Økte inntekter for husholdningene

I 2019, siste året før Covid-19 medførte restriksjoner for den norske befolkning, opplevde norske privathusholdninger, utenom studenthusholdninger, en realinntektsvekst på 0,8 prosent fra året før. Nye tall fra statistikken Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger viser at norske privathusholdninger hadde en median inntekt etter skatt på 540 300 kroner. Tar vi hensyn til husholdningssammensetning og stordriftsfordeler ved å se på den forbruksjusterte veksten finner vi at personer i privathusholdninger hadde en realvekst i medianinntekten på 1,8 prosent etter skatt.

Inntektsbegrepet som benyttes i inntekts- og formuesstatistikken er i henhold til internasjonale anbefalinger gitt av FN, hvor formålet er å vise hva husholdninger flest har av midler tilgjengelig for konsum (se Om statistikken, under fanen Definisjoner). Inntektsveksten kan i stor grad forklares med økte lønnsinntekter, samtidig som færre mottok dagpenger og arbeidsavklaringspenger.

Svak inntektsvekst for eldre

Ser vi på ulike husholdningstyper hver for seg, har alle grupper en høyere realinntektsvekst sammenlignet med alle husholdninger samlet. Demografiske endringer, som at en større andel personer bodde alene enn året før, bidrar til denne utviklingen. Det er blant yngre husholdninger vi finner den sterkeste inntektsveksten i 2019. Aleneboende under 45 år, og par uten barn der eldste i husholdningen er under 45 år, hadde begge en realinntektsvekst i medianinntekten på 2,6 prosent. Også barnefamiliene hadde en klar realinntektsvekst i 2019. Par med småbarn (yngste barn 0-6 år) økte medianinntektene med 2,2 prosent, omregnet til faste priser, mens enslige med barn, der yngste barn var i alderen 0-17 år, økte inntektene med 1,8 prosent. I tillegg til økte lønnsinntekter, kan også en oppjustering av barnetrygdsatsene i 2019 forklare noe av utviklingen for disse husholdningstypene.

Det er blant de eldre vi finner den laveste inntektsveksten i 2019. For aleneboende 65 år og eldre økte inntektene med 1,3 prosent i 2019, mens par uten barn der eldste person er 65 år og eldre kun hadde en medianinntekt som var 1 prosent større enn året før. En svakere økning i pensjonsinntektene enn i lønnsinntektene er trolig en medvirkende forklaring på denne utviklingen. Tall fra Teknisk beregningsutvalg viser for eksempel at lønnsinntektene økte mer enn alderspensjonen i 2019.

Små endringer i inntektsulikheten

Inntektsfordelingen endret seg lite i 2019 fra året før. De ti prosentene av befolkningen med høyest inntekt disponerte 21,3 prosent av befolkningens totale inntekt etter skatt per forbruksenhet i 2019, litt mindre enn året før da tilsvarende andel var på 21,5 prosent. Blant de ti prosentene med lavest inntekt har andelen holdt seg stabil de siste årene, på 3,8 prosent av den totale inntekten etter skatt.

Også andre ulikhetsmål viser samme utvikling. Den såkalte Gini-koeffisienten var marginalt lavere i 2019 enn året før, henholdsvis 0,250 mot 0,251 i 2018. Et annet ulikhetsmål, forholdstallet P90/P10, lå uforandret på 2,8 som året før.

Også andelen personer i privathusholdninger med årlig lavinntekt har holdt seg stabil på 11,2 prosent, samme andel som året før.

Økte formuesforskjeller

Norske husholdningers formue økte merkbart i 2019. Husholdningenes realkapital, der verdien av egen bolig er den største formuesposten, beløp seg til 7 600 milliarder kroner i 2019. Dette var 4,9 prosent høyere enn året før, målt i nominelle kroner. Summen av finanskapital, det vil si verdien av aksjer, bankinnskudd og andre verdipapirer, beløp seg til 3 400 milliarder kroner, en økning på hele 9,5 prosent fra året før. Den kraftige veksten i aksjeverdien forklarer mye av økningen. Verdien på aksjer og andre verdipapirer økte med 15,2 prosent fra fjoråret. Til sammenligning økte verdien av bankinnskudd med 4,7 prosent. Den største veksten finner vi likevel i verdien av aksjesparekonto, som økte med 49,5 prosent fra 2018. Dette har blitt en populær ordning etter innføringen i 2017 og 17,5 % av husholdningene hadde i 2019 en slik konto, der gevinster og utbytte kan stå ubeskattet fram til uttak.

Trekker en utestående gjeld fra summen av realkapital og finanskapital ender en opp med husholdningenes nettoformue. I 2019 var nettoformuen til husholdningene 7 300 milliarder kroner, en økning på 6,9 % fra året før.

Formuen er svært skjevt fordelt mellom husholdningene, og fordelingen ble enda skjevere i 2019. Tidelen av husholdningene med størst nettoformue disponert 53,5 prosent av all formue i 2019, mot 52,9 prosent året før, mens rikeste 1 prosent av husholdningene økte sin andel fra 22,3 prosent i 2018 til 23,1 prosent i 2019. I 2019 måtte en husholdning ha en nettoformue på knapt 21,7 millioner kroner for å tilhøre rikeste 1 prosent, om lag 1 million kroner mer enn året før.