Gårdbrukernes inntekter og gjeld, 2004

I 2004 hadde 17 prosent av gårdbrukerne 90 prosent eller mer av samlet bruttoinntekt fra næringsinntekt jordbruk. Om lag samme andel av gårdbrukerne hadde 50 til 89 prosent av bruttoinntekta fra jordbruket. Driftsformer som kjennetegnes ved høy arbeidsinnsats gjennom hele året har den høyeste andelen gårdbrukere med jordbruk som viktigste inntektskilde. Dette gjelder særlig driftsformene spesialisert mjølkeproduksjon på storfe samt kombinert mjølke- og kjøttproduksjon på storfe. 70 prosent av disse gårdbrukerne hadde jordbruk som viktigste inntektskilde. Driftsformene svin/fjørfe og blandet husdyrhold hadde også en andel på over 50 prosent.

Blant kornbønder og saueholdere hadde få jordbruk som hovedinntektskilde. Dette er produksjoner som ofte drives i kombinasjon med annen næringsvirksomhet eller lønnsarbeid.

Store variasjoner i jordbruksinntekta

I 2004 var gjennomsnittlig samlet bruttoinntekt for gårdbrukerne 372 400 kroner, og av dette var 112 200 kroner næringsinntekt fra jordbruk. Bare 2 000 gårdbrukere, eller 4 prosent, hadde ei næringsinntekt fra jordbruket på 400 000 kroner eller mer. Relativt sett var det flest gårdbrukere med høy jordbruksinntekt innenfor driftsformen svin/fjørfe. Av disse tjente 16 prosent 400 000 kroner eller mer. Mjølkeproduksjon på storfe er en viktig driftsform som tradisjonelt er vanskelig å kombinere med annen virksomhet eller lønnsarbeid. 5 prosent av mjølkebøndene hadde 400 000 kroner eller mer i næringsinntekt fra jordbruket, mens knapt halvparten hadde ei jordbruksinntekt mellom 100 000 og 250 000 kroner.

Nesten en fjerdedel av gårdbrukerne hadde ei positiv næringsinntekt fra jordbruket på under 50 000 kroner. En tredjedel av bøndene med spesialisert kornproduksjon hørte til denne gruppa. Det samme gjaldt 38 prosent av gårdbrukerne med driftsformen sauehold.

15 prosent av gårdbrukerne hadde negativ næringsinntekt (underskudd) fra jordbruket i 2004. Dette kan gjelde gårdbrukere med liten produksjon, men også gårdbrukere som var i en oppstarts- eller utvidingsfase av virksomheten. 10 prosent av gårdbrukerne var uten næringsinntekt fra jordbruket. De fleste av disse antas å drive hobbypreget jordbruk som ikke oppfyller skattemyndighetenes krav til næringsvirksomhet. En annen årsak kan være at jordbruksinntektene er ført på ektefellen.

Ektefeller eller partnere som driver næring sammen kan skattemessig dele næringsinntekta. I 2004 var det i alt 11 500 ektefeller/partnere med næringsinntekt fra jordbruk, i gjennomsnitt 111 100 kroner.

Statistikken bygger på opplysninger fra ligningen av forskuddspliktige og omfatter alle jordbruksbedrifter drevet av enkeltperson. Av i alt 55 500 bedrifter med jordbruksdrift i 2004 ble 53 400 drevet av enkeltperson, fordelt på 87 prosent menn og 13 prosent kvinner. Jordbruksbedriftene har stor variasjon i produksjonsomfang; her inngår alt fra hobbypreget produksjon til bedrifter med millionomsetning.

Tabeller:

• Tabell 1 Næringsinntekt fra jordbruk for hovedbruker, etter fylke, jordbruksareal i drift og hovedbrukers kjønn
• Tabell 2 Næringsinntekt fra jordbruk for hovedbruker, etter driftsform. 2004
• Tabell 3 Gjennomsnittlige bruttoinntekter for hovedbruker, etter fylke, jordbruksareal i drift og hovedbrukers kjønn. Kroner
• Tabell 4 Gjennomsnittlige bruttoinntekter for hovedbruker, etter driftsform. 2004. Kroner
• Tabell 5 Hovedbrukere etter næringsinntekt fra jordbruk i prosent av bruttoinntekt, etter fylke, jordbruksareal i drift og hovedbrukers kjønn
• Tabell 6 Hovedbrukere etter næringsinntekt fra jordbruk i prosent av bruttoinntekt, etter driftsform. 2004