Gårdbrukernes inntekter og gjeld, 2008

Jordbruksbedriftene varierer mye i størrelse, her inngår alt fra hobbypreget produksjon til bedrifter med millionomsetning. Dette er den viktigste årsaken til variasjonen i næringsinntekt fra jordbruk. Fra 2007 til 2008 økte gjennomsnittlig jordbruksinntekt for alle gårdbrukerne fra 136 000 kroner til 147 000 kroner. I 2008 utgjorde jordbruksinntekta 31 prosent av bruttoinntekta. Gjennomsnittlig jordbruksinntekt for gårdbrukerne med positiv jordbruksinntekt, altså for dem som gikk med overskudd, var 196 000 kroner.

Økte inntekter for kornprodusentene

I 2008 var kornavlingene over det normale. For gårdbrukere med driftsformen kornproduksjon økte jordbruksinntekta med 23 prosent til 84 000 kroner fra 2007 til 2008. Bare 10 prosent av gårdbrukerne med kornproduksjon hadde jordbruk som hovedinntektskilde i 2008, og for denne gruppen var gjennomsnittlig jordbruksinntekt 351 000 kroner. Inntektsøkningen i kornproduksjonen gjenspeiles også i økt gjennomsnitt for alle gårdbrukere i fylkene Østfold, Akershus og Vestfold, der over halvparten av jordbruksbedriftene hadde denne driftsformen.

Lavest jordbruksinntekt i sauehold

For gårdbrukere med melkeproduksjon på storfe og gårdbrukere med svine-/fjørfehold økte inntektene mindre enn gjennomsnittet. I disse gruppene var det henholdsvis 69 og 56 prosent av gårdbrukerne som hadde jordbruk som hovedinntektskilde i 2008. Jordbruksinntekta for gårdbrukere med melkeproduksjon på storfe var i gjennomsnitt 242 000 kroner, mens den for dem som drev svine-/fjørfehold, var 339 000 kroner. Gårdbrukere med sauehold hadde lavest jordbruksinntekt i 2008, med 73 000 kroner. Inntekta fra sauehold økte likevel med 15 prosent fra året før.

En fjerdedel av gårdbrukerne uten positiv jordbruksinntekt

16 prosent av gårdbrukerne hadde underskudd i jordbruket i 2008. Gjennomsnittlig underskudd for disse var 80 000 kroner. Underskudd kan skyldes liten produksjon eller at gårdbrukeren var i en oppstarts- eller utvidingsfase av virksomheten.

3 800 gårdbrukere, det vil si 8 prosent, var uten næringsinntekt fra jordbruk i 2008. Men 1 400 av disse hadde ektefelle/partner med jordbruksinntekt. De 2 400 jordbruksbedriftene der verken bruker eller ektefelle/partner hadde jordbruksinntekt, antas å ha hatt hobbypreget jordbruksdrift som ikke oppfylte skattemyndighetenes krav til næringsvirksomhet.

Tabeller:

• Tabell 1 Næringsinntekt fra jordbruk for brukere, etter fylke, jordbruksareal i drift og brukers kjønn
• Tabell 2 Næringsinntekt fra jordbruk for brukere, etter driftsform. 2008
• Tabell 3 Gjennomsnittlige bruttoinntekter for brukere, etter fylke, jordbruksareal i drift og brukers kjønn. Kroner
• Tabell 4 Gjennomsnittlige bruttoinntekter for brukere, etter driftsform. 2008. Kroner
• Tabell 5 Brukere etter næringsinntekt fra jordbruk i prosent av bruttoinntekt, etter fylke, jordbruksareal i drift og brukers kjønn
• Tabell 6 Brukere etter næringsinntekt fra jordbruk i prosent av bruttoinntekt, etter driftsform. 2008
• Tabell 7 Gjennomsnitllig næringsinntekt fra jordbruk for brukere, etter driftsform og fylke. Kroner