9441_not-searchable
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/binfo/arkiv
9441
Halvparten av bøndene uten personinntekt fra jordbruket
statistikk
2005-11-30T10:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri;Inntekt og forbruk
no
binfo, Gårdbrukernes inntekter og gjeld, jordbruksinntekt, næringsinntekt, bønderInntekt og formue , Jordbruk, Inntekt og forbruk, Jord, skog, jakt og fiskeri
false

Gårdbrukernes inntekter og gjeld2003

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Halvparten av bøndene uten personinntekt fra jordbruket

47 prosent av bøndene med personlig drevne jordbruksbedrifter var uten beregnet personinntekt fra primærnæringene i 2003. For 34 prosent av bøndene utgjorde inntekt fra primærnæringene minst 50 prosent av samlet personinntekt.

Gjennomsnittlige personinntekter for hovedbruker, etter jordbruksbedriftens driftsform. 2003

Statistikken bygger på opplysninger fra ligningen for forskuddspliktige og omfatter alle jordbruksbedrifter drevet av enkeltpersoner. Av i alt 58 200 bedrifter med jordbruksdrift i 2003 ble 56 200 drevet av en enkeltperson. Jordbruksbedriftene har stor variasjon i produksjonsomfanget; her inngår alt fra hobbypreget produksjon til bedrifter med millionomsetning.

Fra 1999 til 2003 har andelen bønder uten beregnet personinntekt fra primærnæringene økt svakt, fra 45 til 47 prosent. Den høye andelen bønder uten beregnet personinntekt må ses i sammenheng med at mye kapital ofte er bundet i maskiner og bygninger i jordbruksdrifta. Personinntekta framkommer etter fradrag av beregnet avkastning på denne kapitalen.

Blant bønder med driftsformen kornproduksjon var sju av ti uten beregnet personinntekt fra primærnæringene i 2003. Kornproduksjon lar seg lett kombinere med lønnsarbeid eller annen næringsvirksomhet. Klima og topografi begrenser dessuten mulighetene for stordrift. Blant bønder med driftsformene sauehold og kjøttproduksjon på storfe var andelen uten personinntekt fra primærnæringene vel 60 prosent.

I motsatt ende av skalaen finner vi bønder som driver med mjølkeproduksjon på storfe. Blant disse hadde sju av ti minst 50 prosent av samlet personinntekt fra primærnæringene i 2003. Mjølkeproduksjon krever arbeidsinnsats gjennom hele året og er vanskelig å kombinere med annet arbeid. Også mange bønder med kombinert mjølke- og kjøttproduksjon på storfe og svine-/fjørfehold hadde primærnæringene som hovedinntektskilde.

Ektefeller som driver næring sammen kan skattemessig dele næringsinntekta. I 2003 hadde en femtedel av bøndene ektefelle med beregnet personinntekt fra primærnæringene.

Statistisk sentralbyrå har for tidligere år publisert brutto næringsinntekt fra jordbruket. På grunn av endringer i rutinene ved ligning av næringsdrivende i 2003 kan ikke næringsinntekt fra jordbruket sammenlignes med tidligere år. Årsaken er blant annet at jordbruksfradraget er fratrukket næringsinntekta før den ble ført i selvangivelsen.

Jordbruksbedrift : Virksomhet med minst 5 dekar jordbruksareal i drift eller med et visst omfang av husdyrhold og/eller hagebruk.

Bonde / hovedbruker : Den personen som er hovedansvarlig for jordbruksbedriften.

Personinntekt : Omfatter brutto lønn og pensjon, visse trygdeytelser, annet vederlag for arbeid utenom egen næring, godtgjøring til deltaker for arbeid i deltakerlignet selskap og beregnet personinntekt etter delingsmodellen på grunn av aktiv innsats i næring eller for selskap. Kapitalinntekter inngår ikke. Personinntekt er grunnlag for beregning av trygdeavgift og toppskatt.

Primærnæringene : Omfatter jordbruk, skogbruk og fiske. Det er relativt vanlig å drive jordbruk og

skogbruk i kombinasjon, mens jordbruk/skogbruk i kombinasjon med fiske er sjeldent.

Tabeller: