Inntektsnivået fremdeles lavere enn i 2015

I 2018 hadde norske privathusholdninger, utenom studenthusholdninger, en median inntekt etter skatt på 524 200 kroner, viser nye tall fra statistikken Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger. Justert for prisstigning, var dette på linje med inntektsnivået i 2017, men klart lavere enn i 2015 da medianinntekten til husholdningene var 532 200 2018-kroner.

Mens yrkesinntektene økte noe i 2018 fra året før, gjorde en liten nedgang i kapitalinntekter og overføringer, særlig i dagpenger ved arbeidsledighet, at det generelle inntektsnivået holdt seg om lag uendret fra 2017 til 2018. 

Litt bedre for de unge

Mens inntektsnivået i 2018 var omtrent uendret fra året før for de fleste husholdningstypene, opplevde unge uten hjemmeboende barn en liten realinntektsvekst. Median inntekt etter skatt for aleneboende under 30 år, justert for prisvekst, økte med 4 000 kroner, eller 1,6 prosent. Også unge par under 30 år opplevde en realinntektsvekst fra 2017 til 2018, på 1,4 prosent. For disse husholdningene økte yrkesinntektene relativt mye mellom 2017 og 2018, blant annet på grunn av økt sysselsetting blant de unge og færre med dagpenger. I tillegg bidro økt studiestøtte til at inntektene for denne gruppen økte noe raskere enn for andre grupper.

Inntekt på nesten samme nivå som i 2013

Ser vi på inntektsutviklingen de siste fem årene, finner vi at median inntekt etter skatt for husholdninger i alt var 0,2 prosent lavere i 2018 enn i 2013, justert for prisstigning. Etter en lang periode med inntektsvekst frem til 2015, falt realinntektene betydelig mellom 2015 og 2016. Oljeprisfall, økt arbeidsledighet, høy prisstigning og økt innvandring i disse årene bidro til denne nedgangen. I 2017 steg medianinntekten litt igjen, og holdt seg på samme nivå i 2018. Inntektsnivået i 2018 var dermed nesten oppe på samme nivå som i 2013 igjen, men fremdeles klart lavere enn i 2014 og 2015.

Utviklingen har vært noe forskjellig for ulike husholdningstyper, som vist i figur 1. For eksempel hadde par mellom 45 og 66 år uten hjemmeboende barn en inntekstvekst på 4 prosent i perioden 2013-2018, tilsvarende en økning på omtrent 30 000 kroner. På den andre siden var median inntekt blant enslige forsørgere med yngste barn under 6 år 14 000 kroner lavere i 2018 enn fem år tidligere, tilsvarende en nedgang på nærmere 4 prosent. I denne gruppen kan det være noen som mottar private barnebidrag som ikke registreres i inntektsstatistikken. Dette kan gi for lave tall for denne gruppens reelle inntekter. Også andre barnefamilier som enslige forsørgere med barn 6-17 år og par med små barn, har opplevd inntektsnedgang mellom 2013 og 2018.

 

Små endringer i inntektsfordeling

Inntektsforskjellene i Norge har holdt seg relativt stabile de siste årene, og endret seg lite også fra 2017 til 2018. Deler vi den totale inntekten etter skatt på de med høyest og lavest inntekt etter skatt per forbruksenhet, finner vi at de ti prosentene av befolkningen med høyest inntekt mottok i alt 21,5 prosent i 2018, mot 21,6 prosent i 2017. De ti prosentene med lavest inntekt disponerte 3,8 prosent av den totale inntekten etter skatt, samme andel som året før. 

Heller ikke ulikhetsmålene Gini-koeffisienten, P90/P10 eller S80/S20 viser noen særlig endring i inntektsfordelingen mellom 2017 og 2018.

Andelen personer som tilhørte en lavinntektshusholdning, det vil si der husholdningsinntekten etter skatt per forbruksenhet lå under 60 prosent av medianinntekten etter skatt per forbruksenhet i befolkningen, holdt seg også på samme nivå i 2018 som i 2017, på 11,2 prosent av alle personer. Personer i studenthusholdninger er her utelatt. 

Heller ikke når det gjelder andelen barn under 18 år i lavinntektsgruppen skjedde det vesentlige endringer mellom 2017 og 2018. I både 2017 og 2018 var denne andelen på 12,8 prosent.