Forbruksundersøkelsen, 1999-2001

På grunn av små årlige utvalg kan en bare publisere tall for enkeltgrupper når en slår sammen utvalgene til forbruksundersøkelsene i tre år (resultater tidfestes da for eksempel ved 1999-2001). Utgifter til bolig er det som spiser opp mesteparten av pengene gjennomsnittshusholdningen har til forbruk, mens utgifter til transport kommer som en god nummer to. Kultur og fritid er nå den tredje viktigste utgiften, mens utgiftene til matvarer har blitt den fjerde viktigste for husholdningene.

Kultur- og fritidsforbruket større enn matutgiftene

Bolig, lys og brensel utgjør den største utgiftsposten med 72 795 kroner i gjennomsnitt per år per husholdning i perioden 1999-2001. Dette utgjør 25,1 prosent av de totale utgiftene, altså en firedel. Transport ser ut til å ha stabilisert sin andel av utgiftene på rundt 20 prosent i gjennomsnitt de siste årene. I perioden utgjorde transport en femdel av husholdningens utgifter med 56 496 kroner i året. Mens utgiftene til mat og drikke tidligere var husholdningenes tredje største utgiftspost, er det utgiftene til kultur og fritid som nå har inntatt tredjeplassen. Husholdningenes utgifter til kultur og fritid lå i gjennomsnitt på 36 101 kroner per år i perioden 1999-2001, og dette er en andel på 12,5 prosent. Gjennomsnittshusholdningen brukte 33 134 kroner per år på mat og alkoholfrie drikkevarer i samme periode, og det tilsvarer 11,4 prosent av den totale forbruksutgiften.

Andre utgifter stabile

Andelen utgifter som går til klær og skotøy har vært stabil, og ligger på rundt 6 prosent for husholdningen. Gjennomsnittshusholdningen brukte årlig 16 960 kroner på klær og skotøy. Møbler og husholdningsartikler utgjør i overkant av 6 prosent av utgiftene i gjennomsnitt, og gjennomsnittshusholdningen brukte i overkant av 19 000 kroner på møbler og husholdningsartikler. De private utgiftene til helse utgjør i gjennomsnitt 8 501 kroner eller 2,9 prosent av utgiftene per år. Utgiftene til post- og teletjenester står for 2,2 prosent av utgiftene eller 6 288 kroner i året for gjennomsnittshusholdningen i perioden. Utdanning er en liten utgiftspost for gjennomsnittshusholdningen med 955 kroner per år i perioden 1999-2001, eller 0,3 prosent av utgiftene.

Par med store barn forbrukte mest

Ulik størrelse på og sammensetning av husholdningene gir forskjeller i forbruksmønster og nivå. Blant forskjellige husholdningstyper var det par med store barn, det vil si der det yngste eller de yngste barna er mellom 7-19 år, som hadde det høyeste forbruket med 411 655 kroner i gjennomsnitt per år. Lavest gjennomsnittsforbruk hadde aleneboende med 197 411 kroner.

Høyest forbruk i Oslo og Akershus

Landsdelen med høyest gjennomsnittsforbruk per år i perioden 1999-2001 er Oslo og Akershus med 317 639 kroner, mens husholdningene i Nord-Norge hadde et gjennomsnittsforbruk på 265 618 kroner. Bostedsstrøk er også betydningsfullt for forbruket. Husholdninger i de store byene Oslo, Bergen og Trondheim har et gjennomsnittsforbruk på 305 042 kroner per år, mens gjennomsnittet i spredtbygde bostedsstrøk er på 259 188 kroner per år.

Tabeller:

• Tabell 1 Utgift per husholdning per år, etter vare- og tjenestegruppe. 1999-2001. 2001-priser. Kroner og prosent
• Tabell 2 Utgift per husholdning per år i forskjellige typer av husholdninger, etter vare- og tjenestegruppe. 1999-2001. 2001-priser. Kroner
• Tabell 3 Utgift per husholdning per år i forskjellige landsdeler, etter vare- og tjenestegruppe. 1999-2001. 2001-priser. Kroner
• Tabell 4 Utgift per husholdning per år i forskjellige bostedsstrøk , etter vare- og tjenestegruppe. 1999-2001. 2001-priser. Kroner
• Tabell 5 Utgift per husholdning per år i grupper for tallet på personer i husholdningen, etter vare- og tjenestegruppe. 1999-2001. 2001-priser. Kroner
• Tabell 6 Forbrukte mengder av mat- og drikkevarer per person per år, etter varegruppe. 1999-2001. Kg/liter