Allmennlegetjenesten, 2010

Allmennlegen er gjerne det første kontaktpunktet med helsetjenestene ved sykdom. I 2010 hadde 67 prosent av befolkningen vært til konsultasjon hos fastlege, og andelen som går til fastlege, er høyere for kvinner enn for menn. Om vi bruker fastlegen, og hvor hyppig vi oppsøker han eller henne, avhenger av flere forhold. Denne statistikken viser kontakten med fastlegen etter utvalgte sosiodemografiske kjennetegn.

Bruken av fastlege øker til fylte 80 år

Andelen som har vært til konsultasjon hos fastlege, øker med alderen frem til fylte 80 år. I aldersgruppen 67-79 år hadde 84 prosent vært til konsultasjon hos fastlege i 2010, men etter 80 års alder går andelen ned. Dette henger blant annet sammen med at en del eldre dør i løpet av registreringsåret, men det kan også ha sammenheng med bruk av andre helsetjenester. Syke og hjelpetrengende eldre mottar ofte helsetjenester hjemme eller har tilgang på tilsynslege og annet helsepersonell på sykehjem.

Lavt utdannede konsulterer hyppigst fastlege

Det er i ulike sammenhenger vist at høyt utdannede lever lenger og har bedre helse enn grupper med lavere utdanning. Høyt utdannede bruker også fastlegetjenesten mindre. I befolkningen totalt hadde 68 prosent av dem med høy utdanning vært hos fastlege i 2010, mot 73 prosent av dem med lav utdanning. I tillegg hadde høyt utdannede også færre konsultasjoner enn personer med lav utdanning.

Blant eldre er derimot andelen som har vært hos fastlege, høyere blant personer med høyere utdanning. De hadde flere konsultasjoner i løpet av året enn eldre med grunnskole eller videregående skole. Høyt utdannede i alderen 80-89 år gikk i gjennomsnitt 5,2 ganger til fastlege i løpet av 2010, sammenlignet med gjennomsnittlig 4,9 konsultasjoner blant dem med grunnskole som høyeste utdanning. Forskjellene er enda større i aldersgruppen 90 år og eldre.

Innvandrere bruker i mindre grad fastlegen

Det er færre innvandrere som bruker fastlege enn blant befolkningen for øvrig. Norskfødte med innvandrerforeldre ser imidlertid ut til å ha et bruksmønster som ligger nærmere befolkningen for øvrig. To tredjedeler av befolkningen og drøyt halvparten av innvandrerne gikk til fastlege i 2010.

Totalt gikk den norske befolkningen gjennomsnittlig 2,5 ganger til fastlege i løpet av 2010, mens innvandrere som gruppe i gjennomsnitt hadde 2,2 konsultasjoner. Ulike innvandrergruppers bruk av fastlege varierer imidlertid etter landbakgrunn.

Fastlegen brukes minst i Oslo

I Oslo gikk 63 prosent til legen i 2010, mens i fylkene Buskerud og Østfold hadde drøyt 70 prosent hatt én eller flere konsultasjoner med fastlege. Årsaken til dette kan være at Oslo har en relativt ung befolkning, at utdanningsnivået er høyere, og at det er en større innvandrerbefolkning i hovedstaden. I Oslo er også tilgjengeligheten av private leger og spesialister god sammenlignet med en del andre fylker. Osloborgerne kan derfor i større grad velge å betale selv for privat legehjelp. Statistikken baserer seg på pasientenes bostedsadresse, og det er ikke korrigert for personer som går til lege i andre fylker enn sitt bostedsfylke.