Gårdbrukernes inntekter og gjeld, 2007

Fra 2006 til 2007 økte gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruk for alle gårdbrukere, fra 117 000 til 136 000 kroner. Fordelt etter fylke varierte jordbruksinntekta fra 188 000 kroner i Rogaland til 76 000 kroner i Telemark. Fylkestallene må ses i sammenheng med hvilke produksjoner (driftsformer) som drives og omfanget av produksjonen. Driftsformer med høy arbeidsinnsats gjennom hele året, for eksempel svine- og fjørfehold og mjølkeproduksjon på storfe, har de høyeste jordbruksinntektene. Kornproduksjon og sauehold, som ofte drives i kombinasjon med annen næringsvirksomhet eller lønnsarbeid, har de laveste jordbruksinntektene.

Høyest jordbruksinntekt i svine- og fjørfehold

I 2007 dreiv 46 prosent av gårdbrukerne i Rogaland innenfor driftsformene mjølkeproduksjon på storfe, kombinert mjølke- og kjøttproduksjon på storfe, svine-/fjørfehold eller blandet husdyrhold. Innenfor disse driftsformene varierte gjennomsnittlig jordbruksinntekt fra 253 000 kroner i mjølkeproduksjon til 342 000 kroner i svine-/fjørfehold. I tillegg hadde Rogaland en betydelig hagebruksproduksjon som ga relativt høy næringsinntekt i jordbruket.

I Nord-Trøndelag omfattet de ovennevnte husdyrproduksjonene 39 prosent av gårdbrukerne i 2007. Gjennomsnittlig jordbruksinntekt varierte her fra 254 000 kroner i mjølkeproduksjon til 325 000 i svine-/fjørfehold.

For hele landet var gjennomsnittlig jordbruksinntekt for gårdbrukere med mjølkeproduksjon på storfe 226 000 kroner og for gårdbrukere med svine-/fjørfehold 320 000 kroner. Innenfor mjølkeproduksjon hadde brukerne i Finnmark høyest jordbruksinntekt, 293 000 kroner.

Korn og sauehold ga lav jordbruksinntekt

Gårdbrukere i Telemark hadde den laveste næringsinntekta fra jordbruk, 76 000 kroner. Deretter fulgte Hordaland med 85 000 kroner. I Telemark hadde 41 prosent av gårdbrukerne kornproduksjon eller sauehold, og bare 8 prosent dreiv mjølkeproduksjon på storfe.

I 2007 hadde 37 prosent av gårdbrukerne i Hordaland sauehold, mens 21 prosent hadde mjølkeproduksjon på storfe. Av disse hadde gårdbrukerne med mjølkeproduksjon en gjennomsnittlig jordbruksinntekt på 178 000 kroner. Det var i gjennomsnitt 14 mjølkekyr per besetning i Hordaland, mot 22 i Rogaland.

8 prosent av norske gårdbrukere hadde en jordbruksinntekt på minst 400 000 kroner i 2007. Blant disse var det høyest andel som dreiv med svine-/fjørfeproduksjon, 32 prosent, mens 11 prosent av gårdbrukerne med mjølkeproduksjon på storfe hadde så høy jordbruksinntekt. Bare 2 prosent av kornbøndene og 1 prosent av saueholderne hadde minst 400 000 kroner i jordbruksinntekt.

Andel gårdbrukere uten positiv næringsinntekt fra jordbruk har holdt seg rundt 25 prosent over flere år. Av disse hadde to tredjedeler underskudd i næringa, mens en tredjedel var uten jordbruksinntekt. Underskudd i jordbruket kan skyldes at gårdbrukerne var i en oppstarts- eller utvidingsfase av virksomheten. Manglende jordbruksinntekt skyldes at jordbruket har så lite omfang at det ikke oppfyller skattemyndighetenes krav til næringsvirksomhet, eller at jordbruksinntekta er ført på ektefellen.

23 prosent av gårdbrukerne har ektefelle/partner med jordbruksinntekt

Ektefeller eller partnere som driver næring sammen, kan skattemessig dele næringsinntekta. I 2007 var det i alt 9 600 slike ektefeller/partnere med positiv næringsinntekt fra jordbruk, og gjennomsnittlig jordbruksinntekt for disse var 135 000 kroner. Fordelt på alle jordbruksbedrifter var gjennomsnittlig jordbruksinntekt for ektefeller/partnere med delt næringsinntekt 28 000 kroner.

Tabeller:

• Tabell 1 Næringsinntekt fra jordbruk for brukere, etter fylke, jordbruksareal i drift og brukers kjønn.
• Tabell 2 Næringsinntekt fra jordbruk for brukere, etter driftsform. 2007
• Tabell 3 Gjennomsnittlige bruttoinntekter for brukere, etter fylke, jordbruksareal i drift og brukers kjønn. Kroner
• Tabell 4 Gjennomsnittlige bruttoinntekter for brukere, etter driftsform. 2007. Kroner
• Tabell 5 Brukere etter næringsinntekt fra jordbruk i prosent av bruttoinntekt, etter fylke, jordbruksareal i drift og brukers kjønn
• Tabell 6 Brukere etter næringsinntekt fra jordbruk i prosent av bruttoinntekt, etter driftsform. 2007
• Tabell 7 Gjennomsnitllig næringsinntekt fra jordbruk for brukere etter driftsform og fylke. 2007. Kroner