9149_not-searchable
/inntekt-og-forbruk/statistikker/inntgeo/aar
9149
Stor inntektsulikhet i Oslo
statistikk
2010-05-20T10:00:00.000Z
Inntekt og forbruk
no
inntgeo, Husholdningenes inntekter, geografisk fordeling, husholdningsinntekt, husholdningstyper (for eksempel aleneboende, par med og uten barn), medianinntekt, inntektsfordelingInntekt og formue , Inntekt og forbruk
false

Husholdningenes inntekter, geografisk fordeling2008

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Stor inntektsulikhet i Oslo

Oslo skiller seg ut ved å ha en langt høyere inntektsulikhet enn i resten av landet. Tidelen med høyest inntekt disponerte hele 25 prosent av husholdningenes inntekt etter skatt i 2008. Tidelen med lavest inntekt disponerte bare 2,5 prosent av all husholdningsinntekt i hovedstaden.

Inntektsforskjellene er større i Oslo enn i øvrige deler av landet. I 2008 disponerte tidelen av befolkningen med lavest inntekt i Oslo 2,5 prosent av all husholdningsinntekt etter skatt i kommunen, mens tilsvarende andel i hele landet var 4 prosent. På den annen side er det en høy inntektskonsentrasjon i toppen av inntektsfordelingen i hovedstaden, der tidelen med høyest inntekt disponerte drøyt 25 prosent av all inntekt i 2008. Tilsvarende andel for hele landet var i underkant av 21 prosent.

Inntektsfordelingen belyst ved ulike ulikhetsmål. Inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala)1. De ti kommunene med flest innbyggere.22008
  Andel av samlet inntekt    P90/P103    S80/S204    Gini-koeffisient5   Antall personer
  1. desil 10. desil
Hele landet 4,0 20,8 2,7 3,4 0,240 4 652 105
             
Oslo 2,5 25,2 3,6 5,2 0,314  562 097
Bergen 3,7 21,0 2,8 3,6 0,247  245 969
Trondheim 3,9 20,0 2,7 3,4 0,233  163 618
Stavanger 3,3 23,9 3,2 4,2 0,284  118 636
Bærum 3,0 24,8 3,3 4,6 0,297  106 284
Kristiansand 3,9 21,1 2,7 3,4 0,242 77 659
Fredrikstad 4,2 19,8 2,6 3,2 0,225 70 838
Tromsø 4,0 18,7 2,5 3,1 0,213 65 488
Sandnes 4,0 21,6 2,7 3,5 0,247 61 842
Drammen 3,7 22,1 2,9 3,7 0,260 59 765
1  Negative beløp er satt lik null.
2  Befolkning per 1. januar 2009. Personer i studenthusholdninger er utelatt.
3  Forholdstallet mellom inntekten til den personen som befinner seg mellom desil 9 og desil 10 (P90)
og inntekten til den personen som befinner seg mellom desil 1 og desil 2 (P10).
4  Forholdet mellom gjennomsnittsinntekten til høyeste og laveste 20 prosent i befolkningen.
5  Gini-koeffisienten er et summarisk mål som varierer mellom 0 (minst ulikhet) til 1 (størst ulikhet).

Det er mange årsaker til at hovedstaden har de høyeste inntektsforskjellene i landet. Det er nærliggende å peke på den høye bokonsentrasjonen av innvandrere hvor mange har lave inntekter . Inntektsulikheten kan også delvis forklares med den særegne husholdningsstrukturen i Oslo der mer enn halvparten av husholdningene består av aleneboende. Dette er en langt høyere andel enn i andre større kommuner. Inntektsforskjellene blant aleneboende er tradisjonelt større enn blant andre husholdningstyper. Oslo har også mange kapitaleiere som er overrepresentert helt i toppen av inntektsfordelingen. I 2008 ble nesten hver fjerde krone av alt aksjeutbytte i landet utdelt til aksjeeiere i hovedstaden.

Minst inntektsulikhet i Tromsø av de store byene

Blant landets ti mest befolkningsrike kommuner finner vi de minste inntektsforskjellene i Tromsø. I 2008 disponerte tidelen av Tromsøs befolkning med lavest inntekt 4 prosent av all husholdningsinntekt i byen. Tidelen av befolkningen med høyest inntekt disponerte til sammenligning 18,7 prosent av inntekten til husholdningene i ishavsbyen.

Statistikkgrunnlaget

Statistikken omfatter alle registrerte kontante inntekter som husholdningene mottar. Fra og med inntektsåret 2004 er inntektsstatistikken en totaltelling som omfatter alle personer i privathusholdninger som bor i landet ved utgangen av året. Statistikkgrunnlaget er forklart nærmere i ”Om statistikken”.

Tabeller: