Med en inndeling i ni hovedgrupper (yrkesfelt) fra yrkesstandarden lå forskjellen mellom høyeste og laveste nivå for levealder mellom 5,5 og 6 leveår i hele perioden mellom 1980 og 2010. Men etter 2010 er denne redusert, til 4,5 leveår i gjennomsnitt for perioden 2016-2020. Tendensen til konvergens mot slutten av perioden, kan ses i sammenheng med et økt innslag av innvandrere i yrkesfeltet med lavest levealder, der det er få krav til kvalifikasjoner. Når innvandrere utelates fra beregningene, er utviklingen mot mindre nivåforskjell mindre klar.

For kvinner har mønsteret for yrkesdødelighet lenge vært preget av mindre forskjeller enn for menn, og blant de ni yrkesfeltene lå forskjellen mellom høyeste og laveste nivå på 2,5-3 leveår i størstedelen av perioden etter 1980. Men med et materiale som dekket årene fram til 2020, kom en utvikling mot økte forskjeller klarere til uttrykk enn i tidligere arbeider. I de to femårsperiodene på 2010-tallet var forskjellen mellom høyeste og laveste nivå økt til noe over 4 leveår. Dette innebærer også en tilnærming mellom mønstrene for menns og kvinners yrkesdødelighet i den siste perioden. Felles var det også at både menn og kvinner i yrkesfeltet med de høyest utdannede hadde den høyeste levealderen i hele perioden etter 1980. Kvinner i industriyrker hadde kortest levetid, mens det blant menn var yrkesfeltet som stort sett består av ufaglærte, som kom dårligst ut med hensyn til levealder. Men begge disse to yrkesfeltene skilte seg ut ved å ha lavere levealder enn andre yrkesfelt, både blant menn og kvinner.

Som i tidligere arbeider er det også gjennomført beregninger av dødelighet og levealder etter en finere inndeling av yrkene, i hovedsak for de tre femårsperiodene mellom 2006 og 2020. Mindre grupper innebærer både økt usikkerhet og eksempler på at grupper endrer sammensetning over tid. Men for de tre femårsperiodene var det noen stabile trekk: Når menn var delt inn i 30 yrkesgrupper var det de samme gruppene som ble beregnet til å ha særlig lav levealder (eller særlig høy levealder) i de tre periodene. Det samme var tilfelle for 25 yrkesgrupper blant kvinner. For menn var det en forskjell mellom høyest og lavest nivå blant de 30 gruppene på 7,3 leveår i perioden 2006-2010 og for kvinnene en tilsvarende forskjell på 5,3 leveår. Utviklingen mellom de tre periodene gikk i retning av en klar konvergens blant menn, til en forskjell på 5,6 leveår i siste periode. Også blant kvinner kan økt innslag av innvandrere i yrkesgruppene med lavest levealder ha bidratt til at forskjellen mellom høyeste og laveste nivå ikke fortsatte å øke mellom de siste to periodene.

Målt ved levealder gis det et samlet bilde av en gruppes overdødelighet, både i yrkesaktiv fase og lenge etter at denne er avsluttet, slik at både kort- og langsiktige virkninger av belastende yrker eller andre uheldige faktorer for helsen kommer til uttrykk. Antall gjenstående leveår fra 62 års alder viser derimot hvordan leveutsiktene varierer ved alderen der det har vært mulig å ta ut alderspensjon. Forskjellene i antall forventede leveår var noe mindre når ble målt ved denne alderen, for eksempel var de om lag 3,5 leveår mellom yrkesfeltene med høyest og lavest nivå i siste periode både for menn og kvinner. Når det gjelder tendensen til avtakende forskjeller gjennom siste tiår, var denne nesten fraværende når dødelighet over 62 års alder lå til grunn. Innslaget av innvandrere har også vært beskjedent i generasjonene som har vært i pensjonsalder fram til nå.

Som omtalt i tidligere arbeid, er det klare sammenhenger mellom dødelighet og kravene til utdanning som vanligvis stilles til yrkesutøverne i ulike yrkesfelt og -grupper. Det er også funnet eksempler på sammenheng mellom levealder og negative arbeidsmiljøfaktorer i yrkene. Betydningen av egenskaper ved selve yrkene for helse og dødelighet ville imidlertid kommet tydeligere fram om antall år i yrkene var trukket inn i analysen. En slik utvidelse kunne også kastet lys over de effektene som innvandring ser ut til å ha hatt for dødelighetsmønsteret etter yrke, men manglende kontinuitet i registreringen av yrkene legger begrensninger for en slik utvidelse.