Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Færre heldøgnsopphold på sykehus
For første gang siden 1994 har det vært en nedgang i antall heldøgnsopphold ved somatiske sykehus. I 1999 var det drøyt 700 000 opphold, og i fjor var det i underkant av 695 000. Til gjengjeld var det i samme periode en økning på over 22 000 dagbehandlinger ved sykehusene.
Fra 1999 til 2000 var det en liten nedgang på 0,8 prosent i antall heldøgnsopphold til 694 703. Av disse var 587 opphold for privatbetalende pasienter og 2 729 for bosatte i utlandet.
Fra 1993 til 1994 var det en nedgang i antall registrerte heldøgnsopphold, men siden har det vært en vekst til og med 1999. Økningen på 3 prosent fra 1997 til 1998 var den største i denne perioden.
Dagbehandling omfatter dagpasienter (innlagte) ved sykehusavdelinger samt behandling ved poliklinikk som er mer omfattende enn en poliklinisk konsultasjon. I hovedsak omfatter dagbehandling dagkirurgi, rehabilitering, dialyse og kreftbehandling. Det var en økning på 8,2 prosent i antall dagbehandlinger fra 1999 til fjorårets 294 294. Antall polikliniske konsultasjoner for 2000 blir for øvrig publisert av SSB i juni.
Kortere liggetid
Heldøgnspasienter bosatt i Norge tilbrakte til sammen 4,15 millioner dager på sykehus i 2000. Det var 6 liggedager i snitt per opphold. Gjennomsnittlig liggetid har gått jevnt nedover i en årrekke. Antall liggedager per utskrivning gikk ned fra 7,5 i 1989 til 7,0 i 1992 og 6,5 i 1996.
Menn og kvinner ligger i gjennomsnitt like lenge på sykehus. Sykehusoppholdene blir i hovedsak lengre jo eldre pasienten er. Aldersgruppen 5-9 år har en gjennomsnittlig liggetid på 3,3 dager, mens pasienter på 80 år eller mer har 8,3 dager.
Flest hjerte- og karpasienter
Når det gjelder heldøgnsopphold, er det fremdeles hjerte- og karlidelser som er hyppigste årsak til innleggelse (nesten 15 prosent), deretter følger kreft, skader og forgiftninger, graviditet og fødsel, sykdommer i åndedrettssystemet og i fordøyelsesorganene.
I 2000 ble 691 974 heldøgnspasienter bosatt i Norge skrevet ut fra somatiske sykehus, hvorav 307 288 menn og 384 686 kvinner. For kvinner er det svangerskap, fødsel og barseltid som medfører flest opphold, nærmere bestemt 71 036. Hvis man ser bort fra disse oppholdene, ligger kvinner bare så vidt mer på sykehus enn menn. Kvinner lever også lenger enn menn, slik at en overvekt av sykehusopphold for kvinner ikke trenger å si noe om større sykelighet enn hos menn.
Menn ligger oftere på sykehus for hjerte- og karlidelser enn kvinner, her sto de for 58 prosent av de vel 100 000 oppholdene. Når det gjelder svulster (i hovedsak kreft) og sykdommer i muskel-/skjelettsystemet og bindevev, har kvinner flest heldøgnsopphold med hhv. 54 og 57 prosent.
Tabeller:
- Tabell 1 Utskrivninger fra somatiske sykehus, etter diagnosegruppe. 1999 og 2000
- Tabell 2 Pasienter utskrevet fra sykehus, etter alder og diagnose. 2000
- Tabell 3 Pasienter utskrevet fra sykehus, etter kjønn og diagnose. 2000
- Tabell 4 Utskrivninger, etter alder, kjønn og bostedsfylke. 2000
- Tabell 5 Utskrivninger og liggedager, etter kjønn og alder. 1998-2000
- Tabell 6 Utskrivninger og liggedager per 1 000 innbyggere, etter kjønn og alder. 1998-2000
- Tabell 7 Utskrevne pasienter fra og liggedager på somatiske sykehus, etter kjønn og alder. 1997-2000
- Tabell 8 Antall dagbehandlinger ved somatiske sykehus, etter kjønn og bostedsfylke. 2000
- Tabell 9 Antall dagbehandlinger ved somatiske sykehus, etter kjønn og bostedsfylke. Per 1 000 innbyggere. 2000
Denne siden oppdateres ikke lenger, se Pasienter på sykehus, Årlig.
Kontakt
-
Geir Hjemås
E-post: geir.hjemas@ssb.no
tlf.: 93 08 27 75
-
Elin Skretting Lunde
E-post: elin.skretting.lunde@ssb.no
tlf.: 92 42 70 07