Gårdbrukernes inntekter og gjeld, 2006

Gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruket for alle gårdbrukere økte fra 112 200 kroner i 2004 til 147 000 kroner i 2005, for så å gå ned til 117 200 kroner i 2006. Den høye inntekta i 2005 skyldes i hovedsak tilpasning til nye skatteregler gjeldende fra og med 2006. Den samme utviklingen vises også blant personlig næringsdrivende i andre næringer, se Inntektsstatistikk for personlig næringsdrivende

Mange gårdbrukere uten positiv jordbruksinntekt

Blant gårdbrukerne er det stor variasjon i næringsinntekta fra jordbruket. Hovedsakelig skyldes dette at jordbruksbedriftene varierer mye i størrelse, her inngår alt fra hobbypreget virksomhet til bedrifter med millionomsetning. 17 prosent av gårdbrukerne hadde negativ næringsinntekt fra jordbruket (underskudd) i 2006. Dette kan gjelde gårdbrukere med liten produksjon, men også gårdbrukere som var i en oppstarts- eller utvidingsfase av virksomheten. 8 prosent av gårdbrukerne var uten næringsinntekt fra jordbruket. De fleste av disse antas å ha drevet hobbypreget jordbruk som ikke oppfylte skattemyndighetenes krav til næringsvirksomhet. En annen årsak kan være at jordbruksinntekta ble ført på ektefellen. I motsatt ende av skalaen finner en at 5 prosent av gårdbrukerne hadde næringsinntekt fra jordbruket på 400 000 kroner eller mer.

Ektefeller eller partnere som driver næring sammen, kan skattemessig dele næringsinntekta. I 2006 var det i alt 10 300 ektefeller/partnere med positiv næringsinntekt fra jordbruk, og gjennomsnittlig jordbruksinntekt for disse var 116 600 kroner. Fordelt på alle jordbruksbedrifter var gjennomsnittet for ektefeller/partnere 24 600 kroner.

Gjennomsnittlig bruttoinntekt for gårdbrukerne var 376 500 kroner i 2006. I gjennomsnitt var lønnsinntekta større enn næringsinntekta fra jordbruket, med respektive 42 og 31 prosent av bruttoinntekta. Resten av bruttoinntekta består av andre næringsinntekter, pensjoner og kapitalinntekter.

Stor variasjon mellom produksjoner og fylker

Melkeproduksjon på storfe, sauehold og kornproduksjon er de tre vanligste produksjonene i norsk jordbruk. Det er stor forskjell i bedriftsstørrelse mellom disse produksjonene. Melkeproduksjon drives vanligvis med stor arbeidsinnsats gjennom hele året, mens sauehold og kornproduksjon ofte drives i kombinasjon med lønnsarbeid eller annen næringsvirksomhet. I 2006 var gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruket for gårdbrukere som drev melkeproduksjon 192 800 kroner, og for sauehold og kornproduksjon respektive 54 700 og 57 600 kroner. Høyest jordbruksinntekt hadde gårdbrukere med svin/fjørfe med 242 200 kroner.

Gårdbrukerne i Rogaland og Nord-Trøndelag hadde høyest næringsinntekt fra jordbruket, i begge fylkene var gjennomsnittet vel 157 000 kroner. Lavest gjennomsnitt var det i Telemark med 62 200 kroner.

Tabeller:

• Tabell 1 Næringsinntekt fra jordbruk for brukere, etter fylke, jordbruksareal i drift og brukers kjønn
• Tabell 2 Næringsinntekt fra jordbruk for brukere, etter driftsform. 2006
• Tabell 3 Gjennomsnittlige bruttoinntekter for brukere, etter fylke, jordbruksareal i drift og brukers kjønn. Kroner
• Tabell 4 Gjennomsnittlige bruttoinntekter for brukere, etter driftsform. 2006. Kroner
• Tabell 5 Brukere etter næringsinntekt fra jordbruk i prosent av bruttoinntekt, etter fylke, jordbruksareal i drift og brukers kjønn
• Tabell 6 Brukere etter næringsinntekt fra jordbruk i prosent av bruttoinntekt, etter driftsform. 2006