Forbruksundersøkelsen, 2012

Bolig, lys og brensel er fortsatt den største utgiftsposten og utgjør 136 000 kroner i gjennomsnitt per husholdning. Figur 1 viser at dette er 31 prosent av det totale forbruket i 2012. Det er dette området som har økt mest etter årtusenskiftet, og målt i andel av total forbruksutgift er økningen på om lag 5 prosentpoeng fra 2000 til 2012. Som andel av totalt forbruk ser imidlertid utgifter til bolig, lys og brensel ut til å ha flatet ut etter 2009, slik figur 2 viser.

Svingende transportutgifter

Transportutgiftene er det nest største utgiftsområdet med 82 000 kroner i 2012, som igjen tilsvarer 19 prosent av forbruket. Denne utgiftsposten har svingt noe og lå i 2012 om lag 1,5 prosentpoeng under nivået ved årtusenskiftet. Kjøp av biler utgjør omtrent halvparten av transportutgiftene, og oppsvinget i 2012 tyder på at bilsalget var godt.

12 prosent til mat og drikke

Den tredje største utgiftsposten er matvarer og alkoholfrie drikkevarer, som ligger på 12 prosent av forbruket i 2012, eller 51 000 kroner. Dette området har holdt seg stabilt i hele perioden 2000-2012.

Deretter kommer utgiftsposten kultur og fritid med 43 000 kroner som tilsvarer 10 prosent av forbruket. Som andel av forbruket holdt dette seg stabilt rundt 12-13 prosent fram til 2009, men gikk noe ned i 2012 og la seg under nivået til mat og alkoholfrie drikkevarer.

Om lag 72 prosent av det totale forbruket gikk til disse fire største utgiftspostene i 2012. Dette er 2 prosentpoeng over nivået ved årtusenskiftet. Ser vi bort fra de to siste utgiftspostene, mat og alkoholfrie drikkevarer samt kultur og fritid, er rekkefølgen mellom forbruksområdene den samme i 2012 som ved tusenårsskiftet målt i andel av totalt forbruk. Dette viser at forbruksmønsteret har endret seg lite.

Sterkest forbruksvekst på Sørlandet og Vestlandet

Husholdningene i Oslo og Akershus brukte mest penger totalt i 2012, 478 000 kroner per husholdning i gjennomsnitt. Se figur 3 om fylkesfordelt forbruk. Husholdningene her hadde også det høyeste forbruket ved tusenårsskiftet. Nord-Norge hadde det laveste forbruket med vel 369 000 kroner i 2012, som tilsvarer vel 77 prosent av utgiftene i Oslo og Akershus. Den nordlige landsdelen har hatt den svakeste forbruksutviklingen siden årtusenskiftet og har dessuten sakket akterut i forhold til Trøndelag som lå lavere i år 2000. Den sterkeste forbruksveksten på 2000-tallet har vært på Vestlandet samt i Agder og Rogaland.

Bostedsstrøk som avspeiler urbanitetsgrad, er også av betydning for forbruket. Husholdningene i de store byene Oslo, Bergen og Trondheim hadde et gjennomsnittsforbruk på 436 000 kroner i 2012. Dette nivået tilsvarer landsgjennomsnittet, mens gjennomsnittet i spredtbygde bostedsstrøk var på 405 000 kroner per år. Etter årtusenskiftet har husholdningene i storbyene imidlertid hatt en noe svakere forbruksvekst enn resten av landet.

Husholdningers forbruk er først og fremst bestemt av inntekten, men ikke all inntekt går til forbruk. Noen husholdninger sparer, for eksempel i form av avdrag på lån, innskudd i bank eller investering i verdipapirer. Husholdningers forbruk kan også være lånefinansiert. Geografiske variasjoner i totalt forbruk henger likevel i stor grad sammen med geografiske forskjeller i inntektsnivået.

Høyest transportutgifter, men lavest boutgifter på bygdene

Ifølge figur 4 er det en sammmenheng mellom transportkostnadene og urbanitetsgrad, og transportutgiftene er ofte trukket fram som en merkostnad ved å bo i spredtbygde strøk. Husholdninger bosatt i spredtbygde strøk hadde de høyeste transportutgiftene både målt som andel av forbruk (24 prosent) og beløp (97 000 kroner) i 2012. Til sammenligning hadde Oslo, Bergen og Trondheim lavest andel (16 prosent) og beløp (70 000 kroner). Utviklingen viser at forskjellene i transportutgifter er blitt større mellom bostedsstrøkene etter årtusenskiftet.

Utgiftene til bolig, lys og brensel øker derimot med urbanitetsgrad. I spredtbygde strøk var disse utgiftene på 108 000 kroner per husholdning (27 prosent), mot 155 000 kroner (35 prosent) i Oslo, Bergen og Trondheim i 2012. De senere årene har forskjellene mellom bostedsstrøkene blitt større også på dette området. I boligutgiftene inngår beregnet husleie , som blant annet erstatter husholdningenes renteutgifter.

Merutgiftene som husholdningene i spredtbygde bostedsstrøk har til transport, ser ut til å mer enn oppveies av lavere utgifter til bolig, lys og brensel i 2012. Husholdningene i storbyene hadde nesten 20 000 kroner mer i utgifter samlet på disse to områdene enn husholdningene i spredtbygde strøk. Både i spredtbygde strøk og storbyene utgjorde disse utgiftene 51 prosent av de totale forbruksutgiftene.

Byboere bruker mer på klær og restaurant

Også andre forbruksområder viser en stabil sammenheng med urbanitetsgrad, om enn ikke i tilsvarende grad som området bolig, lys og brensel. Husholdninger i storbyene bruker mer på klær og skotøy, restaurant- og hotelltjenester samt utdanning enn husholdninger i spredtbygde strøk. Mat og alkoholfrie drikkevarer viser derimot den motsatte tendensen, nemlig at dette konsumeres mest i spredtbygde strøk. Det er ikke usannsynlig at dette til en viss grad skyldes at husholdningene i Oslo, Bergen og Trondheim spiser og drikker mer på kaféer og restauranter enn husholdningene i spredtbygde strøk. Husholdninger uten barn er overrepresentert i storbyene, og disse har større muligheter til å spise ute. Dessuten er tilbudet av utesteder størst nettopp i byene. Det er bare mat som konsumeres i hjemmet, som blir kategorisert som «mat og alkoholfrie drikkevarer», mens mat som konsumeres «ute på byen», defineres som «restaurant- og hotelltjenester». Det siste utgjorde 3,6 prosent av de totale forbruksutgiftene i 2012.

Svakere utvikling for husholdninger med små barn

Figur 5 viser at par med yngste barn i alderen 7-19 år i likhet med par uten barn har hatt den sterkeste nominelle forbruksveksten i perioden 2000-2012. Økningen utgjør henholdsvis 68 og 65 prosent. Enpersonhusholdningene sakket akterut de første årene etter årtusenskiftet, men fikk økt forbruksvekst etter 2006. De har hatt en nominell vekst på 57 prosent i perioden fra 2000 til 2012. Par med yngste barn i alderen 0-6 år hadde en forholdsvis sterk vekst på 46 prosent fra 2000 til 2009. Etter dette har veksten flatet ut og var i 2012 bare 47 prosent av 2000-nivået. Korrigert for prisstigning betyr dette at denne husholdningsgruppen har hatt en negativ utvikling etter 2009. Ifølge levekårsundersøkelsen er det disse husholdningene som har høyest lånebelastning og store utgifter til renter og avdrag som følge av høye boligpriser. Fordi renter og avdrag på lån ikke inngår i forbruksbegrepet i forbruksundersøkelsen, blir ikke dette synliggjort her. Inntektsstatistikken viser at inntektsutviklingen til par med små barn har vært under gjennomsnittet både før og etter 2009.

Aleneboerne bruker størst del av inntekten på bolig

Forskjellene i forbruksmønsteret mellom ulike husholdningstyper er store, men de har endret seg lite. For eksempel har enpersonhusholdninger den laveste utgiften til bolig, lys og brensel sammenliknet med andre typer husholdninger, med 112 000 kroner per år i gjennomsnitt. Men bildet blir annerledes hvis vi ser på boutgiftens andel av totalutgiftene. Med 38 prosent til bolig, lys og brensel har enpersonhusholdninger den høyeste andelen av alle husholdningstypene. Det er par med store barn, yngste barn over 6 år, som har høyest utgift til bolig, lys og brensel, med 192 000 kroner i gjennomsnitt. Med 27 prosent av totalutgiftene er disse samtidig blant dem som har lavest andel utgifter til bolig.

Det er også par med store barn som har høyest total forbruksutgift, og som bruker mest på transport. Disse husholdningene har en transportutgift på godt og vel 132 000 kroner i gjennomsnitt per år. Dette utgjorde om lag 20 prosent av denne husholdningstypens forbruksutgifter i 2012.

Svært stor økning i totalforbruket siden 1958

Den første landsrepresentative forbruksundersøkelsen ble gjennomført i 1958 . Undersøkelsen viser at gjennomsnittshusholdningen hadde en total forbruksutgift på 11 100 kroner i året, mens en gjennomsnittshusholdning i 2012 brukte 436 000 kroner. Regner vi om 1958-beløpet til 2012-kroner, får vi en utgift på knapt 129 000 kroner i 1958. Det har altså vært en kraftig vekst i forbruket, og samtidig har det også skjedd en strukturendring i forbruksmønsteret. I 1958 utgjorde utgifter til mat og alkoholfrie drikkevarer i gjennomsnitt snaue 40 prosent av de totale utgiftene, mens matvareandelen i 2012 var nede i 12 prosent. Det er vanlig å bruke en mindre andel på matvarer og alkoholfrie drikkevarer jo høyere inntekten blir. Nedgangen i matvareandelens betydning i norske husholdninger er et uttrykk for utviklingen i velstanden som har funnet sted i perioden 1958-2012. I 1958 utgjorde de 40 prosentene til mat og alkoholfrie drikkevarer 4 400 kroner, eller omregnet til 2012-kroner, 51 000 kroner. Det er omtrent det samme som husholdningene brukte i 2012 på mat og alkoholfrie drikkevarer. Vi bruker altså en vesentlig lavere andel av pengene på mat, men omtrent det samme i realverdi.

Det er ikke bare andelen av utgiftene til mat og alkoholfri drikke som har gått ned. Mens husholdningene i gjennomsnitt brukte drøye 13 prosent på klær og skotøy i 1958, var tallet i 2012 nede i 4 prosent. Målt i kroner ble dette 1 400 kroner i 1958, mens det omregnet til 2012-kroner blir 16 000 kroner. I 2012 brukte hver husholdning i gjjennomsnitt 24 000 kroner på klær og skotøy. I realverdi bruker vi altså likevel mer på klær og sko nå enn i 1958. Tar en i betraktning at klær også har blitt betydelig billigere, særlig de senere årene, viser dette at vi kjøper stadig mer klær og sko.

Ved å følge utviklingen fra den første landsomfattende forbruksundersøkelsen til i dag får vi et innblikk i den enorme forbruksveksten vi har hatt i Norge siden 1950-tallet. Den relative betydningen av mat og alkoholfrie drikkevarer samt klær og skotøy har, som vi har sett, blitt betydelig redusert. Dette har igjen bidratt til at husholdningene har kunnet bruke mye mer penger på blant annet bolig, lys og brensel, transport samt kultur- og fritid. Dette er de områdene som har vokst mest de siste femti årene.