Hva forteller statistikkene om religion, tro og livssyn i Norge?

Siden 2005 har antallet medlemmer i tros- og livssynssamfunn omfattet av statstilskudd økt med drøyt 100 000 medlemmer, som utgjør en vekst på nær 27 prosent i disse syv årene. Veksten i medlemmer var litt høyere fra 2010 til 2011 enn den var året før.

Noen nye trossamfunn kommer til i statistikken hvert år, mens andre som har vært med tidligere, ikke alltid er representert ( SSB 2011a ). Tabell 1 og figur 1 viser utviklingen i medlemstall i tros- og livssyn fra 2005 til 2011, ut fra tall som ble publisert i 2011.

De kristne trossamfunnene utenfor Den norske kirke hadde 266 800 medlemmer i 2011, eller over halvparten av alle medlemmene i tros- og livssynssamfunn som får statstilskudd. De kristne trossamfunnene hadde også størst vekst i antall medlemmer siste året, en vekst på 21 100, eller om lag 9 prosent økning. De største kristne trossamfunnene eller trosretningene er Den romersk-katolske kirke, med nær 83 000 medlemmer, og menigheter innenfor pinsebevegelsen, med om lag 39 600 medlemmer. Antall medlemmer i Den romersk-katolske kirke økte med 16 000, eller 24 prosent siste året, trolig som følge av stor arbeidsinnvandring fra Polen. Pinsemenigheter hadde en svak nedgang i antall medlemmer siste året.

De samfunnene som kalles livssynssamfunn, utgjorde 17 prosent av medlemmene i tros- og livssynssamfunn i 2011. Human-Etisk Forbund har 99 prosent av alle medlemmene i livssynssamfunn, med sine 83 100 medlemmer. Totalt hadde livssynssamfunnene en stigning i antall medlemmer, med 1,9 prosent, eller 1 600 medlemmer, det siste året.

Islam størst blant «andre ikke kristne»

Per 1. januar 2011 var 22 prosent av alle medlemmer i tros- og livssynssamfunn - eller 106 700 personer - medlemmer i islamske trossamfunn. Buddhisme utgjør 3 prosent, mens hinduisme og sikhisme utgjør respektive 1,2 og 0,6 prosent per 1. januar 2011. Dette er om lag samme andel som tidligere år. Trossamfunn som hører til hinduisme, hadde størst prosentvis økning siste året, om lag 13 prosent, og de har til sammen 5 900 medlemmer. Islamske samfunn hadde en økning på 7 800 medlemmer. Siden 2005 har islamske samfunn vokst med over 30 000 medlemmer.

Størst økning i Oslo

Oslo er fylket der flest står i et tros- eller livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. I hovedstaden er 118 000, eller 20 prosent, av folkemengden medlemmer i et tros- eller livssynssamfunn, og om lag en fjerdedel av alle medlemmene i tros- og livssynssamfunn er bosatt her. Blant dem som bor i Oslo, har de islamske samfunnene nærmere 48 000 medlemmer. Kristne trossamfunn har om lag 44 100 medlemmer. Oslo hadde den største veksten i antallet medlemmer fra 1. januar 2010, med 8 900, eller 8,2 prosent. De kristne samfunnene hadde størst vekst i Akershus, med om lag 4 400 medlemmer. 36,5 prosent av alle medlemmene i tros- og livssynssamfunn bor i Oslo og Akershus.

Antall gudstjenester og deltakere går ned

Kirkestatistikk publisert i 2011 viser at det ble avholdt 65 700 gudstjenester i 2010, 1 150 færre enn året før. Det var over 6,1 millioner besøk på disse gudstjenestene, om lag 123 000 færre enn i 2009. De siste årene har tallet på deltakere falt. I gjennomsnitt deltok 93 personer i hver gudstjeneste i fjor, samme som året før. Det ble avholdt 1 000 færre gudstjenester utenom søn- og helligdager, og både på gudstjenester på søn- og helligdager og på andre gudstjenester gikk totalt deltakertall tilbake i fjor. 20 prosent av dem som deltok, var på gudstjeneste utenom søn- og helligdag.

Færre dåp, flere konfirmasjoner

Dåp og konfirmasjon viser samme utvikling som årene før, færre antall døpte og flere konfirmerte i Den norske kirke. I 2010 ble nær 41 100 døpt, vel 800 færre enn året før. Andelen døpte i forhold til antall fødte var på 67 prosent, mens andelen var 68 prosent i 2009. Noe av forklaringen på nedgangen kan være at en større andel av foreldrene ikke er medlemmer i Den norske kirke. Spesielt gjelder dette for Oslo, der om lag en femtedel av befolkningen er medlem av annet tros- eller livssynssamfunn.

Nær 42 000 ble konfirmert i Den norske kirke i 2010, 100 flere enn året før. Andelen 15-åringer som ble konfirmert i kirken, falt likevel med 0,6 prosentpoeng, på grunn av at det var totalt flere 15-åringer i 2010 enn i 2009.

Av i alt 23 600 ekteskap inngått i 2010 giftet 9 550 par seg i kirken. Siden 2005, bortsett fra i 2006, har tallet på kirkelige vielser vært over 10 000 i året. Nedgangen i kirkelige vielser avspeiler en svak nedgang i det totale tallet på giftermål (se tekstboks).

Nøkkeltallene for Den norske kirke viser også hvor mange gravferder som blir gjennomført hvert år. Det ble rapportert nær 38 300 kirkelige gravferder i 2010, om lag samme antall som året før. Dette svarer til rundt 92 prosent av dem som døde i 2010.

6 500 meldte seg ut

I alt 6 500 personer meldte seg ut av Den norske kirke, mens 1 100 meldte seg inn, i løpet av 2010. Det er en nedgang i antall utmeldelser på om lag 40 prosent fra året før. Antall innmeldte gikk ned med 700, eller 38 prosent (se tabell 2 og figur 2).

Ved årsskiftet 2010/2011 var 78 prosent av befolkningen medlem av Den norske kirke. Andelen har sunket fra nesten 85 prosent i 2006. Noe av årsaken kan være medias oppmerksomhet rundt medlemsregisteret. Utmeldelsene i 2009 kan også sees i sammenheng med Kirkevalget 2009 da alle som var i registeret, fikk tilsendt valgkort. En annen årsak til at andelen faller, er at befolkningen øker, mens sammensetningen ikke er like homogen som i tidligere tider, blant annet som følge av innvandring ( SSB 2011d ).

Regnskap fra kirkelige fellesråd og kommuner

Regnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd blir publisert årlig og på nasjonalt nivå i Kyrkjelege fellesråd, rekneskapsstatistikk . Totaltallene for regnskap fra fellesrådene inngår i nasjonalregnskapet.

For kirkelig fellesråd viser regnskapene driftsinntekter på i alt 3 634 millioner kroner i 2010. Driftsutgiftene var 3 495 millioner kroner, en vekst i utgiftene på 166 millioner kroner. Brutto driftsresultat for de kirkelige fellesrådene i 2010 var på 139 millioner kroner. For ytterligere detaljer om denne statistikken, se SSB 2011e .

KOSTRA-tallene fra kommunene i 2010 viser for eksempel at netto driftsutgifter til Den norske kirke var på 2 094 millioner kroner, som svarer til 1,1 prosent av totale netto driftsutgifter i kommunene. Netto utgifter til kirkegårder, gravlunder og krematorium utgjorde 230 millioner kroner (se tabell 3).

De statlige utgiftene til Den norske kirke i 2010 (Prop. 1 S, (2011-2012) FAD) utgjorde 1 525 millioner kroner.

                        Kilde: Historiske publikasjoner (1954): Folketellingen 1. desember 1950, Statistisk sentralbyrå.

Folketellingene - med og uten spørsmål om tro

Statistisk sentralbyrå (SSB) har gitt ut statistikk over medlemmer i trossamfunn siden 1876. Til og med 1960 baserte opplysningene om trosretning seg på folketellingene, gjennomført hvert tiende år etter 1900. 1 806 244 av den hjemmehørende befolkningen i Norge tilhørte statskirken, og 7 180 eller 0,4 prosent av befolkningen stod utenfor ifølge tall for 1875, se figur 4. Om lag hundre år senere, i 1960, stod 3,7 prosent (134 551 personer) av de hjemmehørende utenfor statskirken. Går vi enda 50 år frem i tid, vil vi se at dette bildet har endret seg ytterligere.

Folketellingen i 1970 ble et veiskille for opplysninger om tro og religion. Fra da av ble det ikke lenger stilt spørsmål om trostilhørighet, men folketellingen i både 1970 og 1980 stilte spørsmålet om en tilhørte statskirken (Den norske kirke) eller «trossamfunn utenfor». Asle Rolland ( Rolland, Asle (2011) : Statistikk om religion, tro og livssyn - en behovsanalyse, Notater 7/2011, Statistisk sentralbyrå), redegjør detaljert for dette skiftet. Fra 1990 var slike spørsmål helt fraværende, persondelen i folketellingene ble fra da av registerbasert (se tekstboks for forklaring).

Begrunnelsen for at spørsmålet ble tatt ut av folketellingene, var at trossamfunnstilhørighet ble ansett for å være et sensitivt kjennetegn. Muligheten til å følge utviklingen/endringene i samfunnet på dette området ble dermed borte. Personvernet ble viktig for myndighetene.

Statstilskudd som grunnlag for medlemstall

Statistisk sentralbyrå er en uavhengig institusjon. En av SSBs viktigste samfunnsroller har vært å speile samfunnet på bakgrunn av tilgjengelige data. Selv om muligheten til å hente statistikk over tros- og religionstilhørighet fra folketellingene ble borte, fantes det andre administrative systemer som SSB i henhold til statistikkloven § 2.2 kunne bruke på dette området. I 1969 ble lov om trudomssamfunn og ymist anna vedtatt. Trossamfunn fikk rett til å søke om statstilskudd. I 1981 ga lov om tilskott til livssynssamfunn samme rett.

Etter den siste folketellingen med detaljerte spørsmål om tro (1960) er det de statlige støtteordningene til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke som danner grunnlaget for at det i det hele tatt er mulig å gi statistikk om tro og livssyn utenfor Den norske kirke.

Eget søknadsskjema ble utviklet i 1972. Disse søknadsskjemaene dannet grunnlaget for statistikken frem til 2005. Søknadsskjema ble revidert i 2005 i samarbeid mellom Kulturdepartementet, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og SSB. Samfunnet vårt endret seg etter hvert, befolkningen ble mer sammensatt, og Norge ble mer flerreligiøs og flerkulturell. Dette førte til behov for ny og bedre kunnskap om tro og religion.

Utover på 2000-tallet økte oppmerksomheten rundt den statlige tilskuddsordningen. Media stilte spørsmålstegn ved medlemstallene. Samtidig forstod forvalterne (Kirkerådet) at medlemsregisteret til Den norske kirke (satt i drift i 1999) kanskje ikke hadde den ønskede kvaliteten. Medlemstallet i Den norske kirke danner til enhver tid grunnlaget for fastsettelse av tilskuddsbeløpet per medlem i tros- og livssynssamfunn, og Kulturdepartementet redegjør hvert år for hvordan satsene fastsettes.

Støtten fordoblet siden 2005

Kulturdepartementet forvalter den statlige tilskuddsordningen til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. De statlige bevilgningene til dette formålet ( SSB 2012 ) var 185 millioner kroner i 2010. Siden 2005 representerer dette en økning på drøyt 50 prosent. Ifølge KOSTRA-tallene utgjorde kommunenes netto driftsutgifter til «andre religiøse formål», tilskudd til tros- og livssynssamfunn, 210 millioner kroner i 2010 (se tabell 4). Det er per dags dato ikke kjent for SSB om det finnes tilgjengelige data for regnskapsopplysninger for tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke.

Bedre kontroll fra 2005 - tall fra Brønnøysund

Da medlemstallene som grunnlag for tilskuddsordningen kom i søkelyset, hadde ikke myndighetene kontrollmuligheter for om noen stod registrert i flere samfunn, om medlemmer var døde, utflyttet og så videre. I 2005 opprettet derfor Kulturdepartementet et nytt system for tilsyn med tilskuddsberettigede medlemmer. Alle samfunn måtte levere lister over medlemmene med personnummer til fylkesmennene. Brønnøysundregistrene (BR) fikk oppgaven med dublettsjekk og tilbakemelding til fylkesmennene om hvor mange innenfor et samfunn som ikke var unike medlemmer. Fra og med 2006 utføres dublettsjekk mot andre trossamfunn utenfor Den norske kirke og mot kirkens medlemsopplysninger. Det blir også utført kontroll mot Det sentrale folkeregister (DSF).

Statistikken over medlemmer i tros- og livssynssamfunn oppgir i dag kun antall medlemmer det blir gitt statsstøtte for. Datagrunnlaget er altså søknadsskjemaene fra det enkelte samfunn med totalt antall medlemmer, og har således hele tiden gitt en ren summarisk statistikk. Fra 1972 til 2005 var datainnhentingen basert på kopi av skjemaene som trossamfunnene sendte til fylkesmennene. SSB mottok kopiene og registrerte tallene etter samfunnstype.

SSB har siden 2005 mottatt data fra Brønnøysundregistrene (BR) med totalt tall over medlemmer per samfunn. SSB regner kvaliteten som betydelig bedret, da BR har foretatt dublettsjekken før SSB mottar data. Denne nye prosedyren førte til nye rutiner i SSBs produksjon av statistikk over medlemmer i tros- og livssynssamfunn.

Organisasjonsnummer og navn

Ved overgangen til nytt datagrunnlag fra 2005 var enheten i statistikken fremdeles trossamfunn. Ved innføring av nytt system ble det også krevd at alle samfunn som søkte støtte, skulle oppgi organisasjonsnummer. Det ble en betydelig forbedring, da identifikasjonsnøkkelen nå er organisasjonsnummer og ikke navn på samfunn som tidligere. Det er mindre/ingen sannsynlighet for dubletter, både for samfunn og for antall medlemmer.

Ikke med i statistikken

Når et trossamfunn ikke søker om tilskudd det enkelte år, eller leverer søknaden for sent, oppstår det som i statistikken heter frafall . Frafall kan også være når søknaden fra et samfunn blir avslått, eller når antallet det er søkt for, ikke blir godkjent.

Statistikken kan også være beheftet med det som kalles feilkilder , det vil si de tros- og livssynssamfunn som ikke søker om tilskudd. Vi vet ikke så mye om dem, bortsett fra ett samfunn (Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, se Statistisk sentralbyrå, Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja , «Om statistikken»). Vi har heller ikke kunnskap om personer som bekjenner seg til en tro, og som ikke er med i noe trossamfunn. Også antall personer som stiller seg åpen eller er likegyldig til religion, er ukjent, men det kan anslås at om lag en halv million ikke er med i noen religiøs organisasjon eller livssynsorganisasjon.

Statistikk av beskjedent omfang

Statistikken over medlemmer i tros- og livssynssamfunn er en relativt begrenset statistikk, delvis på grunn av begrenset datagrunnlag, delvis på grunn av at datamaterialet blir definert som sensitive/private opplysninger ifølge personopplysningsloven. Statistikken over medlemskap i de ulike religionene vi har opplysninger om, og oversikt over noen av de kristne trossamfunnene, blir kun publisert på landsnivå. Det blir også gitt en tabell fordelt på fylke, men denne tabellen blir kun publisert for religioner med stort nok antall observasjoner (minimum tre medlemmer), som dermed ikke er mulig å etterspore.

Det er en betydelig interesse fra publikum, presse og andre for statistikk om religion og trostilhørighet. SSB kjenner ikke til at det eksisterer datagrunnlag for å kunne si noe om aktivitet og handlinger i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Gjennom SSBs utvalgsundersøkelser om levekår får vi noe kunnskap om befolkningens holdninger og aktiviteter i utøvelse av tro og religion.

Veien videre - utvikling av statistikken

SSB ser det som en mulighet at statistikk over religion, tro og livssyn gradvis kan utvides på grunnlag av datakilder i og utenfor SSB. Foreløpig kommer SSB til å gi ut løpende statistikk etter samme nivå som i dag, gitt at datagrunnlaget er tilsvarende dagens. Veien videre, eventuelt mer statistikk, vil blant annet være avhengig av samfunnets behov og samfunnsdebatten for øvrig.

I de siste årene er det gjort en betydelig forbedring av medlemsregisteret i Den norske kirke. Forbedringen eller oppryddingen kan sees i sammenheng med dublettsjekken/kontrollen nevnt tidligere. SSB ser som en mulighet at dette registeret kan tas i bruk for demografiske analyser: medlemmer i Den norske kirke i aldersgrupper, sammen med andre bakgrunnsvariabler, som for eksempel kjønn, utdanning og så videre. Slike analyser kan gjøres på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå samt på soknenivå. Den norske kirke ved Kirkerådet etterspør demografiske data på soknenivå.

Når det gjelder tros- og livssynssamfunn, kan også statistikken utvikles. I og med at KOSTRA publiserer kommunenes utgifter til tros- og livssynssamfunn, kan en tenke seg at totalt antall medlemmer i tros- og livssynssamfunn, ikke fordelt på trosretning, men per kommune, kan knyttes til denne KOSTRA-funksjonen.

Innvandring og innvandrere

I dagens mangfoldige samfunn har tros- og religionsbildet forandret seg mye. De siste årene har vi hatt nettoinnvandring til Norge ( SSB 2011d ). SSB har med visse tidsmessige mellomrom foretatt befolkningsfremskrivinger med ulike premisser lagt til grunn. Fremskrivinger som går på bestemte befolkningsgrupper, etnisitet eller religion, er vanskelig, blant annet fordi slike opplysninger ikke finnes. Daugstad og Østby (2009) redegjør i sin artikkel i Samfunnsspeilet 3/2009 for hvorvidt det er en sammenheng eller ikke mellom økt innvandring og tilslutning til andre tros- og livssynssamfunn.

Økende behov for tall

Interessen for og behovet for kunnskap om religion og religionstilhørighet har blitt større, både i Norge og ellers i verden. Spesielt media har satt søkelyset på utfordringene med befolkningens endrede trostilhørighet og sammensetning. Kunnskap om disse spørsmålene kan også ha politisk interesse.

SSB registrerer etterspørselen etter religionsrelatert statistikk gjennom hele året, men spesielt i etterkant av publisering av denne typen statistikk. Hvor mange som tror på Gud eller er religiøse, kan dagens statistikk ikke si noe om, men på nasjonalt nivå kan de ulike kirke- og religionsstatistikkene i flere sammenhenger belyse utviklings- og endringstendenser i samfunnet. Blant annet på denne bakgrunn vil SSB forsette å gi ut løpende statistikk på området. Med bakgrunn i dagens interesse for temaet, er det grunn til å tro at denne etterspørselen vil øke, og at de ubesvarte spørsmålene fortsatt vil stilles og søkes besvart.

Referanser

Daugstad Gunnlaug og Lars Østby (2009): Det flerkulturelle Norge: Et mangfold av tro og livssyn , Samfunnsspeilet 3/2009, Statistisk sentralbyrå.

Historiske publikasjoner (1954): Folketellingen 1. desember 1950. Sjuende hefte. Trossamfunn , NOS XI 153, Statistisk sentralbyrå.

Prop. 1 S (2011-2012): Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. ( http://www.regjeringen.no )

Rolland, Asle (2011): Statistikk om religion, tro og livssyn - en behovsanalyse , Notater 7/2011, Statistisk sentralbyrå.

SSB (2012): Kulturstatistikk 2010 , Statistiske analysar 127.

SSBa (6. desember 2011): « 10 prosent er medlem i trus- og livssynssamfunn ».

SSBb (20. juni 2011): « Flere til nattverd ».

SSBc (25. august 2011): « Færre gifta seg i 2010 ».

SSBd (2011): ( http://www.ssb.no/innvutv )

SSBe (22. juli 2011): « Brutto driftsresultat ned nesten 17 prosent ».

Soltvedt, Kjartan, red. (2004): Folketellinger gjennom 200 år , Sosiale og økonomske studier 109, Statistisk sentralbyrå.

Tabeller:

• Tabell 1 Medlemmer i tros- og livssyns­samfunn utenfor Den norske kirke, etter religion/livssyn. 1. januar. 2005-2011. Absolutte tall og endring i prosent
• Tabell 2 Den norske kirke. Nøkkeltall - medlemmer, og kirkelige handlinger. 2005-2010
• Tabell 3 Netto drifts- og investeringsutgifter for kommuner til Den norske kirke og kirkegårder, gravlunder, krematorium. 2009-2010
• Tabell 4 Netto drifts- og investerings­utgifter for kommuner til andre religiøse formål. 2006-2010