Røyk, alkohol og andre rusmidler

Andelen røykere blir målt ved hjelp av to spørsmål: "Hender det at du røyker? Dette inkluderer kun tobakksholdige produkter, ikke e-sigaretter" og "Røyker du daglig eller av og til?"

Andelen som bruker snus blir målt ved ett spørsmål: "Bruker du snus daglig, av og til eller aldri? (Med snus mener vi her også nikotinposer uten tobakk)"

Andelen som bruker e-sigaretter blir målt ved ett spørsmål: «Bruker du e-sigaretter/fordampere daglig, av og til eller aldri?»

Andelen som har drukket alkohol en gang per uke eller oftere blir målt ved spørsmålene: "Har du noen gang drukket alkohol?" og "I løpet av de siste 12 månedene, vil du si at du har drukket alkohol stort sett daglig, ukentlig, månedlig eller sjeldnere?" I tillegg blir de som oppgir å ha drukket flere enn 3 dager i måneden inkludert i kategorien ukentlig. I alkoholindikatoren basert på SSBs levekårsundersøkelse om helse (EHIS), som ligger under Helseforhold i statistikkbanken, gjøres det ikke en slik justering.

Andelen som har drukket minst seks alkoholenheter i løpet av én anledning ukentlig blir målt ved spørsmålet: "I løpet av det siste året, hvor ofte har du drukket seks alkoholenheter eller mer ved en og samme anledning? Vil du si stort sett daglig, ukentlig, månedlig, sjeldnere enn månedlig eller aldri?"

Andelen som har drukket seks eller flere alkoholenheter ved en og samme anledning ukentlig blir målt ved spørsmålet: "I løpet av det siste året, hvor ofte har du drukket seks alkoholenheter eller mer ved en og samme anledning? Vil du si stort sett daglig, ukentlig, månedlig, sjeldnere enn månedlig eller aldri?"

Andelen som har brukt cannabis noen gang er målt ved spørsmålet: "Har du noen gang prøvd cannabis? Cannabis inkluderer hasj, marihuana, cannabisolje/ekstrakt, spiselige produkter (‘edibles’) eller andre THC-holdige produkter". Ja/nei.

Andelen som har brukt cannabis siste 12 måneder er målt ved spørsmålet: "Har du prøvd eller brukt cannabis i løpet av de siste 12 månedene?" Ja/nei.

Etter en omlegging av Rusundersøkelsen i 2023 ble det ikke samlet inn data for vanedannende medisiner, men spørsmålene ble tatt inn igjen i skjemaet i 2024.

Andelen som har brukt reseptbelagte sovemidler siste 12 måneder er målt ved spørsmålet: "Har du i løpet av de siste 12 måneder brukt reseptbelagte sovemidler? For eksempel Imovane, Zopiclon, Stilnoct, Apodorm, Flunipam". Ja/nei.

Andelen som har brukt reseptbelagte sovemidler daglig eller nesten daglig er målt ved spørsmålet: "Har du brukt slike sovemidler daglig eller nesten daglig over en periode på minst en uke?" Ja/nei.

Andelen som har brukt reseptbelagte beroligende midler siste 12 måneder er målt ved spørsmålet: "Har du i løpet av de siste 12 måneder brukt reseptbelagte beroligende midler? For eksempel Sobril, Valium, Vival". Ja/nei.

Andelen som har brukt reseptbelagte smertestillende midler siste 12 måneder er målt ved spørsmålet: "Har du i løpet av de siste 12 måneder brukt reseptbelagte smertestillende midler? For eksempel Paralgin Forte, Nobligan, Tramadol, OxyContin eller morfin". Ja/nei.

Andelen som har brukt reseptbelagte smertestillende midler daglig eller nesten daglig er målt ved spørsmålet: "Har du brukt slike smertestillende midler daglig eller nesten daglig over en periode på minst en uke?". Ja/nei

Antall respondenter viser antall personer i nettoutvalget som har svart på det aktuelle spørsmålet.

Røyke- og snusspørsmålene, og spørsmål om alkohol og medisiner går til aldersgruppen 16–79 år, mens spørsmålene om cannabisbruk går til aldersgruppen 16–64 år.

Standard for utdanningsgruppering. Nivå for høyeste fullførte utdanning i tre grupper: grunnskole, videregående skole og universitet- og høgskolenivå. I tillegg publiseres det en egen restkategori med uoppgitt og ingen utdanning.

Standard for fylkesinndeling benyttes i røyke- og snusstatistikken.

Navn: Røyk, alkohol og andre rusmidler

Emne: Helse

Seksjon for helse, omsorg og sosialstatistikk (330)

Fylkesnivå

Fra og med 2024 er alle tallene i statistikken røyk, alkohol og andre rusmidler hentet fra Rusundersøkelsen. Datainnsamlingen skjer på våren (i 2024 ble intervjuene gjennomført i uke 16–26) og resultatene publiseres på høsten samme år.

Etter en omlegging av Rusundersøkelsen i 2023 ble det ikke samlet inn data for vanedannende medisiner i 2023, men de er tilbake igjen i undersøkelsen i 2024.

Det rapporteres årlige tall for røyking til OECD og NOMESKO.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

Det overføres anonymiserte resultatfiler til Sikt - Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (tidligere NSD).

Undersøkelsen utføres på oppdrag fra Helsedirektoratet. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge bruken av røyk, snus, alkohol og andre rusmidler i Norge. Statistisk sentralbyrå har kartlagt røykevaner siden 1973, bruk av snus siden 2004 (kvartalsvis siden 2008) og bruk av e-sigaretter siden 2015. Tall for alkohol og andre rusmidler har blitt samlet inn siden 2012 og publisert av SSB siden 2018. Undersøkelsene er med på å danne grunnlag for tiltak og evaluering av virkemidler på tobakks- og rusfeltet samt å publisere offisiell statistikk.

I løpet av 1960-årene ble spørsmålet om å påvirke folks røykevaner behandlet flere ganger i Stortinget. Viktige dokument i begrunnelsen for en mer restriktiv politikk med hensyn til markedsføring av tobakksvarer var "Påvirkning av røykeadferd", Landsforeningen mot Kreft 1967, der forslaget om å bygge opp en administrasjon som kunne ta seg av arbeidet med røyking og helseskader ble reist, St.meld.nr. 62, 1968–1969, som foreslo forbud mot sigarettreklame, og Innstilling fra Sosialkomiteen nr.143, 1969–1970. Statens tobakkskaderåd ble opprettet i 1971, og samme år kom Innstilling til lov om restriktive tiltak ved omsetning av tobakksvarer mv. (Tobakksloven), vedtatt som lov nr. 14 av 9. mars 1973 og iverksatt fra 1. juli 1975.

SSB har siden 1973 gjennomført røykevaneundersøkelser som tillegg til arbeidskraftsundersøkelsene 4. kvartal hvert år. I 1974 og i 1975 ble røykevaneundersøkelsene gjennomført hvert kvartal hele året. I perioden 1992–2004 har spørsmål om røykevaner vært stilt i forbindelse med SSBs Omnibus-undersøkelser. I perioden 2005–2014 har spørsmål om røyk- og snusvaner vært stilt kvartalsvis i Reise- og ferieundersøkelsene (hvert kvartal), som er en videreføring av Omnibus-undersøkelsene. I perioden 2015–2023 har spørsmål om røyke- og snusvaner blitt samlet inn via Reise- og ferieundersøkelsene i 1., 3. og 4. kvartal og fra Rusundersøkelsen i 2. kvartal.

Fra og med 2024 baseres statistikken røyk, alkohol og andre rusmidler utelukkende på data fra Rusundersøkelsen som gjennomføres på våren (2. kvartal) hvert år. Størrelsen på bruttoutvalget i undersøkelsene har variert over tid og på tvers av kvartaler. Nå baserer statistikken seg på data fra kun ett kvartal. For å få nok observasjoner av befolkningens tobakksbruk og vaner har bruttoutvalget i Rusundersøkelsen blitt økt til 8 000 respondenter. Se antall respondenter i statistikkbanktabellene for mer detaljert oversikt over antall netto respondenter per statistikkvariabel og gruppering.

Statistikk og tallgrunnlag benyttes til informasjon og forskning av blant annet myndighetene, som Folkehelseinstituttet (FHI), Helsedirektoratet, og andre forskningsmiljøer i Norge, allmennheten og media.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Ikke relevant

Statistikken over røyk, alkohol og andre rusmidler omfatter et tilfeldig utvalg av personer bosatt i Norge i alderen 16–79 år, bortsett fra tallene for cannabis som omfatter 16–64 år. I perioden 1973–1991 omfattet utvalget for røykestatistikken personer 16–74 år.

Det er bare den hjemmeboende delen av befolkningen som inngår i populasjonen, ikke personer bosatt på institusjon.

Spørsmålene som danner grunnlaget for statistikken røyk, alkohol og andre rusmidler stilles som en del av Rusundersøkelsen.

Undersøkelsen er basert på et landsrepresentativt bruttoutvalg bestående av 8000 personer i alderen 16–79 år. Antallet i bruttoutvalget har variert over tid, men antallet respondenter i nettoutvalget som har besvart de aktuelle spørsmålene finnes tilgjengelig i statistikkbanktabellene.

Utvalget er trukket fra Folkeregisteret (FREG). Alle som var registrert bosatt på en adresse på trekktidspunktet (mars i 2024), kunne bli trukket. Alderen på alle regnes per 1. januar. De som bor på institusjon regnes ikke som en del av populasjonen. De som bor på Svalbard, er i militæret eller er utenriks er heller ikke med.

Tidligere ble datainnsamlingen av røyk og snus foretatt ved telefonintervju som en del av Reise- og ferieundersøkelsen, der intervjuene foregår alle fire kvartaler. Også Rusundersøkelsen ble gjennomført som telefonintervju, og gikk som regel andre kvartal. Nå samles alle data for statistikken røyk, alkohol og andre rusmidler inn via Rusundersøkelsen, som en «mixed mode»-undersøkelse (webskjema og telefon), og gjennomføres andre kvartal.

Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema (Computer Assisted Telephone Interview, CATI) eller via webskjema (Computer Assisted Web Interview, CAWI). Disse inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren/utfyller advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres det at bare gyldige koder for svaralternativene blir registrert.

Ikke relevant

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husholdninger.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Statistisk sentralbyrå har kartlagt røykevaner siden 1973, bruk av snus siden 2004 (kvartalsvis siden 2008) og bruk av e-sigaretter siden 2015. Tall for alkohol og andre rusmidler har blitt samlet inn siden 2012 og publisert av SSB siden 2018.

Fra og med 2014 er røyke- og snustallene beregnet med frafallsvekter for å justere for skjevheter på grunn av frafall. Det vektes for alder, kjønn, utdanning og landsdel. Bruk av vekter vil påvirke tallene noe, men trenden vi har sett gjennom mange år, vil være uendret, selv med vektede tall. Tabellen under viser vektede og uvektede tall for to årganger for andelen som røyker daglig.

Fra 1973 til og med 1991 er røyketallene beregnet med treårig glidende gjennomsnitt. Ved beregning av treårig glidende gjennomsnitt beregner man gjennomsnittet av resultatene fra tre påfølgende år og lar dette representere det midterste av de tre årene. Fra og med 1992 presenteres kun prosenttallet fra innsamlingsåret.

Også Rusundersøkelsen vekter tallene sine, og vektene ble i perioden 2018-2023 korrigert for frafall og det faktum at de unge var oversamplet. Det er mulig å lese mer om vekting og frafall i dokumentasjonsrapportene som utarbeides til hver enkelt undersøkelse. Det finnes data om alkoholbruk, cannabis og vanedannende medisiner tilbake til 2018 i statistikkbanken til SSB. Det ble ikke samlet inn tall over medisinbruk i 2023 årgangen, men disse spørsmålene er inne igjen f.o.m. 2024-årgangen.

Målefeil, (intervjuobjektet gir feil opplysninger) og bearbeidingsfeil (feil i forbindelse med koding av avgitte svar), er forsøkt unngått ved oppbygging av et kontrollsystem. En kan ikke garantere at alle feil oppdages.

Når datagrunnlaget brytes ned i mindre grupper i statistikkbanken, så vil det kunne forekomme tilfeldig variasjon mellom årgangene, spesielt om utvalget ikke er så stort. For rusmiddelundersøkelsen har nettoutvalget ligget på rundt 2200 personer, og når man deler opp dataene i mange underkategorier, vil det bli færre personer per celle og usikkerheten i tallene vil øke. Fra og med 2024-årgangen er nettoutvalget større, ca. 4900 personer, og det er også mulig å dele inn i mer detaljerte aldersgrupper enn tidligere i statistikkbanken. Nå er det også mulig å følge med på antallet respondenter (nettoutvalget) i de ulike gruppene inne i statistikkbanktabellene.

Frafallet i undersøkelsene er på mellom 35 og 45 prosent. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall, se publikasjonene for de enkelte Reise- og ferieundersøkelsene. For alkohol og andre rusmidler, se dokumentrapportene for undersøkelsen om rusmidler og tobakk som ligger tilgjengelige på SSBs hjemmesider.

Siden resultatene bygger på opplysninger om et utvalg av den populasjonen undersøkelsen dekker, vil det alltid være knyttet en viss usikkerhet til dem. Dette kalles utvalgsvarians. I og med at utvalget trekkes i henhold til regler for tilfeldig trekking, kan vi beregne hvor stor utvalgsvariansen kan forventes å bli.

Et ofte brukt mål på denne usikkerheten i resultatet for en variabel er standardfeilen til den observerte verdien av dette kjennemerket. Størrelsen på denne standardfeilen avhenger av antallet observasjoner i utvalget, måten utvalget er trukket på og fordelingen til det aktuelle kjennemerket i befolkningen. Fordelingen i befolkningen kjenner vi ikke, men det er mulig å anslå standardfeilen i utvalgsfordelingen ved hjelp av observasjoner i utvalget.

Det er ikke foretatt egne beregninger av slike anslag for denne undersøkelsen. Figur 1 viser likevel størrelsen på standardfeilen for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser for et utvalg som er trukket etter Statistisk sentralbyrås ett-trinns utvalgsplan. Av figuren går det frem at usikkerheten øker når antall observasjoner minker og når prosenttallet nærmer seg 50. Antall observasjoner i røykeundersøkelsen lå på rundt 4 500- 5 000, mens for alkohol og rusmidler lå den på drøyt 2000. Nå samles data om røyk og rus inn samtidig via rusundersøkelsen, og med ca. 4900 observasjoner i 2024 undersøkelsen.

Figur 1. Forventet standardfeil for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser.

I forbindelse med en gjennomgang av produksjonsløpet til røyke- og snusstatistikken ble tall for flere tidligere årganger rettet i statistikkbanken 18. januar 2024 kl. 08:00. Under følger en oversikt over hvilke tabeller og årganger som har blitt rettet.

Tabell 05307, 11426 og 07662

• Tall for andel dagligrøykere og av-og-til-røykere for 2021 og 2022 ble rettet 18. januar 2024 kl. 08:00. Rettelsen skyldes en oppdatering av metoden for frafallsvekting og innebærer små endringer.
• Tall for andel dagligrøykere og av-og-til-røykere for 2015 og 2016 ble rettet 18. januar 2024 kl. 08:00. Rettelsen skyldes en feil i utvalget og innebærer små endringer.

Tabell 07692, 11427 og 12510

• Tall for andel daglig snusbrukere og av-og-til-snusbrukere for 2021 og 2022 ble rettet 18. januar 2024 kl. 08:00. Rettelsen skyldes en oppdatering av metoden for frafallsvekting og innebærer små endringer.
• Tall for andel daglig snusbrukere og av-og-til-snusbrukere for 2015 og 2016 ble rettet 18. januar 2024 kl. 08:00. Rettelsen skyldes en feil i utvalget og innebærer små endringer.

Tabell 11426

• Tall for andel dagligrøykere og av-og-til-røykere, fordelt etter utdanning, for 2009-2022 ble rettet 18. januar 2024 kl. 08:00. Rettelsen skyldes en endring i grupperingen av utdanningsnivå og innebærer små endringer. Tidligere ble personer med «Ingen utdanning og førskoleutdanning» gruppert under «Grunnskolenivå». Disse har nå blitt plassert under «Uoppgitt eller ingen fullført utdanning».

Tabell 11427

• Tall for daglig snusbrukere og av-og-til-snusbrukere, fordelt etter utdanning, for 2008-2022 ble rettet 18. januar 2024 kl. 08:00. Rettelsen skyldes en endring i grupperingen av utdanningsnivå og innebærer små endringer. Tidligere ble personer med «Ingen utdanning og førskoleutdanning» gruppert under «Grunnskolenivå». Disse har nå blitt plassert under «Uoppgitt eller ingen fullført utdanning».