9195_not-searchable
/inntekt-og-forbruk/statistikker/inntind/aar
9195
God inntektsutvikling for innvandrere
statistikk
2008-06-27T10:00:00.000Z
Inntekt og forbruk;Innvandring og innvandrere;Sosiale forhold og kriminalitet
no
inntind, Husholdningenes inntekter, ulike grupper, inntektsfordeling, husholdningsinntekt, lavinntektsgrupper (for eksempel enslige forsørgere, langtidssyke, sosialhjelpsmottakere), fattige, medianinntekt, lavinntektsgrenser, EU-skala, OECD-skalaInntekt og forbruk, Inntekt og formue , Levekår, Innvandring og innvandrere, Inntekt og forbruk, Sosiale forhold og kriminalitet
false

Husholdningenes inntekter, ulike grupper, 2006

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

God inntektsutvikling for innvandrere

Ikke-vestlige innvandrere var blant de gruppene som økte husholdningsinntektene mest i 2006. En viktig forklaring er økt yrkestilknytning i denne gruppen.

Husholdninger der hovedinntektstakeren har ikke-vestlig landbakgrunn, hadde i 2006 en realvekst i inntekt etter skatt per forbruksenhet på 3,2 prosent. Dette var en sterkere inntektsvekst enn i befolkningen totalt dette året, der tilsvarende vekst var på 2,6 prosent. Den gunstige inntektsutviklingen til innvandrerhusholdningene kan blant annet forklares ved økt sysselsetting i denne gruppen. (Se registerbasert sysselsettingsstatistikk for innvandrere .) Inntektsnivået til innvandrerhusholdningene ligger likevel klart under det generelle inntektsnivået i befolkningen.

Bedre for pensjonistene - verre for langtidsledige

Også de fleste andre gruppene hadde realvekst i husholdningsinntektene i 2006. Blant de gruppene som hadde den beste inntektsutviklingen, finner vi alderspensjonisthusholdninger og husholdninger der hovedinntektstaker mottar avtalefestet pensjon (AFP). I begge disse gruppene økte medianinntektene med nær 4 prosent. Inntektsnivået er i tillegg relativt høyt innenfor disse gruppene, særlig blant dem med avtalefestet pensjon. Blant gruppene med en mer beskjeden inntektsvekst finner vi husholdninger der hovedinntektstaker er sosialhjelpsmottaker eller langtidssyk. Innenfor disse husholdningene økte medianinntekten med vel 1 prosent i 2006.

Én gruppe skiller seg ut ved å ha en nedgang i husholdningsinntektene både i 2005 og i 2006. Dette gjelder husholdninger der hovedinntektstaker er langtidsledig (det vil si arbeidsledig i minst 6 måneder). Det har imidlertid blitt klart færre langtidsledige etter 2004. De som er langtidsledige i 2006, har imidlertid en dårligere husholdningsøkonomi enn de som var langtidsledige tidligere, den gang arbeidsledigheten var høyere. Blant annet har økonomiske støtteordninger som sosialhjelp og bostøtte blitt viktigere for denne gruppen.

Realvekst i medianinntektene og inntektsnivå i forhold til hele befolkningen. Husholdningens inntekt etter skatt per forbruksenhet. Ulike grupper
  Realvekst Inntektsnivå. Befolkningen=100
  2004-2005 2005-2006 OECD-skala EU-Skala
Hele befolkningen 3,7 2,6  100  100
         
Enslige forsørgere 1,3 2,2 78 79
Par med barn 0-17 år 3,9 2,6 97  103
Alderspensjonister 4,6 3,5 86 77
Uførepensjonister 2,9 1,8 87 79
AFP-pensjonister 4,6 3,8  111  103
Etterlattepensjonister 4,5 2,0  102 94
Aleneboende minstepensjonister 2,1 2,2 63 53
Aleneboende minstepensjonister med alderspensjon 2,0 2,1 62 52
Aleneboende minstepensjonister med uførepensjon 1,6 1,6 68 57
Langtidssyke : 1,1 78 75
Langtidsledige -0,6 -1,1 66 64
Innvandrere 1,6 3,0 77 78
Ikke-vestlige innvandrere 1,5 3,2 69 70
Flyktninger 0,6 3,7 66 68
Sosialhjelpsmottakere -0,5 1,3 61 60
Aleneboende under 35 år 2,0 1,5 96 80
Kilde:  Inntektsstatistikk for husholdninger. Statistisk sentralbyrå.

Små endringer i andelen med vedvarende lavinntekt

På bakgrunn av EUs målemetode hadde 7,9 prosent av befolkningen (eksklusive studenter) vedvarende lavinntekt (se tekstboks) i 2006. Dette var samme andel som året før. Ved bruk av OECDs metode hadde 2,9 prosent av befolkningen vedvarende lavinntekt, en liten nedgang fra året før, 3,0 prosent.

Sammensetningen av gruppen med vedvarende lavinntekt varierer med hvilken definisjon en benytter. Ved bruk av EUs definisjon er det fremdeles mange pensjonister med lavinntekt, selv om utviklingen raskt går i retning av at færre alderspensjonister tilhører lavinntektsgruppen. Ved bruk av OECDs definisjon domineres de med lavinntekt av barnefamilier, først og fremst enslige forsørgere og par med mange barn.

Store barnefamilier overrepresentert i lavinntektsgruppen

Andelen med vedvarende lavinntekt blant barnefamilier stiger med barnetallet. Blant par med to barn hadde bare 3 prosent vedvarende lavinntekt i 2006, ifølge EUs målemetode. For par med fire eller flere barn er tilsvarende andel 20 prosent, og øker ytterligere til nær 40 prosent for par med fem eller flere barn.

Vedvarende lavinntekt

Lavinntektsgrensene er utarbeidet på bakgrunn av mediangjennomsnittet for en treårsperiode, der beløpene er hentet fra den årlige inntekts- og formuesundersøkelsen. For å ha vedvarende lavinntekt må en person ha en gjennomsnittlig husholdningsinntekt etter skatt (per forbruksenhet) som i en treårsperiode var lavere enn lavinntektsgrensen.

Ved bruk av definisjonen til EU får vi en medianinntekt per forbruksenhet som for treårsperioden 2004-2006 var på 235 000 kroner i gjennomsnitt per år (omregnet til 2006-kroner). Dette betyr at lavinntektsgrensen (60 prosent av mediangjennomsnittet) for en enslig person vil være 141 000 kroner, omregnet til 2006-kroner. OECDs definisjon gir tilsvarende en medianinntekt i treårsperioden som omregnet til faste priser i gjennomsnitt var på 195 000 kroner. For OECDs lavinntektsdefinisjon (50 prosent av mediangjennomsnittet) vil altså lavinntektsgrensen for en enslig person være om lag 98 000 kroner.

Til sammenligning var gjennomsnittet av minstepensjonen til enslige folketrygdpensjonister i perioden 2004-2006 på om lag 110 000 kroner (omregnet til 2006-kroner).

Tabeller: