9193_not-searchable
/inntekt-og-forbruk/statistikker/inntind/aar
9193
Langtidsmottakerne taper terreng
statistikk
2009-04-23T10:00:00.000Z
Inntekt og forbruk;Innvandring og innvandrere;Sosiale forhold og kriminalitet
no
inntind, Husholdningenes inntekter, ulike grupper, inntektsfordeling, husholdningsinntekt, lavinntektsgrupper (for eksempel enslige forsørgere, langtidssyke, sosialhjelpsmottakere), fattige, medianinntekt, lavinntektsgrenser, EU-skala, OECD-skalaInntekt og forbruk, Inntekt og formue , Levekår, Innvandring og innvandrere, Inntekt og forbruk, Sosiale forhold og kriminalitet
false

Husholdningenes inntekter, ulike grupper, 2007

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Langtidsmottakerne taper terreng

Langtidssyke og langtidsledige hadde i 2007 en noe svakere vekst i husholdningsinntektene enn resten av befolkningen.

Til tross for at alle lavinntektsgrupper opplevde en betydelig inntektsvekst i 2007, hadde flere av disse gruppene en svakere vekst i inntektene enn befolkningen i alt. Dette gjelder først og fremst for husholdninger der hovedinntektstaker er langtidssyk, langtidsledig eller sosialhjelpsmottaker. Innenfor disse husholdningene økte medianinntektene etter skatt per forbruksenhet med henholdsvis 5,3 prosent, 4,0 prosent og 4,6 prosent fra året før, omregnet til faste priser. Til sammenligning økte medianinntekten i befolkningen med 7,6 prosent i faste priser i 2007 (se ”Om statistikken” for forklaring av inntektsbegrep).

Andre i lavinntektsgruppen hadde på sin side en bedre inntektsutvikling enn befolkningen i alt i 2007. Dette gjelder for både alderspensjonistene og husholdninger der hovedinntektstakeren mottar etterlattepensjon. Også husholdninger der hovedinntektstakeren er innvandrer hadde sterkere inntektsvekst enn husholdningene i alt. Alle disse gruppene hadde en realvekst i medianinntekten på over 8 prosent.

Realvekst i medianinntektene og inntektsnivå i forhold til befolkningen. Husholdningenes inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala). Ulike grupper
  Realvekst fra året før Inntektsnivå i forhold til befolkningen. Befolkningen=100
  2005 2006 2007 2005 2006 2007
Hele befolkningen 3,7      2,6      7,6  100  100  100
             
Enslige forsørgere 1,3 2,2 5,8 79 79 78
Par med barn 0-17 år 3,9 2,6 7,6  103  103  103
Alderspensjonister 4,6 3,5 8,7 77 77 78
Uførepensjonister 2,9 1,8 6,8 80 79 79
Etterlattepensjonister (gjenlevende ektefelle) 4,5 2,0 8,6 94 94 95
Aleneboende minstepensjonister 2,1 2,2 6,2 53 53 52
Aleneboende minstepensjonister med alderspensjon 2,0 2,1 6,4 52 52 51
Aleneboende minstepensjonister med uførestønad 1,6 1,6 4,7 57 57 55
Langtidssyke : 1,1 5,3 76 75 73
Langtidsledige -0,6 -1,1 4,0 67 64 62
Innvandrere og norskføde med innvandrerforeldre 1,6 3,0 7,4 77 78 78
Innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, øst-Europa og Oseania utenom Australia og New Zealand 1,5 3,2 8,2 70 70 71
Flyktninger 0,6 3,7 8,0 67 68 68
Sosialhjelpsmottakere -0,5 1,3 4,6 60 60 58
Aleneboende under 35 år 2,0 1,5 5,8 81 80 79

Når gruppene nederst i inntektsfordelingen ikke øker inntektene like mye som medianinntekten i befolkningen, fører dette til at andelen med relativ lavinntekt øker. I 2007 hadde 10 prosent av befolkningen (personer i studenthusholdninger utelatt) en husholdningsinntekt etter skatt per forbruksenhet som var lavere enn 60 prosent av medianinntekten i befolkningen. Tilsvarende andel i 2006 var på 9,7 prosent.

Benytter en i stedet en mer absolutt definisjon av lavinntekt, for eksempel det beløpet som var lavinntektsgrensen i 2000, justert for pristigningen i perioden, har det derimot skjedd en betydelig nedgang i andelen med lavinntekt. Ved denne beregningsmetoden har andelen med lavinntekt blitt mer enn halvert siden 2000.

Andelen personer med husholdningsinntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala) under den årlige lavinntektsgrensen og under lavinntektsgrensen for 2000. Prosent

Små endringer i andelen med vedvarende lavinntekt

På bakgrunn av EUs målemetode hadde 8,1 prosent av befolkningen (eksklusive studenter) vedvarende lavinntekt (se tekstboks) i 2007. Dette er en liten økning fra året før (7,9 prosent). Ved bruk av OECDs metode hadde 3,0 prosent av befolkningen vedvarende lavinntekt. Også dette er en svak økning fra året før (2,9 prosent).

Selv om utviklingen går i retning av at færre alderspensjonister tilhører lavinntektsgruppen, er det ved bruk av EUs definisjon fremdeles mange pensjonister med lavinntekt. Ved bruk av OECDs definisjon er det en overvekt av barnefamilier i lavinntektsgruppen, først og fremst enslige forsørgere og par med mange barn.

Flere store barnefamilier i lavinntektsgruppen

Andelen med vedvarende lavinntekt blant barnefamilier stiger med barnetallet. Blant par med to barn hadde bare 3 prosent vedvarende lavinntekt i 2007, ifølge EUs målemetode. For par med fire eller flere barn er tilsvarende andel 21 prosent. Denne andelen øker ytterligere til 41 prosent for par med fem eller flere barn. Sammenlignet med året før har andelen med vedvarende lavinntekt økt noe blant de største barnefamiliene.

Vedvarende lavinntekt

Lavinntektsgrensene er utarbeidet på bakgrunn av mediangjennomsnittet for en treårsperiode, der beløpene er hentet fra den årlige inntekts- og formuesundersøkelsen. For å ha vedvarende lavinntekt må en person ha en gjennomsnittlig husholdningsinntekt etter skatt (per forbruksenhet) som i en treårsperiode var lavere enn lavinntektsgrensen.

Ved bruk av definisjonen til EU får vi en medianinntekt per forbruksenhet som for treårsperioden 2005-2007 var på 248 000 kroner i gjennomsnitt per år (omregnet til 2007-kroner). Dette betyr at lavinntektsgrensen (60 prosent av mediangjennomsnittet) for en enslig person vil være 149 000 kroner omregnet til 2007-kroner. OECDs definisjon gir tilsvarende en medianinntekt i treårsperioden som omregnet til faste priser i gjennomsnitt var på 206 000 kroner. For OECDs lavinntektsdefinisjon (50 prosent av mediangjennomsnittet) vil altså lavinntektsgrensen for en enslig person være om lag 103 000 kroner.

Til sammenligning var gjennomsnittet av minstepensjonen til enslige folketrygdpensjonister i perioden 2005-2007 på om lag 114 000 kroner (omregnet til 2007-kroner).

Tabeller: