Røykepilene peker riktig vei

Verdens tobakksfrie dag blir hvert år markert 31. mai. I internasjonal sammenheng kommer Norge relativt godt ut når det gjelder hvor stor del av befolkningen som røyker daglig sammenlignet med andre land, for eksempel medlemsland i OECD.

På nasjonalt nivå er det stadig færre som røyker daglig. Samtidig er det grunn til å understreke at det er store forskjeller i røyking mellom generasjonene og at det i 2017 for første gang ble registrert flere snusere enn røykere.

Stadig færre dagligrøykere

I Norge har røykevanene i befolkningen blitt kartlagt siden 1973, og i internasjonal målestokk er dette en unik tidsserie. Samtidig er det andre land, for eksempel i OECD-samarbeidet, som kan vise til sammenhengende tidsserier som blant annet inkluderer de siste 10–15 årene.

Figur 1 viser andelen dagligrøykere i alderen 15 år og eldre i Norge og utvalgte OECD-land i perioden fra 2005 til 2015.

Figuren viser at det er til dels store nivåforskjeller i dagligrøyking mellom OECD-landene, men at andelen dagligrøykere i de respektive lands befolkninger synker tilnærmet entydig i perioden 2005–2015.

Blant OECD-landene som kan skilte med en sammenhengende tidsserie i hele perioden, er andelen dagligrøykere i 2015 størst i Italia hvor tett oppunder 20 prosent av befolkningen i alderen 16–74 år røyker daglig. I andre enden finner vi Sverige og USA, med i overkant av 11 prosent dagligrøykere. Til sammenlikning var andelen i underkant av 13 prosent i Norge i 2015, en andel som har krøpet videre nedover til 11 prosent i 2017, slik figur 2 viser.

For ordens skyld kan det nevnes at OECD-landene Hellas og Tyrkia rapporterer at andelen dagligrøykere i deres respektive befolkninger er på over 27 prosent, altså godt over nivået i Italia. Disse landene har imidlertid ikke tidsserier som oppdateres årlig, og nevnte andeler er fra 2014.

Små endringer i av-og-til røyking

Røykevanene i den norske befolkningen kartlegges i Reise- og ferieundersøkelsen, en intervjuundersøkelse som gjennomføres i regi av Statistisk sentralbyrå (SSB) i samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI). Kartleggingen skiller bl.a. mellom daglig og av-og-til røyking, i tillegg til å inkludere spørsmål om bruk av snus og e-sigaretter.

Figur 2 viser andelen dagligrøykere og av-og-til-røykere i Norge i perioden fra 1973 til 2017.

Figuren viser at andelen dagligrøykere har falt i så godt som hele perioden fra 1973 til 2017, mens andelen av-og-til røykere har ligget relativt stabilt på samme nivå i hele tidsrommet.

Mens det var 42 prosent av befolkningen i alderen 16–74 år som røyket daglig tilbake i 1973, var tilsvarende andel 11 prosent i 2017. Med unntak av en periode på 1980-tallet har reduksjonen i dagligrøykere vært tilnærmet entydig i tidsrommet. Til sammenlikning var andelen av-og-til-røykere 9 prosent i 1973 og 8 prosent i 2017, noe som vitner om stabilitet i tallene til tross for noen svingninger underveis i perioden.

Det er grunn til å nevne at det er noen kjønnsforskjeller mht. røykevaner. Selv om andelen som røyker daglig har vært – og stadig er – større blant menn enn blant kvinner, er det blant menn nedgangen er størst fra kartleggingen startet i 1973 fram til i dag.

Av tabellen Dagligrøykere og av-og-til-røykere etter kjønn og alder framgår det blant annet at andelen menn som er dagligrøykere, er redusert fra 52 prosent i 1973 til 12 prosent i 2017, mens andelen kvinner som røyker daglig er redusert fra 32 prosent til 10 prosent i samme tidsrom.

Lavt utdannete røyker mest

Røyking har en klar sosial gradient i den forstand at det er tydelige forskjeller i røykeatferd mellom personer med for eksempel ulikt utdanningsnivå og forskjellig inntekt. Andelene som røyker, synker entydig med stigende utdanningsnivå i Norge så vel som i EU-/EFTA-land og OECD- land.

Figur 3 viser andelen dagligrøykere i befolkningen etter ulike utdanningsnivåer i perioden 2005-2017.

Figuren viser at andelen som røyker daglig, er størst blant personer med grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå. Figuren viser også at dagligrøykingen er for nedadgående på alle utdanningsnivåer i perioden fra 2005 til 2017, men at forskjellene holder seg relativt stabile over tid.

Selv om det er noen variasjoner underveis i perioden 2005–2017, er det tydelig at den generelle reduksjonen i dagligrøykere i den norske befolkningen gjør seg gjeldende blant personer på ulike utdanningsnivåer. Blant personer med grunnskole som høyeste utdanningsnivå er andelen dagligrøykere redusert fra 37 prosent i 2005 til 22 prosent i 2017, en reduksjon på 15 prosentpoeng.

Tilsvarende reduksjon er å finne blant dem med videregående skole som høyeste utdanningsnivå, der andelen har sunket fra 30 prosent i 2005 til 15 prosent i 2017. For dem med universitets- og høgskoleutdanning har andelen som røyker daglig, gått ned fra 12 prosent til 5 prosent i samme tidsrom.

Generasjonsforskjeller i tobakksbruk

Det er liten tvil om at rekrutteringen av unge dagligrøykere har bremset kraftig opp og da særlig de siste ti årene. Langt de fleste som røyker daglig, er middelaldrende eller eldre, og det er blant de i alderen 55 år og eldre at den relative reduksjonen i dagligrøyking har vært minst.

Figur 4 viser andelen dagligrøykere i befolkningen etter alder i perioden 1973-2017.

Figuren viser at andelen dagligrøykere har falt i alle aldersgrupper i hele perioden fra 1973 til 2017, og at fallet har vært klart størst blant de yngste.

Av tabellen Dagligrøykere og av-og-til-røykere etter kjønn og alder framgår det blant annet at andelen dagligrøykere i 2017 var størst i aldersgruppen 55–64 år med 16 prosent og minst i aldersgruppen 16–24 år med 3 prosent.

Samtidig med at røyking er for nedadgående blant begge kjønn i alle aldersgrupper er det grunn til å understreke at bruken av snus har en motsatt trend.

Figur 5 viser røykere og brukere av snus i perioden 2008–2017.

Figuren viser at mens andelen dagligrøykere i befolkningen har gått ned det siste tiåret, har andelen som bruker snus daglig, gått opp. Figuren viser også at andelene som henholdsvis røyker og bruker snus av og til har ligget relativt stabilt i samme periode.

Aldersprofilen blant dem som bruker snus er annerledes enn den for røykerne, og det er blant de yngste at andelen som bruker snus daglig er klart størst.

Figur 6 viser andelen som bruker snus daglig i befolkningen etter alder i perioden 2008-2017.

Figuren viser at andelen som bruker snus daglig øker i nær sagt alle aldersgrupper over tid, og at det er i de to yngste aldersgruppene økningen har vært sterkest og nivået er høyest.

Av tabellen Daglig snusbrukere og av-og-til-snusbrukere etter kjønn og alder framgår det blant annet at andelen daglig snusbrukere i 2017 var størst i aldersgruppen       25–34 år med 22 prosent og minst i aldersgruppen 65–74 år med 1 prosent.

I sum er det derfor god grunn til å si at tobakksbruken i den norske befolkningen har en klar generasjonsprofil. Mens dem som i dag er middelaldrende eller eldre ble rekruttert til røyking i ung alder, bruker dagens unge snus.