Tannhelsetenesta, 2003

Antallet personer som prioriteres av den offentlige tannhelsetjenesten, inkludert ett- og toåringer, har gått opp med 0,8 prosent, eller 10 161 personer, fra 2002 til 2003.

Å være "under tilsyn" i den offentlige tannhelsetjeneste viser til de som er under oppfølging av den offentlige tannhelsetjenesten. Å være "under tilsyn" innebærer at de enten har gjennomgått tannhelseundersøkelse av tannlege eller tannpleier, har fått tannbehandling eller opplæring i forebyggende tiltak, eller har fått tilbud om oppfølging. Til sammen var 1 191 574 prioriterte personer under offentlig tilsyn i 2003. Dette er en økning på 1,3 prosent fra i fjor. Antallet barn og ungdom mellom 1 og 18 år under tilsyn økte med 1 prosent fra i fjor. Samtidig var 9 prosent flere ungdommer mellom 19 og 20 år under offentlig tilsyn. 25 prosent færre "andre" prioriterte personer var under offentlig tilsyn i 2003 enn i 2002. Ni av fylkene ga slikt tilsyn til personer i andre grupper i 2003. De andre prioriterte personene er i hovedsak fengselsinnsatte, personer med spesielle lidelser, personer i rusmiddelomsorgen, personer under psykisk helsevern og pensjonister over 67 år. Hovedårsaken til nedgangen i år skyldes at det er klart færre i denne gruppen i Oppland i 2003, sammenlignet med i 2002.

Økt antall voksent betalende klientell under tilsyn

I tillegg til de prioriterte gruppene gir den offentlige tannhelsetjenesten tilbud til voksent betalende klientell. Antallet voksent betalende klientell under tilsyn har gått opp fra 184 223 i 2002 til 203 606 i 2003. Behandling av voksne i den offentlige tannhelsetjenesten kan være nødvendig i enkelte områder for å ivareta det fylkeskommunale ansvaret om tilgjengelige tannhelsetjenester for hele befolkningen. Samtidig kan behandling av voksne være med på å gi en mer variert arbeidsdag for tannhelsepersonellet.

Endringene i antallet under tilsyn i de ulike prioriterte gruppene virker også inn på antallet som ble undersøkt og/eller behandlet i fjor. Samtidig som færre "andre" prioriterte personer var under tilsyn, ble også færre i denne gruppen undersøkt og/eller behandlet. Videre ble vel 4 prosent flere i alderen 19-20 år undersøkt/behandlet i fjor, sammenlignet med året før. Også flere voksent betalende klientell ble undersøkt/behandlet. Antall voksent betalende klientell som ble undersøkt/behandlet er allikevel mindre enn i 2001. Om lag like mange barn og unge mellom 3 og 18 år ble undersøkt og /eller behandlet i 2003 (652 990) som året før (655 027¹), mens antallet har gått noe opp for gruppen psykisk utviklingshemmede.

Økt antall avtalte årsverk i den offentlige tannhelsetjenesten

Antall avtalte årsverk i den offentlige tannhelsetjenesten har gått opp med 2,4 prosent fra 2002 til 2003. Dette er 1,5 prosent færre enn i 2001. Antall avtalte tannlegeårsverk (tannleger uten spesialitet og tannlegespesialister) har gått opp om lag 2 prosent fra 2002 til 2003, mens antall tannpleier- og tannhelsesekretærårsverk har gått opp med rundt 3 prosent.

For første gang baserer statistikken om årsverk i den offentlige tannhelsetjenesten seg på ulike personellregistre som Statistisk sentralbyrå har tilgang til (se Om statistikken). Mens det tidligere ble rapportert og publisert tall for utførte årsverk, publiseres det nå tall for avtalte årsverk. Avtalte årsverk, slik det fremkommer i KOSTRA og i tabellene 1, 2 og 3, er ikke justert for sykefravær, med unntak av fødselspermisjoner.

Antall avtalte årsverk i den offentlige tannhelsetjenesten er 8 prosent lavere i 2003 når det justeres for legemeldt sykefravær. Det legemeldte sykefraværet varierer lite mellom de ulike personellgruppene. Årsverkstallene for tannleger uten spesialitet og tannlegespesialister er i underkant av 6 prosent lavere når det justeres for legemeldt fravær, mens det er 8 prosent lavere for administrativt personell og annet personell, og i underkant av 10 prosent lavere for tannpleiere og tannhelsesekretærer.

Stor variasjon i arbeidstid mellom de ulike utdannings- og yrkesgruppene i tannhelsetjenesten

Tannlegene (med og uten spesialitet) i den offentlige tannhelsetjenesten har en avtalt arbeidstid som i gjennomsnitt er like lang som tannpleierne og tannhelsesekretærene i sitt hovedarbeidsforhold. Når andre arbeidsforhold trekkes inn, arbeider tannleger og tannlegespesialister i snitt 2 timer mer enn tannpleierne og 4 timer mer enn tannhelsesekretærene i uken. Samtidig varierer arbeidstiden mellom tannleger i offentlig og privat sektor. Mens tannleger i det private, når alle arbeidsforhold regnes med, i gjennomsnitt har en avtalt arbeidstid på 40,5 timer i uken, er den avtalte arbeidstiden blant tannlegene i det offentlige alt i alt 36,3 timer.

Færre ledige stillinger og tannlege A-årsverk

Antall tannlege A-årsverk og antall ledige stillinger i årsverk per 31. desember hentes fortsatt inn via KOSTRA-skjema 43. Antallet tannlege A (skoletannleger)-årsverk har gått ned fra rundt 138 i 2002 til om lag 78 i 2003. Samtidig var det klart færre ledige stillinger i den offentlige tannhelsetjenesten i 2003 enn i 2002. Mens det var 155 ledige tannlege- (m/årsverk 1 620 t) og tannlegespesialiststillinger i hele årsverk i 2002, var kun 113 stillinger ledige per 31. desember 2003. Det har vært nedgang i de fleste fylkene.

Mer informasjon

Statistisk sentralbyrå har ikke oppdatert tall for tannleger med spesialitet siden 1. oktober 2001 på grunn av mangelfulle opplysninger i Autorisasjonsregisteret for helsepersonell. Oppdaterte tall for denne gruppen ble publisert 18. juni 2004 på www.ssb.no/06/01/hesospers.

Tabeller:

• Tabell 1 Avtalte årsverk i den offentlige tannhelsetjenesten. 2003
• Tabell 2 Avtalte årsverk. Offentlig tannhelsetjeneste. 2000-2003
• Tabell 3 Avtalte årsverk i den private tannhelsetjeneste. 2003
• Tabell 4 Tannleger uten spesialitet og tannleger med spesialitet med utenlandsk statsborgerskap i alderen 16-66 år som har arbeidet i Norge i mindre enn fem år. 1. oktober 2003