Spesialisthelsetjenesten, 2015

Målt i faste priser ble det brukt litt over 5 prosent mer på spesialisthelsetjenesten i 2015 enn i 2011. Veksten i folketallet var litt mindre, i underkant av 5 prosent. Dermed ble det brukt om lag like mye per innbygger i 2015 sammenlignet med i 2011.

Sammenligner vi kostnader per innbygger i faste priser, økte kostnadene til somatiske sykehustjenester litt i perioden. Disse tjenestene står for den største andelen av kostnadene til spesialisthelsetjenesten. Økningen er særlig knyttet til vekst i laboratorie- og røntgentjenester. Kostnadene til rusbehandling økte også per innbygger. For psykisk helsevern har derimot kostnadene per innbygger gått ned, når vi sammenligner i faste priser.

Mest til behandling av fysisk sykdom og skader

Behandling ved somatiske sykehus sto for 60 prosent av kostnadene i 2015, tilsvarende 85,5 milliarder kroner. I gjennomsnitt ble det brukt 16 400 kroner per innbygger til sykehusbehandling.

I tillegg utgjorde laboratorie- og røntgentjenester en stor del av kostnadene, med 10 prosent av de totale kostnadene. Disse tjenestene er i hovedsak knyttet til diagnostisering og oppfølging av behandling for pasienter i sykehus.

Til sammenligning gikk i overkant av 20 prosent av totale kostnader til psykisk helsevern og rusbehandling. Kostnadene var på nesten 29 milliarder i 2015, det vil si 9 600 kroner per innbygger. Figur 1 viser hvordan kostnadene fordelte seg på de ulike områdene i spesialisthelsetjenesten i 2015.

Helseregion Nord bruker mest

Helseregion Nord, som består av de tre nordligste fylkene, brukte mest penger per innbygger. Lange avstander kan være med å forklare dette. Det brukes vesentlig mer til ambulansetjeneste og transport her enn ellers i landet.

Helseregion Nord hadde de største kostnadene i forhold til folketallet for alle tjenesteområder, unntatt rusbehandling. I 2015 ble det brukt 34 000 kroner per innbygger i denne regionen. Dette er hele 9 800 kroner mer per innbygger enn i regionen som brukte minst, Helseregion Vest. På Vestlandet bor det flere unge og færre gamle enn i de andre helseregionene. Eldre mennesker bruker helsetjenester mer enn yngre, så dette er med på å forklare hvorfor kostnadene er lavest i vest.

4 av 10 ble behandlet på sykehus

SSBs statistikk over pasienter på somatiske sykehus viser at 1,9 millioner pasienter fikk behandling i løpet av 2015. Dette tilsvarer 36 prosent av befolkningen.

Både på sykehus og andre institusjoner blir det vanligere å behandle uten innleggelse. I 2015 ble det gjennomført 8,7 millioner polikliniske konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten. To tredjedeler av disse på somatiske sykehus og resten i psykisk helsevern og rusbehandling. Se statistikk fra norsk pasientregister for pasientstatistikk for andre tjenester enn somatiske sykehus.

Private aktører er viktige på rusfeltet

Frivillige organisasjoner har arbeidet på rusfeltet i Norge i mange år. Helseforetakene har ansvaret for å tilby spesialiserte helsetjenester til rusmiddelmisbrukere. Samarbeidet med de frivillige organisasjonene er viktig for å ivareta dette ansvaret.

Private aktører utgjorde om lag 10 prosent av spesialisthelsetjenesten målt i driftskostnader. I rusbehandling er innslaget av private aktører spesielt stort. I figur 2 ser vi at mens de private institusjonene sto for 35 prosent av kostnadene i rusbehandling, er andelen for andre tjenesteområder langt lavere.

Ahus har minst ledig kapasitet

I gjennomsnitt var 9 av 10 senger i bruk på sykehusene i 2015. Relativt mange innleggelser i sykehus er akuttinnleggelser. Sykehusene må gjennom året ha noe ledig kapasitet for å ta høyde for dager med mange uforutsette innleggelser.

Det er stor variasjon mellom sykehusene når det gjelder hvor mye ledig kapasitet de har gjennom året. Akershus universitetssykehus hadde en beleggsprosent på 96 prosent i 2015. Det betyr at på en gjennomsnittsdag var nesten alle sengene i bruk. Helse Førde hadde derimot kun 7 av 10 senger i bruk i gjennomsnitt. Figur 3 viser hvilke sykehus som hadde høyest og lavest beleggsprosent i 2015.

Geografi kan være relevant når man skal tolke beleggsprosenten. I hovedstadsområdet er det korte avstander mellom sykehusene, og derfor mulig å sende pasienter til andre sykehus ved sprengt kapasitet. I Sogn og Fjordane derimot, er reiseveien til neste sykehus betydelig lengre.

Flest sykepleiere

37 prosent av dem som arbeider i spesialisthelsetjenesten er utdannet som sykepleiere. Dette er den største gruppen i tjenesten. Figur 4 viser fordelingen av ansatte etter utdanning.

Totalt var det registrert 137 200 sysselsatte i spesialisthelsetjenesten ved utgangen av 2015. Dette tilsvarer om lag 122 300 årsverk. På grunn av bytte av datakilde for personelldata, publiseres ikke årsverk korrigert for lange fravær i 2015. Bytte av datakilde er også årsaken til at endringer i personelltall ikke omtales. Les mer om dette i informasjonsboksen under.