9095_not-searchable

/inntekt-og-forbruk/statistikker/fbu/arkiv

9095

Forbruket i private husholdninger økte

statistikk

2001-12-19T10:00:00.000Z

Inntekt og forbruk

fbu, Forbruksundersøkelsen, forbruksutgifter (for eksempel til bolig, transport, mat), husholdningutgifter, forbruksmønster, husholdningstyper (for eksempel aleneboende, par med og uten barn), forbrukte mengder mat og drikkevarer, varige forbruksvarer (for eksempel bil, oppvaskmaskin, campingvogn)Forbruk, Inntekt og forbruk

false

Forbruksundersøkelsen, 2000

Statistikkens hovedside
Om statistikken
Arkiv

Publisert: 19. desember 2001

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Forbruket i private husholdninger økte

Forbruksutgiften i en gjennomsnittshusholdning økte i 2000, og var da oppe i 289 500 kroner. Utgiftene til bolig var fortsatt den største utgiftsposten.

Bolig var fortsatt den utgiftsposten som tok mest av forbruket, med utgifter til transport som en god nummer to. De siste årene har det vært en tendens til at andelen av forbruket brukt på bolig, lys og brensel har gått noe ned. Andelen var på 23,7 prosent, eller 68 500 kroner i år 2000.

Forbruket og forbruksmønsteret i private husholdninger forandrer seg lite fra et år til et annet. Det er først over flere år en kan se spor av eventuelle strukturelle endringer.

Utgiftene til mat og drikke som andel av forbruket har vært synkende i mange år. Dette er en følge av velstandsutviklingen. Det er vanlig at det brukes en prosentvis mindre andel av inntekten (og dermed av forbruksutgiftene) på matvarer jo høyere inntekten blir. For det siste året er denne trenden snudd. Dette kan bety at husholdningene tenderer mot å kjøpe dyrere matvarer, eller det kan skyldes at et økt innslag av større husholdninger i utvalget har resultert i dette skiftet i tendensen. For å kunne danne et sikrere bilde av om dette er en strukturell endring i utviklingen, trengs det flere år med undersøkelser. Mens gjennomsnittshusholdningen i 1999 brukte 11,8 prosent [rettet 29.04.2002] av forbruket på mat utgjorde dette 12,3 prosent eller 35 600 kroner i 2000.

Transport den nest største utgiftsposten

Transportutgiftene utgjorde i gjennomsnitt 58 400 kroner i år 2000, noe som er en femtedel av totalutgiftene. I forbruksundersøkelsen blir utgiftene til bilkjøp belastet med hele beløpet det året bilen kjøpes, selv om bilen blir nedbetalt over flere år.

Vi bruker mer på klær

Andelen av utgiftene husholdningene bruker på klær og skotøy økte svakt og lå nå på 6,6 prosent. Når andelen øker svakt samtidig som totalforbruket øker, betyr det at utgiftene i kroner øker mer. I 1966 brukte gjennomsnittshusholdningen 13 300 kroner på klær og skotøy, mens utgiftene i 2000 hadde økt til 19 000 kroner. Når så prisene på klær og skotøy samtidig har gått ned de siste årene betyr det i tillegg at vi kjøper mer klær enn økningen i beløp viser.

Møbler og husholdningsartikler utgjorde i overkant av 6 prosent av utgiftene. I 2000 beløp dette seg til 18 800 kroner.

De private utgiftene til helse var rundt 3 prosent av utgiftene og var i 2000 på 7 700 kroner.

Utgiftene til post- og teletjenester har økt de siste årene, for nå å flate ut. Dette skyldes økt konkurranse med lavere priser og at deler av markedet begynner å bli mettet. En gjennomsnittshusholdning bruker i overkant av 6 000 kroner på denne utgiften. Dette utgjør 2,1 prosent av den totale forbruksutgiften.

Like mye på kultur og fritid som mat og drikke

Andelen av utgiftene som brukes på kultur og fritid lå i 2000 på 12,3 prosent av utgiftene, dette utgjør 35 600 kroner. Sammen med utgiftene til mat og drikke var kultur og fritidsutgiftene den tredje største utgiftsposten for gjennomsnittshusholdningen.

Utgiftene til restaurant- og hotelltjenester øker jevnt og var nå oppe i 11 700 kroner eller 4 prosent av totalutgiften.