Gårdbrukernes inntekter og gjeld, 2002

Statistikken omfatter jordbruksbedrifter drevet av personlig bruker, uavhengig av jordbrukets betydning som inntektskilde. Et hovedtrekk ved norsk jordbruk er at mange jordbruksbedrifter drives på deltid. Første del av denne meldinga omhandler jordbruksinntekta til bedriftene i jordbruket. Inntekta består både av jordbruksinntekta til den personen som regnes som hovedbruker og til eventuell ektefelle som deltar i drifta. Siste del av meldinga er avgrenset til hovedbrukers inntekter, der også andre inntekter enn jordbruksinntekter trekkes inn.

Av knapt 62 000 enheter med egen jordbruksdrift i 2002 ble 60 000 drevet av personlig bruker. For jordbruksbedriftene med personlig bruker var gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruket 141 300 kroner. Det er en økning fra året før på 14 400 kroner, eller 11 prosent. Til sammenligning var økningen fra 2000 til 2001 på 1 500 kroner, eller 1,2 prosent. Det er mange forhold som påvirker næringsinntekta det enkelte år; blant annet utviklingen i priser og tilskudd, værforholdene samt strukturutviklingen i næringa. Fra 2001 til 2002 var det en relativt stor nedlegging av små jordbruksbedrifter, og dermed skjer mer av produksjonen på større og mer rasjonelt drevne enheter.

Jordbruksbedrifter med driftsformen svin og/eller fjørfe hadde høyest gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruket med 313 800 kroner, fulgt av enheter med kombinert mjølke- og kjøttproduksjon på storfe med 291 200 kroner. Lavest gjennomsnittlig jordbruksinntekt hadde bedrifter med driftsformene sau med 53 600 kroner og korn med 62 800 kroner. Hovedårsaken til de store forskjellene mellom ulike driftsformer er omfanget av virksomheten. Mange av bedriftene med sau er små. Kornproduksjon medfører relativt liten arbeidsinnsats, men et betydelig behov for maskiner og redskap. Sauehold og kornproduksjon drives ofte i kombinasjon med annen inntektsgivende aktivitet, mens for eksempel mjølkeproduksjon og svinehold krever stor arbeidsinnsats og er vanskeligere å kombinere med arbeid utenom bedriften.

I 2002 var vel 20 prosent av bedriftene uten positiv næringsinntekt fra jordbruket. To tredjedeler av disse hadde underskudd i jordbruksnæringa. Dette kan gjelde jordbruksbedrifter med liten produksjon, men også bedrifter med stor produksjon og som er i en oppbyggingsfase med store investeringer. Den siste tredjedelen av bedriftene var uten jordbruksinntekt, og de fleste av disse antas å ha drevet så lite jordbruk at de ikke oppfylte skattemyndighetenes krav til næringsvirksomhet. Knapt 22 prosent av jordbruksbedriftene hadde minst 250 000 kroner i jordbruksinntekt i 2002.

Størst jordbruksinntekter i Rogaland

I gjennomsnitt hadde jordbruksbedriftene i Rogaland i 2002 ei næringsinntekt fra jordbruket på 215 700 kroner. Det er mer enn tre ganger gjennomsnittet i Telemark, som lå lavest av fylkene. Rogaland har i gjennomsnitt større jordbruksbedrifter enn Telemark og har mange bedrifter med mjølkeproduksjon, svin eller fjørfe. De naturgitte forholdene for jordbruk i Rogaland, med blant annet lang vekstsesong, har også betydning.

I 2002 var samlet næringsinntekt fra jordbruket for alle bedrifter om lag 8 500 millioner kroner. Samlet jordbruksinntekt har variert mellom 8 200 og 8 500 millioner kroner i perioden 1999-2002. Samtidig har antall jordbruksbedrifter drevet av personlig bruker blitt redusert med nesten 10 000, eller 14 prosent. Bedriftene i Rogaland sto for en samlet næringsinntekt fra jordbruket på 1 229 millioner kroner i 2002, eller 14,5 prosent av totalen. Oppland fulgte deretter med 848 millioner kroner.

Lønnsinntekt større enn jordbruksinntekt for hovedbrukeren

Gjennomsnittlig bruttoinntekt for hovedbruker av jordbruksbedriften var 353 200 kroner i 2002. Bruttoinntekta fordelte seg på knapt 38 prosent lønnsinntekt, 32,5 prosent næringsinntekt fra jordbruk, 11 prosent andre næringsinntekter, 5 prosent pensjon og lignende og knapt 14 prosent kapitalinntekter. Andelene som kommer fra næringsinntekt jordbruk og annen næringsinntekt har vært stabile de siste årene. Fra 2001 til 2002 minket andelen som kom fra lønnsinntekt noe, mens kapitalinntekt økte betydelig. Mottatt aksjeutbytte ble på nytt skattefritt i 2002, og som for befolkningen for øvrig, økte aksjeutbyttet også for personer tilknyttet jordbruket.

I 2002 hadde 35 prosent av hovedbrukerne næringsinntekt fra jordbruket som hovedinntektskilde, mens 15 prosent hadde mindre enn 10 prosent av bruttoinntekta fra jordbruket. Disse prosentandelene har endret seg lite i perioden 1999-2002. I denne perioden har nedleggingen av små jordbruksbedrifter vært betydelig. Tallene tyder derfor på at stadig større bedrifter supplerer næringsinntekt fra jordbruket med andre inntekter.

Tre av fire brukere med mjølkeproduksjon har jordbruk som hovedinntektskilde

Naturlig nok varierer jordbruksinntektene mellom ulike driftsformer på samme måte for hovedbrukeren som for jordbruksbedriften samlet. På bedrifter med driftsform korn hadde 60 prosent av hovedbrukerne mindre enn 10 prosent av bruttoinntekta fra jordbruket i 2002 og bare knapt 9 prosent hadde jordbruk som hovedinntektskilde. Driftsformen sau ligner korn, og de tilsvarende andelene var henholdsvis 53 prosent og 15 prosent. På enheter med driftsformene korn og sau utgjorde lønnsinntekt i gjennomsnitt over 50 prosent av bruttoinntekta for hovedbruker. I mjølkeproduksjon er situasjonen motsatt; bare 7 prosent av hovedbrukerne hadde mindre enn 10 prosent av bruttoinntekta fra næringsinntekt jordbruk, mens 74 prosent hadde næringsinntekt fra jordbruket som hovedinntektskilde. Også innenfor andre husdyrproduksjoner som svin og fjørfe, kombinert mjølke- og kjøttproduksjon på storfe og blandet husdyrhold hadde over halvparten av hovedbrukerne jordbruk som hovedinntektskilde.

Statistikken omfatter mer informasjon fra ligningen enn det som er gitt i denne meldinga, som for eksempel: alminnelig inntekt, personinntekt, pensjonsgivende inntekt og utlignet skatt.

Tabeller:

• Tabell 1 Næringsinntekt fra jordbruk, etter fylke, jordbruksareal i drift og hovedbrukers kjønn. Tall for hovedbruker og ektefelle/samboer
• Tabell 2 Næringsinntekt fra jordbruk, etter driftsform. Tall for hovedbruker og ektefelle/samboer. 2002
• Tabell 3 Jordbruksfradrag, renter av gjeld og gjeld, etter fylke, jordbruksareal i drift og hovedbrukers kjønn. Tall for hovedbruker og ektefelle/samboer
• Tabell 4 Jordbruksfradrag, renter av gjeld og gjeld, etter driftsform. Tall for hovedbruker og ektefelle/samboer. 2002
• Tabell 5 Bruttoformue, ligningsverdi av jordbrukseiendom og nettoformue, etter fylke, jordbruksareal i drift og hovedbrukers kjønn. Tall for hovedbruker og ektefelle/samboer
• Tabell 6 Bruttoformue, ligningsverdi av jordbrukseiendom og nettoformue, etter driftsform. Tall for hovedbruker og ektefelle/samboer. 2002
• Tabell 7 Gjennomsnittlige bruttoinntekter for hovedbruker, etter fylke, jordbruksareal i drift og hovedbrukers kjønn. Kroner
• Tabell 8 Gjennomsnittlige bruttoinntekter for hovedbruker, etter driftsform. 2002. Kroner
• Tabell 9 Hovedbrukere etter næringsinntekt jordbruk i prosent av bruttoinntekt, etter fylke, jordbruksareal i drift og hovedbrukers kjønn
• Tabell 10 Hovedbrukere etter næringsinntekt jordbruk i prosent av bruttoinntekt, etter driftsform. 2002