Forbruksundersøkelsen, 1999

Det har lenge vært en hovedtendens at vi bruker en mindre andel av utgiftene på mat. Dette er en følge av en vedvarende velstandsutvikling. Det er vanlig at det brukes en prosentvis mindre andel av inntekten (og dermed av forbruksutgiftene) på matvarer jo høyere inntekten blir.

Bolig er den største utgiften

Boligutgiftene er den utgiftsposten som tar mest av forbruket, med utgifter til transport som en god nummer to i rekken. Med synkende andel av utgiftene til matvarer vil andre varegrupper komme opp som viktige utgiftsposter. Utgifter til kultur og fritid er nå større enn utgifter til matvarer for husholdningene. Utgiftene til matvarer er nå nede som den fjerde viktigste for husholdningene.

Dette skyldes ikke at den enkelte spiser mindre, men at økt forbruk tas ut på andre områder enn mat. Det spises også mer utenfor hjemmet, på restaurant og lignende. I tillegg blir størrelsen på husholdningen stadig mindre, det blir færre munner å mette.

Bolig, lys og brensel utgjør den største utgiftsposten med 67 269 kroner i gjennomsnitt per husholdning i 1999. Dette utgjør 24,8 prosent av de totale utgiftene, altså cirka en fjerdedel.

En femtedel til transport

Transport ser ut til å ha stabilisert sin andel av utgiftene på rundt 20 prosent i gjennomsnitt de fire siste årene. I 1999 utgjorde transport 19 prosent eller ca. en femtedel av husholdningens utgifter med 51 315 kroner.

Andelen av utgiftene som går til klær og skotøy er også stabil over de siste fire årene, og ligger nå på rundt 6 prosent for gjennomsnittshusholdningen med 5,9 prosent i 1999. Når andelen er stabil mens totalforbruket øker, betyr det at utgiften i kroner øker. Mens gjennomsnittshusholdningen i 1996 brukte 13 853 kroner på klær og skotøy, brukte den 15 958 kroner i 1999.

Møbler og husholdningsartikler utgjør i overkant av 6 prosent av utgiftene i gjennomsnitt, men det har vært en svak nedgang de siste årene. Gjennomsnittshusholdningen bruker stabilt i overkant av 16 000 på møbler og husholdningsartikler, for 1999 var dette 16 696 kroner.

De private utgiftene til helse har hatt en svak økning i perioden fra 1996 og utgjør 8 399 kroner eller 3,1 prosent av utgiftene i 1999.

Utgiftene til post- og teletjenester øker og utgjør 2,5 prosent av utgiftene eller 6 788 kroner for gjennomsnittshusholdningen i 1999, mens denne utgiften var på 4 027 kroner i 1996.

33 000 kroner til kultur og fritid

Den tredje største posten av husholdningenes utgifter er nå kultur og fritid med 33 417 kroner og en andel på 12,3 prosent i 1999, mens den var på 29 357 kroner i 1996 med en andel på 11,7 prosent.

Utdanning er en liten utgiftspost for gjennomsnittshusholdningen med 3 070 kroner i 1999 eller 1,1 prosent av utgiftene.

Ny klassifisering

Forbruksundersøkelsen offentliggjøres med "nye" undergrupper, fordi SSB har tatt i bruk en ny internasjonal klassifisering av forbruket etter formål - COICOP (Clasification of Individual Consumtion by Purpose). Klassifiseringen vil gjøre internasjonale sammenligninger enklere. Sammenligninger på tvers av statistikker nasjonalt vil også forenkles, fordi klassifiseringen også brukes i konsumprisindeksen og nasjonalregnskapet.

Klassifiseringen har 12 hovedgrupper mot tidligere 9, og fordelingen av varer og tjenester følger noen nye prinsipper. Den mest markante forskjellen ligger i utgiftene til bolig, lys og brensel. For husholdninger med egen prosentlignet bolig har boligutgiftene tidligere blitt definert som renter av lån til boligen, reparasjoner og vedlikehold, forsikring, vannavgift og forskjellige andre avgifter. For husholdninger med bolig gjennom sameie, borettslag eller boligaksjeselskap har boligutgiftene vært husleie og renter på lån til boliginnskudd. Etter COICOP blir renter ikke lenger regnet som forbruksutgift. Det blir derfor for eiere av denne typen bolig beregnet en husleie som tillegges disse som boligforbruk. Den beregnede husleien er laget på grunnlag av opplysninger fra husleieundersøkelsen og tildeles etter boligtype, boligstørrelse og bosted.

Tabellen under viser forskjellen mellom COICOP-inndelingen og den gamle inndelingen under boligutgifter.

Forsikringer som tidligere ble gruppert sammen med forsikringsobjektet vil nå samles i en egen gruppe under "Andre varer og tjenester".

Tabeller:

• Tabell 1 Utgift per husholdning per år, etter vare- og tjenestegruppe. 1997-1999. 1999-priser. Kroner og prosent
• Tabell 2 Utgift per husholdning per år i forskjellige typer av husholdninger, etter vare- og tjenestegruppe. 1997-1999. 1999-priser. Kroner
• Tabell 3 Utgift per husholdning per år i forskjellige landsdeler, etter vare- og tjenestegruppe. 1997-1999. 1999-priser. Kroner
• Tabell 4 Utgift per husholdning per år i forskjellige bostedsstrøk, etter vare- og tjenestegruppe. 1997-1999. 1999-priser. Kroner