Gårdbrukernes inntekter og gjeld, 2009

Jordbruksbedriftene varierer mye i størrelse og produksjon. Her inngår alt fra hobbypreget produksjon til bedrifter med millionomsetning. Dette er den viktigste årsaken til variasjonen i næringsinntekt fra jordbruk for ulike brukstyper. Fra 2008 til 2009 ble gjennomsnittlig jordbruksinntekt for alle gårdbrukere redusert fra 147 000 kroner til 136 000 kroner. Gjennomsnittlig jordbruksinntekt for de om lag 32 000 gårdbrukerne med positiv jordbruksinntekt (overskudd) var 190 000 kroner i 2009. Jordbruksinntekta utgjorde 30 prosent av bruttoinntekta til gårdbrukerne.

Lave inntekter i kornproduksjonen

For gårdbrukere med driftsformen kornproduksjon ble jordbruksinntekta redusert med 27 prosent fra 2008 til 2009, til 62 000 kroner. Brukere med kornproduksjon hadde den laveste næringsinntekta i 2009. Hele 43 prosent var uten positiv næringsinntekt fra jordbruk, mot 30 prosent året før. Bare 9 prosent av gårdbrukerne med kornproduksjon hadde jordbruk som hovedinntektskilde i 2009. Inntektsreduksjonen skyldes blant annet små kornavlinger på Østlandet og sterk prisøkning på handelsgjødsel.

Svin og fjørfe ga høyest jordbruksinntekt

Gårdbrukere med grovfôrbaserte produksjoner som mjølkeproduksjon og kjøttproduksjon på storfe og sau hadde omtrent samme gjennomsnittsinntekt i 2009 som i 2008. Mjølkeprodusentene hadde en næringsinntekt fra jordbruk på i gjennomsnitt 240 000 kroner, mens brukere med sau hadde 74 000 kroner. Jordbruksinntekta ble redusert med 41 000 kr fra 2008 til 2009 for gårdbrukere med driftsformen svin og fjørfe, men med et gjennomsnitt på 298 000 kroner i 2009 var dette fortsatt driftsformen som hadde høyest jordbruksinntekt.

Gårdbrukerne i fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Finnmark var de eneste som samlet sett ikke hadde reduksjon i gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruk fra 2008 til 2009. Gårdbrukerne i fylkene Akershus, Østfold og Vestfold der kornproduksjon er en viktig driftsform, hadde størst reduksjon i jordbruksinntekta med henholdsvis 26, 20 og 19 prosent.

28 prosent av gårdbrukerne uten positiv jordbruksinntekt

9 300 gårdbrukere (21 prosent) hadde underskudd i jordbruket i 2009. Gjennomsnittlig underskudd for disse var 89 000 kroner. Underskudd kan skyldes liten produksjon, prisendringer eller at gårdbrukeren var i en oppstarts- eller utvidingsfase av virksomheten.

3 200 gårdbrukere (7 prosent) var uten næringsinntekt fra jordbruk i 2009, men 1 300 av disse hadde ektefelle/partner med jordbruksinntekt. De 1 900 jordbruksbedriftene der verken bruker eller ektefelle/partner hadde jordbruksinntekt, antas å ha hatt hobbypreget jordbruksdrift som ikke oppfylte skattemyndighetenes krav til næringsvirksomhet.

Tabeller:

• Tabell 1 Næringsinntekt fra jordbruk for brukere, etter fylke, jordbruksareal i drift og brukers kjønn
• Tabell 2 Næringsinntekt fra jordbruk for brukere, etter driftsform. 2009
• Tabell 3 Gjennomsnittlige inntekter for brukere, etter fylke, jordbruksareal i drift og brukers kjønn. Kroner
• Tabell 4 Gjennomsnittlige inntekter for brukere, etter driftsform. 2009. Kroner
• Tabell 5 Brukere etter næringsinntekt fra jordbruk i prosent av bruttoinntekt, etter fylke, jordbruksareal i drift og brukers kjønn
• Tabell 6 Brukere etter næringsinntekt fra jordbruk i prosent av bruttoinntekt, etter driftsform. 2009
• Tabell 7 Gjennomsnitllig næringsinntekt fra jordbruk for brukere, etter driftsform og fylke. Kroner