Eldre har svakere sosiale nettverk

Levekårsundersøkelsen 2017 har kartlagt befolkningens sosiale nettverk og tillit til andre. Den norske befolkningen har i gjennomsnitt gode sosiale nettverk. Over 90 prosent har noen de kan spørre om hjelp til frakt av større gjenstander, om råd ved en alvorlig konflikt og om et mindre lån for å dekke en uforutsett utgift. Til hjelp med vedlikehold av bolig, med pc/datamaskin og råd angående helseproblemer eller sykdom er det også over 85 prosent som svarer at de har noen de kan spørre.

Det er færre som har noen de kan spørre om råd for å finne frem i offentlig byråkrati, men aller minst er andelen som har noen de kan spørre om hjelp til problemer med bilen (72 prosent).

Undersøkelsen har også kartlagt befolkningens deltakelse og medlemskap i organisasjoner, religiøse tilhørighet, fagforeningsmedlemskap og politisk deltakelse. I en annen undersøkelse kartlegger SSB også sosial kontakt i befolkningen. For eksempel om man bor sammen med noen og hyppigheten av kontakt med familie og venner.

Mindre grad av sosialt nettverk blant eldre

Andelen som har noen de kan spørre om hjelp og råd, er mindre i eldre aldersgrupper sammenliknet med yngre. Selv om andelen er mindre, er det likevel slik at jevnt over 80 prosent av befolkningen over 66 år svarer at de har noen de kan spørre om råd eller hjelp.

Størst forskjell mellom den yngste og den eldste aldersgruppen er det på spørsmålene om man har noen å spørre om hjelp til problemer med bilen, råd angående helseproblemer eller sykdom og hjelp til problemer med pc/datamaskin.

Blant personer 16–24 år er det over 90 prosent som har svart at de har noen de kan spørre om hjelp og råd på alle spørsmålene. For eksempel er andelen blant 16–24 åringer som har noen de kan spørre om et mindre lån for å dekke en uforutsett utgift, på hele 97 prosent. Tilsvarende for dem som er 67 år og over, er 82 prosent. Mange 16–24-åringer bor hjemme hos foreldrene, noe som trekker opp snittet for hele aldersgruppen, men andelene er store også blant 16–24-åringer som har flyttet hjemmefra.

Yrkesaktive og studenter har oftere noen å spørre om hjelp og råd enn pensjonister, arbeidsledige og uføre. For et lån til å dekke en uforutsett utgift har for eksempel 94 prosent av yrkesaktive og 96 prosent av studenter noen de kan spørre, mens tilsvarende er 80 prosent blant uføre og 82 prosent blant pensjonister og arbeidsledige.

Flere kvinner har noen å spørre om hjelp og råd

Kvinner og høyt utdannede har i større grad enn menn og lavere utdannede noen de kan spørre om hjelp eller råd. Forskjellen mellom kvinner og menn er størst når det gjelder å ha noen som kan gi råd for å finne frem i offentlig byråkrati. For å finne frem i offentlig byråkrati har nesten ni av ti kvinner noen de kan spørre, mens det tilsvarende er under åtte av ti menn.

Høyt utdannede har også noe sterkere sosiale nettverk enn personer med lavere utdanning. Forskjellen er spesielt stor når det gjelder andelen som har noen de kan spørre om råd angående helse og sykdom. På ett spørsmål er det en større andel blant lavt utdannede enn blant høyt utdannede som har noen de kan spørre – og det er om hjelp til problemer med bilen.

Å leve alene påvirker det sosiale nettverket

Enslige har svakere sosiale nettverk sammenliknet med de som lever i parforhold, med og uten barn. Å bo alene har større betydning for det sosiale nettverket jo eldre man blir. Blant enslige er det 16–24-åringer som har sterkest sosialt nettverk, men også disse har litt svakere nettverk enn de på samme alder som bor hjemme.

Sammenlikner vi personer i ulike familiefaser, er det blant enslige 67 år og eldre at andelen som har noen de kan spørre om hjelp og råd er minst, men andelene er også mindre blant enslige 45-66 år.

Stabilt høy tillit til andre

I tillegg til å kartlegge befolkningens sosiale nettverk, har SSB også kartlagt i hvilken grad man har tillit til andre mennesker også kartlagt i hvilken grad man har tillit til andre mennesker (se faktaboks).

Sammenliknet med andre europeiske land og tilsvarende tall fra 2014 er den mellommenneskelige tilliten i Norge stabilt høy. Gjennomsnittlig skår på spørsmålet om folk flest er til å stole på (10) eller om en ikke kan være for forsiktig (0) er 7,2 for hele befolkningen. På spørsmålet om du tror at folk flest vil behandle deg rettferdig (10) eller om de vil utnytte deg (0) er gjennomsnittlig skår for hele befolkningen 7,5.

Yngre mindre tillitsfulle enn eldre

På spørsmål om folk flest er til å stole på er det de yngste (16–24 år) som har lavest gjennomsnittsskår sammenliknet med de andre aldersgruppene. Skåren er høyest blant personer som er 67 år og over. På spørsmål om folk flest vil behandle deg rettferdig er gjennomsnittskåren også lavere i yngre aldersgrupper enn eldre. På dette spørsmålet er skåren imidlertid nesten lik for de to yngste aldersgruppene, mens den er større for 45–66-åringer og størst blant dem som er 67 år og over.

Kvinner har litt større tillit til andre enn det menn har, men forskjellen er liten. Enslige opplever i mindre grad enn personer i parforhold at folk flest er til å stole på, men dette gjelder i mindre grad enslige eldre enn enslige yngre. Sammenliknet med arbeidsledige, uføre, studenter og hjemmearbeidende er det en høyere gjennomsnittsskår blant pensjonister og yrkesaktive på spørsmålet om folk flest er til å stole på.

Tilliten øker med utdanningsnivå

Høyt utdannede har større tillit til andre mennesker enn lavere utdannede, og gjennomsnittsskåren stiger med utdanningsnivå. Spesielt stor forskjell mellom lavt og høyt utdannede er det på spørsmålet om folk flest er til å stole på. Gjennomsnittsskåren for personer med grunnskoleutdanning er 6,7, mens tilsvarende for dem med høyere utdanning over fire år er hele 7,9.