Studentene tjener mindre - studerer de mer?

Hvordan har økt studiestøtte over tid påvirket studenters inntekter og atferd i studietiden?

Den økte studiestøtten bidro i stor grad til å opprettholde studentenes kjøpekraft i perioden 2013 til 2018. Studenter i studenthusholdninger fikk 7 prosent mer i studiestøtte i 2018 enn i 2013. Samtidig tjente de 6 prosent mindre fra arbeid ved siden av studiene. Økt stipendandel for denne gruppen antyder at de i større grad står på eksamen. Om vi fordeler studentene etter alder eller yrkesinntekter i stedet for om de bor i en studenthusholdning, finner vi samme tendensen med høyere uttak av studiestøtte, lavere yrkesinntekter og høyere stipendandel.

Mer å rutte med

For mange kan studietiden være trang økonomisk sett. Fra 2005 til 2013 økte studiestøtten i samsvar med prisveksten. Det vil si at selv om støtten økte på papiret, sto kjøpekraften fra studiestøtten bom stille. Fra 2014 av ble studiestøtten derimot hevet utover prisveksten, slik at studentene skulle få bedre råd. I tillegg ble utbetalingsperioden forlenget med én uke i juni i året fra 2017 til 2020 for å øke antall måneder med studiestøtte fra 10 til 11.

Ni av ti studenter har i tillegg arbeidsinntekter fra jobb eller næringsvirksomhet. Tidligere SSB-studier har vist at én av fire heltidsstudenter jobber så mye at det går utover tiden brukt til studier. Dette bygger på den norske delen av en jevnlig europeisk spørreundersøkelse blant studenter, Eurostudent. SSB har ikke gjennomført en egen levekårsundersøkelse for studenter siden 2010/2011. Da var studentenes økonomi et hovedtema.

Studiestøtten, og uttak av den, har økt

I denne artikkelen ser vi på registrerte heltidsstudenter (på høsten) i Norge i aldersgruppen 19-40 år i ordinære utdanningsløp. Kilden er SSBs statistikk studenter i høyere utdanning. Vi kobler disse på data fra inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger for å kunne studere inntektene deres. Deretter deler vi studentene i grupper på tre forskjellige måter for å analysere forskjeller i hvordan enkelte typer studenter tok ut studiestøtte, fikk omgjort lån til stipend og tjente penger i perioden. De tre forholdene vi ser på, er:

1. Hvorvidt studentene bor i en studenthusholdning eller ikke. For eksempel vil studenter med betydelige yrkesinntekter eller som bor med noen som har betydelige inntekter, regnes som å ikke bo i en studenthusholdning.
2. Studentens alder. Fordeles i gruppene under 21 år, fra 21 til 22 år, fra 23 til 25 år og fra 26 år og eldre.
3. Størrelsen på yrkesinntektene, det vil si hvor mye de tjener ved siden av studiene. Fordeles i gruppene under ½ av folketrygdens grunnbeløp (G), ½ til 1G, 1 til 2G og 2G og høyere.

Når vi studerer utviklingen i disse gruppene, vil vi ta utgangspunkt i medianen av de forskjellige inntektsstørrelsene. Alle beløp vil være i faste priser i 2018-kroner. I enkelte sammenhenger vil vi bruke en referansegruppe med alle i alderen 19-40 som vi ikke har definert som studenter.

I flere av figurene er nivået i 2013 satt til 100, slik at figuren viser prosentvis utvikling for de forskjellige gruppene. Dette betyr ikke at de forskjellige var på samme nivå i 2013.

Studenter kan velge hvor mye studiestøtte de tar ut. De fleste studentgrupper har tatt ut mer i studiestøtte når rammene for studiestøtten har økt, særlig etter opptrappingen til 11 måneders studiestøtte. Median uttak av studiestøtte øker relativt jevnt for studenter i studenthusholdninger. Uttaket av studiestøtte for denne gruppen er lik den øvre grensen for studiestøtte. Det typiske for denne gruppen er altså å ta ut så mye studiestøtte som de kan.

For den sammensatte gruppen studenter utenfor studenthusholdninger øker uttaket av studiestøtte fra 2014 til 2018, men det er først i 2017 at nivået blir høyere enn det var i 2013. Beløpet er betydelig lavere enn den øvre grensen for uttak av studiestøtte. Fra 2017 av øker uttaket av studiestøtte med cirka like mye for studenter i og utenfor studenthusholdninger.

En stor andel av studentene tar ut full studiestøtte. Det innebærer at mange studenter har akkurat det samme i studiestøtte. Derfor er medianen av uttaket av studiestøtte nøyaktig det samme for flere av aldersgruppene og yrkesinntektsintervallene. I figur 2 og 3 blir derfor linjene for en del av gruppene liggende oppå hverandre. På etikettene i begge figurene og i teksten vil vi forklare hvilke av gruppene som har lik median når det gjelder uttak av studiestøtte.

I figur 2 ser vi utviklingen i uttak av studiestøtte fordelt etter alder. Aldersgruppene 21 til 22 og 23 til 25 har samme median for uttak av studiestøtte. Denne tilsvarer det årlige maksbeløpet på studiestøtte, samme medianen vi fant hos studenter i studenthusholdninger. Det er innenfor disse aldersgruppene at overvekten av studenter i studenthusholdninger befinner seg (se tabell 1-3 nederst). Mest har uttaket av studiestøtte økt for dem som er 26 år og eldre, men uttaket deres var i utgangspunktet mye lavere enn for gruppene i midten av aldersfordelingen. Medianen for både den eldste gruppen og den yngste (under 21 år) er nærmere ett semester (da høstsemesteret) med studiestøtte enn støttebeløpet for et helt år.

Det er trolig en stor andel av studentene under 21 som begynner studiene på høstsemesteret og dermed hatt studiestøtte i fem måneder, mens studentene 26 år og eldre trolig har en stor andel som fullfører gradene sine (på våren). Det betyr at opptrappingen med studiestøtte i juni innebærer at veksten i studiestøtte er betydelig større på vårsemesteret i 2017 og 2018 enn på høstsemesteret.

Samtidig er veksten i medianuttaket av studiestøtte for gruppen 26 år og eldre betydelig større enn veksten i studiestøtten fra våren 2016 til våren 2017. Merk at økningen i gjennomsnittlig uttak av studiestøtte øker betydelig mindre enn medianen. Det skjer dermed noe med fordelingen i midten for disse studentene. Med de tilgjengelige dataene er det vanskelig å teste hva som skjer med de eldre studentene, men det er en liten nedgang i antall studenter uten studiestøtte i aldersgruppen 26 år og eldre. Samtidig bytter de med støtte kun i vårsemesteret plass i fordelingen med de som kun har støtte i høstsemesteret. Den ekstra uka med studiestøtte gjør at støtten på våren går fra å være mindre til å bli større enn støtten på høsten.

Studentene under 21 år har korrigert for prisvekst en liten nedgang i studiestøtte i perioden vi ser på. En større andel av de unge studentene har et samlet studiestøttebeløp som tilsvarer støtte kun for høsten i 2018 enn i 2013. Endringen i sammensetning av studentene under 21 år forklarer trolig hvorfor medianen på samlet studiestøtte ikke øker for denne gruppen. 

I figur 3 ser vi utviklingen i uttak av studiestøtte fordelt etter størrelsen på yrkesinntektene til studentene. Her har alle studentene med inntekter under 2G, det vil si tre av fire grupper lik median. Median uttak av studiestøtte for studenter som tjener under 2G, er den samme som median uttak av studiestøtte for studenter i studenthusholdninger og studenter 21-22 år og 23-25 år. Når en så stor andel ligger på den øvre grensen, kan det antyde at studenter flest enten ikke tenker over at de kan ta ut mindre studiestøtte enn maksbeløpet, og/eller at de ville tatt ut mer om de fikk tilbud om det.

For gruppen heltidsstudenter med yrkesinntekter over 2G har studiestøtten økt, men ligger relativt jevnt fra 2015 til 2018.  

Tjener mindre fra arbeid ved siden av studiene

Yrkesinntektene til studentene har falt betydelig i perioden. Selv om referansegruppen har hatt en svak utvikling i yrkesinntektene, faller yrkesinntektene deres mindre enn yrkesinntektene til studenter både i og utenfor studenthusholdninger. I tillegg tar yrkesinntektene seg opp for referansegruppen mot slutten av perioden, mens studentenes yrkesinntekter ser ut til å forbli på et lavere nivå enn tidligere. 

Det ser dermed ut til at yrkesinntektene til studentene i mindre grad følger konjunkturene enn hva referansegruppens gjør. Dette gjelder særlig for studenter i studenthusholdninger og studenter under 21 år. Det kan dermed være at økt studiestøtte har ført til at studentene jobber mindre ved siden av studiene. Samtidig ser vi en svak økning i yrkesinntektene for studentene i aldersgruppen 21-22 og 23-25 år i siste del av perioden.

I figur 6 ser vi på utviklingen i medianyrkesinntekten i referansegruppen, altså de som etter vår definisjon ikke er heltidsstudenter mellom 19-40 år. Denne gruppen er her fordelt etter alder. Utviklingen i yrkesinntekt er negativ for samtlige grupper sammenlignet med nivået i 2013. Jo yngre gruppen er, jo større er fallet tidlig i perioden. Samtidig snur utviklingen i yrkesinntektene rundt 2016-2017 for alle aldersgrupper. Yrkesinntektene for aldersgruppene i referansegruppen har gjennomgående økt mer fra 2016 av enn de har hos studentene.

Figur 7 viser utviklingen i antall studenter i de forskjellige yrkesinntektsintervallene, der «total» viser utviklingen i antall studenter. Mens det har blitt 10 prosent flere studenter fra 2013 til 2018, har det blitt 20 prosent flere studenter med yrkesinntekter under ½G. Økningen i antall unge studenter er betydelig mindre enn 20 prosent i perioden og kan dermed ikke forklare at tallet på studenter med lave yrkesinntekter stiger. Dette tyder på at større deler av studentmassen hadde lavere yrkesinntekter i 2018 enn i 2013.

Økt studiestøtte bidrar til å opprettholde studentenes kjøpekraft

Studielånet skal i utgangspunktet betales tilbake etter fullført utdanning. Dermed er det bare stipendet i studiestøtten, ikke lånet, som strengt tatt er inntekt. Samtidig vil studenter kunne bruke lånet til å leve på mer enn bare arbeids- og stipendinntektene sine. Studielånet er ikke inntekt, men gir kjøpekraft i perioden det blir utbetalt. Vi sammenligner derfor utviklingen i inntekt etter skatt med og uten studielånet.  

Selv om studentene tjener mindre fra arbeid, har økt studiestøtte i stor grad skjermet dem fra redusert kjøpekraft. Her må vi skille mellom endring i inntekt, som ikke inkluderer studielån, og kjøpekraft hvor vi har valgt å ta med studielån.

I Norge var det svak inntektsutvikling i perioden 2013-2018. Fall i oljeprisen førte til lavkonjunktur og følgelig en svak lønnsvekst som omtrent tilsvarte prisveksten. Målt i faste priser falt medianinntekten for referansegruppen etter skatt med 1,2 prosent fra 2013 til 2018. Det vil si at denne gruppen fikk redusert kjøpekraft i perioden.

Studenter i studenthusholdninger hadde en realinntektsvekst etter skatt på 1,4 prosent fra 2013 til 2018. Studentene som ikke bor i studenthusholdninger, hadde derimot en realinntektsnedgang på 4,2 prosent.

For studentene i studenthusholdning sikrer studielånet at kjøpekraften øker ytterligere i denne perioden: fra 1,4 prosent endring fra 2013 til 2018 uten hvis studielån er holdt utenfor, til 2,6 prosent med studielånet inkludert. For studenter som ikke bor i studenthusholdninger, blir fallet i realinntekt redusert fra 4,2 til 1,1 prosent om man også tar hensyn til økt studielån i tillegg til stipend. Med studielånet blir fallet i kjøpekraft for studentene utenfor studenthusholdninger tilsvarende fallet for referansegruppen, selv om inntektene deres har falt betydelig mer. 

Stipendandelen har økt – flere står på eksamen?

Det vanlige stipendet i studiestøtten får man kun om man står på eksamen. Når studentene arbeider mindre ved siden av studiene, kan det være de studerer mer. Om de studerer mer, kan det hende de gjør det bedre på eksamen. Det er verdt å legge merke til at det å undersøke stipendandelen bare sier noe om studentene i større utstrekning består eksamen, ikke noe om de får bedre karakterer.

For studenter i studenthusholdninger har stipendandelen økt med 3,5 prosentpoeng, mens for studenter som ikke bor i studenthusholdninger, har den ikke økt. Siste gruppe inneholder studenter som bor hos sine foreldre og studenter med så høye inntekter at det kan være stipendet avkortes.

Fordelt på alder øker stipendandelen for aldersgruppene 21-22 år og 23-25 år. 21-22-åringene har i 2018 om lag samme stipendandel som de under 21 år. Den yngste gruppen har en liten nedgang i 2015-2016, før stipendandelen øker til opprinnelig nivå.

Fordelt etter yrkesinntekt er det gruppen med inntekter mellom ½ og 1 G som har størst stipendandel. Dette stemmer med funnene fra en SSB-analyse fra 2017 basert på eurostudentundersøkelsen. Her finner man at tid brukt på studier faller først når ukentlig arbeidstid passerer 10 timer.

De med yrkesinntekter over 2 G får stipendet sitt begrenset fordi de tjener over inntektsgrensen, derfor er det vanskelig å bruke deres stipendandel for å si noe om studiene. Alle tre gruppene med inntekter under 2 G har en økning i stipendandel. Hvis vi ser på statistikken over studiepoengproduksjon, er det en liten økning i produserte studiepoeng for heltidsstudenter. Det gir et bilde som stemmer overens med at studentene i større grad står på eksamen.

Ville en ytterligere økt studiestøtte hatt sterkere effekt?
Økt studiestøtte har sammenfalt med at de fleste studentgrupper tar ut mer i studiestøtte. Yrkesinntektene til disse studentene har falt i større grad enn for ikke-studerende i samme aldersgrupper som dem. Den økte studiestøtten har dempet inntektsfallet til studentene da yrkesinntektene deres gikk ned. For gruppene med lite innslag av studenter som ikke kvalifiserer til utdanningsstipend, har stipendandelen økt. Dette er et tegn på at flere av dem står på eksamen.

Opptrappingen av studiestøtten har vært lav og ganske jevn. Den årlige endringen i stipendandel er ganske liten. Hos en student med lave lønnsinntekter vil en arbeidsuke fra eller til være en stor prosentvis endring i yrkesinntekter gjennom et år. Den moderate økningen i studiestøtte kombinert med tilsvarende utslag i yrkesinntekter og stipend, gjør at andre faktorer kan påvirke de atferdsendringene vi ser på. Hvis studenters yrkesinntekter fortsetter å falle i årene fremover, med høyere studiestøtte og bedre situasjon i arbeidsmarkedet, vil vi med større sikkerhet kunne si om det er studiestøtten, og ikke arbeidsmarkedet som førte til at studentene arbeidet mindre og oftere sto på eksamen.

Vedlegg: Krysstabeller over gruppesammensetning

Disse tabellen gir en oversikt over hvordan studentbefolkningen vi ser på i artikkelen fordeler seg mellom de ulike gruppene vi deler dem inn i.

Tabell 1. Krysstabell mellom aldersgrupper og tilhørighet i studenthusholdning, prosentvis fordeling. 2018

Til tabellen

Tabell 2. Krysstabell mellom aldersgrupper og yrkesinntektsintervall, prosentvis fordeling. 2018

Til tabellen

Tabell 3. Krysstabell mellom yrkesinntektsintervall og tilhørighet i studenthusholdning, prosentvis fordeling. 2018

Til tabellen