9201_not-searchable
/inntekt-og-forbruk/statistikker/inntind/aar
9201
Flere barnerike familier med lavinntekt
statistikk
2005-10-14T10:00:00.000Z
Inntekt og forbruk;Innvandring og innvandrere;Sosiale forhold og kriminalitet
no
inntind, Husholdningenes inntekter, ulike grupper, inntektsfordeling, husholdningsinntekt, lavinntektsgrupper (for eksempel enslige forsørgere, langtidssyke, sosialhjelpsmottakere), fattige, medianinntekt, lavinntektsgrenser, EU-skala, OECD-skalaInntekt og forbruk, Inntekt og formue , Levekår, Innvandring og innvandrere, Inntekt og forbruk, Sosiale forhold og kriminalitet
false

Husholdningenes inntekter, ulike grupper, 1996-2003

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Flere barnerike familier med lavinntekt

Til tross for at de fleste barnefamiliene har opplevd en betydelig inntektsvekst siden midten av 1990-tallet, er det fremdeles en stor gruppe barn som bor i familier med svært lave inntekter. De siste årene har det i tillegg skjedd en økning i andelen barn som lever i familier med vedvarende lav inntekt. Først og fremst gjelder dette familier med tre eller flere barn.

Både EUs og OECDs målemetoder for lavinntekt viser at andelen barn med vedvarende lavinntekt, det vil si lavinntekt over en periode på minst tre år, har økt noe de siste årene. Ifølge EUs målemetode levde 6 prosent av alle barn under 18 år i familier med vedvarende lavinntekt i perioden 2001-2003. Dette var en økning fra 4 prosent for treårsperioden 1997-99. Ved bruk av OECDs målemetode var økningen noe mindre i samme periode, fra 2 til 3 prosent. Det var først og fremst blant par med tre eller flere barn at det ble flere med vedvarende lavinntekt. Innen denne gruppen av barnefamilier økte andelen med slike lave inntekter fra 4 til 7 prosent fra treårsperioden 1997-99 og til treårsperioden 2001-2003 når man bruker EUs målemetode. Tilsvarende økning ved bruk av metoden fra OECD var fra 3 til 5 prosent.

Svakere tilknytning til arbeidsmarkedet

Det er flere forklaringer på hvorfor andelen barn i lavinntektsgruppen har økt. En viktig årsak er at barnefamiliene med lavest inntekt hadde en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet i 2003, enn det de hadde på slutten av 1990-tallet. Dette skyldes i stor grad barnefamilier med ikke-vestlig bakgrunn, en gruppe som tradisjonelt er sterkt overrepresentert under lavinntektsgrensen. Siden slutten av 1990-tallet har andelen ikke-vestlige innvandrere i lavinntektsgruppen økt sammenfallende med økt arbeidsledighet for disse innvandrergruppene.

I tillegg så kan den reduserte realverdien av barnetrygden de siste årene også ha bidratt til lav inntektsvekst for barnefamiliene med de laveste inntektene. Barnetrygdens (inklusive forsørgerfradrag og kontantstøtte) andel av samlet husholdningsinntekt til den ”fattigste” tiendedelen av alle barnefamilier falt for eksempel fra 17 prosent i 1997 til 13 prosent i 2003. Dette skjedde samtidig med at det gjennomsnittlige barnetallet for denne gruppen økte fra 2,0 i 1997 til 2,2 i 2003, se tabell .

Vedvarende lavinntekt

Lavinntektsgrensene er utarbeidet på bakgrunn av mediangjennomsnittet for en treårsperiode, der beløpene er hentet fra den årlige inntekts- og formuesundersøkelsen. For å ha vedvarende lavinntekt må en person ha en gjennomsnittlig husholdningsinntekt etter skatt (per forbruksenhet) som i en treårsperiode var lavere enn lavinntektsgrensen.

Ved bruk av definisjonen til EU får vi en medianinntekt per forbruksenhet som for treårsperioden 2001-2003 var på 210 400 kroner i gjennomsnitt per år (omregnet til 2003-kroner). Dette betyr at lavinntektsgrensen (60 prosent av mediangjennomsnittet) for en enslig person vil være 126 000 kroner, omregnet til 2003-kroner. OECDs definisjon gir tilsvarende en medianinntekt i treårsperioden som omregnet til faste priser i gjennomsnitt var på 175 100 kroner. For OECDs lavinntektsdefinisjon (50 prosent av mediangjennomsnittet) vil altså lavinntektsgrensen for en enslig person være om lag 88 000 kroner.

Til sammenligning var gjennomsnittet av minstepensjonen til enslige folketrygdpensjonister i perioden 2001-03 på 97 400 kroner (omregnet til 2003-kroner).

Bedre for alderspensjonistene

Ved bruk av lavinntektsdefinisjonen til EU er det fremdeles mange alderspensjonister som befinner seg i lavinntektsgruppen. Dette skyldes at lavinntektsgrensen ved denne definisjonen vil være høyere enn gjeldende minstepensjon. Det viser seg likevel at det stadig blir færre alderspensjonister i lavinntektsgruppen, både når det gjelder årlig lavinntekt og vedvarende lavinntekt. For eksempel ble andelen alderspensjonister med årlig lavinntekt redusert fra 32 prosent i 1996 til 22 prosent i 2003. Denne utviklingen skyldes først og fremst at nye kull av pensjonister har et bedre inntektsgrunnlag enn gårsdagens pensjonister, og at det dermed blir færre minstepensjonister.

Norge og Europa

Sammenlignet med mange andre europeiske land, har Norge en liten andel av befolkningen med årlig lavinntekt. Tall fra Eurostat viser at den laveste andelen med lavinntekt i Europa finnes i de nordiske land sammen med Tsjekkia, Slovenia, Ungarn og Luxembourg. I disse landene er om lag 10 prosent av befolkningen i lavinntektsgruppen, når en legger EU sin målemetode til grunn. Gjennomsnittet for hele EU25 var 16 prosent i 2003. Den høyeste andelen med lavinntekt innen EU finner en i Hellas, Irland og Slovakia, der mer enn hver femte innbygger befant seg under lavinntektsgrensen. Den aller høyeste andelen med lavinntekt finner en likevel i søkerlandet Tyrkia, der hver fjerde innbygger var under lavinntektsgrensen i 2003.

Det må likevel påpekes at en slik relativ definisjon av lavinntekt skjuler det faktum at lavinntektsgrensen vil være betydelig høyere i et ”rikt” land, sammenlignet med et ”fattig” land. For eksempel var den årlige lavinntektsgrensen i Norge i 2003, etter justering for ulikt prisnivå, mer enn dobbelt så høy som i for eksempel Tsjekkia og Ungarn, selv om altså andelen med lavinntekt var om lag den samme i disse landene.

Statistikkgrunnlaget

Grunnlaget for statistikken er de årlige inntekts- og formuesundersøkelsene for husholdninger. Dette er utvalgsundersøkelser som i årene 1996-2003 årlig omfatter fra om lag 10 000 til 28 000 husholdninger. På bakgrunn av dette datagrunnlaget er det utarbeidet en rekke inntektsindikatorer for ulike grupper. Siktemålet er å belyse endringer som finner sted over tid. I datagrunnlaget inngår også et panel av personer som har blitt fulgt over flere år. Dette gjør det mulig å studere forekomsten av vedvarende lavinntekt for ulike grupper av befolkningen. Indikatorene oppdateres årlig.

Tabeller: