Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Gårdbrukernes inntekter økte med 8 prosent
Gårdbrukerne hadde en gjennomsnittlig bruttoinntekt på 485 000 kroner i 2010, en økning på 36 000 kroner, eller 8 prosent, fra året før. Gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruk økte med knapt 19 000 kroner til 155 000 kroner og utgjorde 32 prosent av bruttoinntekta i 2010.
De norske jordbruksbedriftene varierer mye i størrelse og produksjon. Her inngår alt fra hobbypreget produksjon til bedrifter med millionomsetning. Dette er den viktigste årsaken til at næringsinntekta fra jordbruk varierer for ulike brukstyper og fylker. Gårdbrukernes gjennomsnittlige bruttoinntekt i 2010 fordelte seg med 237 000 kroner i inntekt fra lønn og pensjoner, 214 000 kroner fra næringsinntekter totalt og 34 000 kroner fra kapitalinntekter. Næringsinntekta fra jordbruk for alle 43 600 gårdbrukere utgjorde i gjennomsnitt 155 000 kroner. For de 32 200 gårdbrukerne som hadde positiv næringsinntekt var den gjennomsnittlige jordbruksinntekta 210 000 kroner.
Store fylkesvise inntektsforskjeller
I 2010 hadde gårdbrukerne i Akershus den høyeste bruttoinntekta med 610 000 kroner, tett fulgt av brukerne i Vestfold med 601 000 kroner. Lavest bruttoinntekt hadde brukerne i Finnmark med 405 000 kroner, hele 34 prosent lavere inntekt enn hos brukerne i Akershus. Når det gjelder jordbruksinntekt, hadde brukerne i Rogaland høyest gjennomsnitt med 210 000 kroner. I motsatt ende av skalaen lå Telemark med 90 000 kroner.
Varierende inntekter etter bruksstørrelse
Jordbruksbedriftene blir delt inn i grupper etter antall dekar jordbruksareal i drift. Gårdbrukere med bedrifter innenfor størrelsesgruppene 5 til 200 dekar hadde i 2010 både de laveste bruttoinntektene og de laveste jordbruksinntektene - om lag 450 000 kroner i bruttoinntekt og 83 000 kroner i jordbruksinntekt. Disse gruppene hadde også høyest andel gårdbrukere uten positiv jordbruksinntekt.
Gårdbrukere med mindre enn 5 dekar jordbruksareal hadde i snitt 196 000 kroner i jordbruksinntekt. I denne gruppa inngår hovedsakelig enheter med hagebruksproduksjon samt svine- og fjørfeprodusenter uten jordbruksareal i drift. Gårdbrukere med mer enn 500 dekar jordbruksareal i drift hadde høyest jordbruksinntekt med 378 000 kroner og høyest bruttoinntekt med 669 000 kroner.
26 prosent av gårdbrukerne uten positiv jordbruksinntekt
I alt 8 300 gårdbrukere (19 prosent) hadde underskudd i jordbruket i 2010, dette var 2 prosentpoeng færre enn i 2009. Gjennomsnittlig underskudd for disse gårdbrukerne var 86 000 kroner. Underskudd kan skyldes liten produksjon eller at gårdbrukeren var i en oppstarts- eller utvidingsfase av virksomheten.
I tillegg var 3 200 gårdbrukere (7 prosent) helt uten næringsinntekt fra jordbruket i 2010, av disse var det 1 200 som hadde ektefelle/partner med jordbruksinntekt. De resterende 2 000 gårdbrukerne uten jordbruksinntekt antas å ha hatt hobbypreget jordbruksdrift som ikke oppfylte skattemyndighetenes krav til næringsvirksomhet.
Datagrunnlag1Statistikken bygger på opplysninger fra skattestatistikk for personer, og omfatter jordbruksbedrifter (gårdsbruk) drevet av personlig bruker. Av i alt 46 624 jordbruksbedrifter i 2010 inngår 43 615 i statistikkgrunnlaget. Fradrag som blant annet renteutgifter, er ikke trukket fra inntektene. Datamaterialet som statistikken bygger på gir ikke mulighet til å skille mellom næringsgjeld og privatgjeld. Statistikk for jordbruksbedrifter gruppert etter driftsform vil bli presentert seinere da ny driftsforminndeling er under utarbeiding. OrdforklaringerGårdbruker / bruker : Den personen som er hovedansvarlig for drifta av en jordbruksbedrift (et gårdsbruk). En jordbruksbedrift omfatter også hagebruk og husdyrhold. Andre næringsinntekter : Inntekter fra alle næringer unntatt jordbruk. Inntekter fra skogbruk eller andre tilleggsnæringer på jordbruksbedriften, som skattemessig blir regnet som egen næring, er inkludert i andre næringsinntekter. |
1 | Avsnittet ble supplert med informasjon om fradrag 15.03.2012. |
Tabeller:
- Tabell 1 Næringsinntekt fra jordbruk for brukere, etter fylke, jordbruksareal i drift og brukers kjønn
- Tabell 2 Gjennomsnittlige inntekter for brukere, etter fylke, jordbruksareal i drift og brukers kjønn. Kroner
- Tabell 3 Brukere, etter næringsinntekt fra jordbruk i prosent av bruttoinntekt, etter fylke, jordbruksareal i drift og brukers kjønn
Kontakt
-
Per Amund Aarstad
E-post: per.amund.aarstad@ssb.no
tlf.: 40 81 13 79
-
Berit Bjørlo
E-post: berit.bjorlo@ssb.no
tlf.: 40 81 13 76