Tannhelsetenesta, 2002

De totale brutto driftsutgiftene til offentlig tannhelsetjeneste gikk opp med i underkant av 10 prosent fra 2001 til 2002. Totale brutto driftsutgifter inkluderer avskrivninger og er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av blant annet utgifter og internkjøp. Brutto driftsutgifter til tannhelsetjenesten i landets fylker var på ca. 1,61 milliarder kroner til i 2002, mot 1,47 milliarder året før.

De samlede netto driftsutgiftene for fylkenes tannhelsetjeneste gikk opp med i underkant av 11 prosent fra 1,14 milliarder i 2001, til 1,26 milliarder i 2002. Med netto driftsutgifter menes her driftsutgifter inkludert avskrivninger minus driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter.

Befolkningens sammensetning viktig for utgiftene

Brutto driftsutgifter per innbygger i kroner forteller hvor mye ressurser som brukes på den offentlige tannhelsetjenesten per innbygger. Brutto driftsutgifter til offentlig tannhelse per innbygger er høyere i de nordligste fylkene sammenlignet med de fleste andre fylkene i landet. Forskjellene kan ha med fylkenes vilje til å prioritere tannhelsetjenesten å gjøre. Det enkelte fylkets netto driftsutgifter til tannhelsetjenesten i prosent av fylkets samlede netto driftsutgifter viser dette mer spesifikt. Men også andelen av befolkningen som er under tilsyn av den offentlige tannhelsen, er viktig for fylkenes utgifter. Det offentlige har ansvar for og dekker tannbehandling for alle under 20 år. Befolkningens aldersammensetning i det enkelte fylke har derfor betydning. Videre har andelen av befolkningen i andre prioriterte grupper, slik som psykisk utviklingshemmede, eldre, langtidssyke eller uføre i institusjons- eller hjemmesykepleien, innvirkning på utgiftene. I enkelte fylker, spesielt i nord, brukes den offentlige tannhelsetjenesten også av voksent, betalende klientell på grunn av begrensede private alternativer, og dette kan også virke inn på kostnadene. Ved siden av dette kan befolkningstetthet og kostnader som følge av dette kunne ha en betydning. Enkelte fylker har også større vansker med å fylle ledige stillinger, og dette kan medføre større utgifter til å rekruttere og beholde ansatte.

Mange ledige stillinger i nord

Ledige tannlegestillinger består av stillinger med årsverk på 1 620 timer i året, tannlege A - som innebærer stillinger med årsverk på 1 282,5 timer i året - og tannleger med avtale. Antall ledige tannlegestillinger varierer mye mellom de ulike fylkene. De nordligste fylkene skiller seg ut ved å ha svært mange ledige tannlegestillinger. De fylkesvise variasjonene er også store når det gjelder forholdet mellom ledige stillinger og antallet årsverk i de ulike fylkene. Innsamlingen av data om ledige stillinger, eller vakanser, er nytt av året fra SSB. Tidligere har Helsetilsynet samlet inn data om dette.

Antall årsverk i tannhelsetjenesten økte

Nedgangen i antall årsverk i den offentlige tannhelsetjenesten har stanset opp. 2002 er det første året siden 1998 hvor det totale antallet årsverk i den offentlige tannhelsetjenesten ikke går ned. Økningen er imidlertid svært liten. I 2002 var det 2 775 årsverk totalt, mot 2 736 i 2001. Dette tilsvarer en økning på 39 årsverk, eller i overkant av 1 prosent. Den største årsverksøkningen finner vi blant tannleger med årsverk på 1 620 timer, hvor det var 34 flere årsverk i 2002. På den andre siden har tallet på tannlege A årsverk (1 282,5 timer i året) gått ned med totalt 23,5 årsverk, eller nesten 15 prosent.

17 prosent flere betalende voksne under offentlig tilsyn

Til sammen var det 1 176 000 prioriterte personer under offentlig tilsyn i 2002. Av disse var 1 011 000 barn og ungdom mellom 1 og 18 år. Gruppen betalende voksne som er under tilsyn av det offentlige, har økt med i underkant av 17 prosent, fra 187 000 til 218 000 personer. Samtidig gikk tallet på betalende voksne som ble undersøkt eller behandlet, ned fra 164 000 personer i 2001 til 153 000 i 2002. Dette er en nedgang på i underkant av 7 prosent. Når det gjelder ungdom mellom 19 og 20 år, var 8 prosent flere under tilsyn fra denne gruppen i 2002 sammenlignet med året før, mens 7 prosent flere ble undersøkt eller behandlet. Antallet under offentlig tilsyn i gruppen eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleien er redusert med nesten 7 prosent, eller 1 888 personer. Samtidig er antallet personer som er undersøkt eller behandlet redusert med i overkant av 13 prosent. På samme tid har antallet under offentlig tilsyn i gruppen eldre, langtidssyke og uføre i institusjon gått opp med over 7 prosent, eller 3 171 personer. Antallet som er undersøkt eller behandlet i denne gruppen, har økt med 1 986 personer, eller over 6 prosent.

Tabeller:

• Tabell 1 Personell i den offentlige tannhelsetjenesten per 31. desember. 2002
• Tabell 2 Antall årsverk, offentlig tannhelsetjeneste. 1992-2002
• Tabell 3 Årsverk i den private tannhelsetjeneste. 2002