Landbruksteljing, 2010

Hagebruksproduksjonen i Noreg står for rundt 15 prosent av produksjonsinntektene i norsk landbruk, medan arealet utgjer litt over 1 prosent av alt areal i drift. Hagebruksundersøkinga vart gjennomført saman med Landbruksteljing 2010.

Auke i grønsaksarealet

Arealet av grønsaker på friland har auka gjennom heile 2000-talet, og er no 71 500 dekar. Dette er 13 000 dekar meir enn i 1999. Areal av frukt har gått tilbake med 20 prosent, medan arealet av bær og veksthus viser små endringar.

Talet på bedrifter viser ei anna utvikling etter 1999. No er det i alt 3 000 bedrifter, ein nedgang på 40 prosent. Talet på bærdyrkarar har blitt halvert, veksthusprodusentar og fruktdyrkarar har blitt redusert med vel ein tredel, medan 4 av 10 produsentar av frilandsgrønsaker har gitt seg etter 1999.

Størst grønsaksareal i Vestfold

Ein firedel, 19 000 dekar, av landets grønsaksareal ligg i Vestfold. Buskerud er nummer to med kring 11 000 dekar¹. I Hordaland finn ein 8 000 av landets 22 000 dekar med frukttre. Dette gjer Hordaland til meir enn dobbelt så stort som nummer to, Sogn og Fjordane, som har 3 500 dekar. Rogaland har mest veksthusareal, og ein tredel av eit totalareal på 2 000 dekar ligg her. Nummer to på lista er Buskerud, med 250 dekar veksthus.

Produksjon av blomster i veksthus blir stadig meir viktig, og målt i timeverk står blomsterproduksjonen for nesten to tredelar av arbeidsinnsatsen i veksthusa.

Utanlandsk arbeidskraft viktig

Utanlandsk arbeidskraft blir stadig meir viktig. I 1999, då SSB for første gong kartla bruken av utanlandsk arbeidskraft i hagebruket, stod utlendingane for 18 prosent av arbeidsinnsatsen. I 2009/2010 utførte denne gruppa av arbeidarar 2 200 årsverk, eller litt over 40 prosent¹ av den samla arbeidsinnsatsen. Utanlandsk arbeidskraft står for over halvparten av arbeidsinnsatsen i produksjon av grønsaker. 55 prosent av timeverka brukt til produksjon av grønsaker i veksthus, og 62 prosent av frilandsproduksjonen vert utført av utlendingar. Utanlandsk arbeidskraft i frukt- og bærproduksjon utfører mest arbeid, med 1 300 årsverk. Det svarer til litt mindre enn halvparten av den samla innsatsen i frukt- og bærdyrking.

Tabeller:

• Tabell 1 Bedrifter med ulike greiner av hagebruk, etter fylke. 1979, 1989, 1999 og 2010
• Tabell 2 Hagebruksareal i alt, areal med grønsaker på friland, frukttre, bær, veksthus og planteskule, etter fylke. 1979, 1989, 1999 og 2010. Dekar
• Tabell 3 Arbeidsinnsats i hagebruk, og arbeidsinnsats utført av utanlandsk arbeidskraft, etter ulike greiner av hagebruk og fylke. 19982
• Tabell 4 Arbeidsinnsats i hagebruk i alt og i ulike greiner av hagebruket utført av utanlandsk arbeidskraft, etter fylke. 1998/99 og 2009/10. Prosent
• Tabell 5 Bedrifter og areal av grønsaker på friland, etter storleiken på grønsakarealet og fylke. 1979, 1989, 1999 og 2010
• Tabell 6 Bedrifter med frukt, etter fruktart, fylke og fruktareal. 1979, 1989, 1999 og 2010
• Tabell 7 Areal med frukt, etter art, fylke og areal. 1979, 1989, 1999 og 2010. Dekar
• Tabell 8 Bedrifter og areal med frukt, etter storleiken på fruktarealet og fylke. 1979, 1989, 1999 og 2010
• Tabell 9 Bedrifter med bær på friland, etter art og fylke. 1979, 1989, 1999 og 2010
• Tabell 10 Areal med bær på friland, etter art og fylke. 1979, 1989, 1999 og 2010. Dekar
• Tabell 11 Bedrifter med veksthus og veksthusareal, etter storleiken på veksthusarealet og fylke. 1979, 1989, 1999 og 2010