensehandelen redusert nesten til null i Norge.
Les mer: Redusert grensehandel ga økt handel i Norge i koronaåret 2020
Reiser
Kraftig nedgang i reiser
Vi har reist mye mindre under pandemien enn vi gjorde før. Nedgangen i overnattingsdøgn som ble solgt har vært noe mindre i Norge enn i EU, men like fullt markant. Ved utgangen av 2021 var tallet for Norge rundt normalen fra før pandemien, mens EU fortsatt henger noe etter.
Fly på bakken
Etter at det våren 2020 ble nærmest umulig å fly mellom land, ble antallet flyvninger drastisk redusert. Med lettelser i pandemitiltakene er tallet nå på vei opp, men fortsatt ligger det godt under nivået fra 2019.
Les mer: 2 millioner flypassasjerer i januar
Strømforbruk
Strømbruk i Norge lite påvirket
Mens koronatiltakene var på det strengeste, var det et merkbart lavere strømforbruk i EU. På tross av lange perioder med hjemmekontor, ser vi ingen tilsvarende effekt i Norge. Hos oss avhenger strømbruken i større grad av vintertemperaturene.
Les mer: Statistikken Elektrisitet